Hverdagsrasisme

Hvorfor er vi så skeptiske til mennesker som ikke kommer fra Norge eller et annet vestlig land? Hva er egentlig hverdagsrasisme? Og hvorfor har enkelte innvandrere vanskeligheter med å integreres i arbeidslivet?

Hva er rasisme? Det er et syn som inndeler og rangordner folkegrupper etter medfødte raseegenskaper. Rasismen tar ofte utgangspunkt i at folk av ens egen rase er mer verdifulle enn andre. Dagens rasismedebatt handler like mye om etnisitet og religion som om rase.

Hverdagsrasisme
Hverdagsrasisme handler om frykt, misforståelse og generalisering. Hvis for eksempel en person fra en etnisk gruppe utfører en kriminell handling er det lett å knytte hendelsen til hele gruppen. Det handler om vi "norske" og "dem", de som er annerledes. Hverdagsrasismen preges av forenklede bilder, vi tar stilling uten å vite noe på forhånd. Denne typen rasisme opptrer på arbeidsplasser, på skoler og i det offentlige rom. Når en høyt utdannet afrikaner ikke får en relevant jobb i Norge på grunn av hudfarge, er det et eksempel på hverdagsrasisme.

Rasismebegrepet blir ofte misforstått og misbrukt. Når en gammel dame klager på sterk matlukt fra sine pakistanske naboer, er ikke det rasisme. Enkelte vil også hevde at hendelsen i Sofienbergparken i Oslo, hvor Ali Farah ikke ble tatt med av ambulansepersonellet, ikke handlet om rasisme. Det var kanskje en misforståelse av situasjonen. Ambulansepersonellet hevdet de trodde han var ruset og ved full bevissthet. De har i ettertid hardnakket hevdet at de ikke hadde rasistiske motiver. Men sammen med mange andre saker i media har Sofienbergsaken satt søkelys på hverdagsrasismen i Norge.

Soknepresten på Oppdal
Joseph Moiba flytter fra et krigsherjet Sierra Leone med kone og fire småsøsken til Norge i 1999. I Sierra Leone arbeidet han som prest ved Metodistkirken, og Moiba ønsker å fortsette prestegjerningen i Norge.

Han vil lære seg norsk så fort som mulig. For å få fortgang i norskopplæringen begynner han på norsk grunnfag ved NTNU, han tar grunnfaget på halvparten av normert tid. Videre fullfører han en master i kristendom. Ved siden av studiene praktiserer han ulønnet i Lademoen menighet i Trondheim.

Nå venter neste steg, han vil ordineres til prest i den norske kirken. Men da begynner også problemene. Beskjeden fra kirken er at han først må bli cand.theol. Dette til tross for at han har sin presteutdanning fra hjemlandet. Han begynner på Universitetet i Oslo. I to år pendler han mellom Oslo og Trondheim. Hjemme i Trondheim har han  kone, datter, småsøsknene og jobb.

Ved det teologiske fakultet føler han seg ikke velkommen. En dag tar en av professorene Moiba til side, professoren uttaler at Den norske kirke ikke har plass til prester fra Afrika. Professoren truer også med å stryke ham på eksamen om han ikke gir opp studiene.

Joseph Moiba lar seg ikke stoppe, han fullfører studiene til tross for at den nevnte professoren gir ham dårligste karakter. Han begynner å jobbe som vikarprest i Den norske kirke.

I 2005 får Joseph Moiba fast stilling som prest, han flytter til Oppdal med familien. Han føler seg velkommen i Oppdal, og han opplever positive tilbakemeldinger fra menigheten. Men idyllen slår fort sprekker, også nå får han vite at enkelte ikke ønsker å bruke ham under begravelser. Han får vite at hudfargen er årsak til vegringen.

Det hele topper seg når en person angriper Moiba verbalt og fysisk på en bensinstasjon i Oppdal. Saken kommer ut i mediene.

I et intervju med Adressavisen den 09.10.2008 sier Moiba:
Norge har sendt misjonærer til Afrika i over 300 år. I Sierra Leone forkynner de ikke på det lokale språket, men på engelsk. Så blir det oversatt. Men hvordan er det andre veien, når afrikanere kommer hit?

Moiba uttalte også at han syntes Den norske kirke i ettertid har taklet saken godt. Han ønsker nå et sterkere fokus på rasisme i kirken.

Ikke de og oss, men vi
Den 2. juni 2008 skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre i Aftenposten: Målet er ikke å ha en ambassadør eller ti med pakistansk bakgrunn. Målet er å ha det, og at alle synes det er helt naturlig.

Det er på mange måter dette det handler om i de fleste saker som angår hverdagsrasisme. Skal problemene Moiba og andre møter få en løsning, må vi møtes som likeverdige individer, uten å henge oss opp i den enkeltes etniske tilhørighet.

Noe annet bemerkelsesverdig er det at, en som er utdannet innen medisin fra nesten hvilket som helst land i verden kan få bevilgning og jobbe som lege i Norge, men en teolog fra et U-land må ta utdanningen på nytt i Norge. Satt på spissen kan vi spørre om den åndelige behandlingen av innbyggerne i Norge er viktigere enn den rent fagmedisinske!

Kilder:
Adresseavisen 09.10.2008 Moibasaken
Aftenposten 03.10.2008 Moibasaken
Aftenposten 11.04.2008 Sofienbergsaken
Utenriksminister Jonas Gahr Støre "Ytringsfrihet og rasisme". Kronikk i Aftenposten 02.06.2008  www.regjeringen.no

 

Kilder

  • Afrikansk prest uønsket i norsk bygd
    Full størrelse

    Afrikansk prest uønsket i norsk bygd

  • Kun én av begravelsene soknepresten i Oppdal ble byttet ut fra, var i Oppdal.
    Full størrelse

    Kun én av begravelsene soknepresten i Oppdal ble byttet ut fra, var i Oppdal.

  • Soknepresten i Oppdal foreslår eget utvalg mot diskriminering i kirken.
    Full størrelse

    Soknepresten i Oppdal foreslår eget utvalg mot diskriminering i kirken.