38. breddegrad (Ingressbilde)

Hentet fra Wikipedia. Bildet tilhører Statsarkivet i USA.

Foto: National Archives and Records Administration, USA

(Trykk på bildet for full størrelse)

Den kalde krigen sprer seg

Hører til Kald krig

På 1950-tallet ble den kalde krigen global. Kriser og kriger som Koreakrigen, Vietnamkrigen og Cubakrisa, satte sitt preg på det internasjonale samfunnet under den kalde krigen. Flere av krisene var så alvorlige at folk fryktet utbruddet av en tredje verdenskrig. I denne artikkelen skal vi se på de tre eksemplene nevnt ovenfor.

Stedfortredende krig
Koreakrigen, som varte fra 1950 til 1953, var den første krisa som fant sted utenfor Europa under den kalde krigen. Krigen som i utgangspunktet var en borgerkrig mellom Nord- og Sør-Korea, hadde støtte hos henholdsvis Sovjetunionen og USA, og var det vi kan kalle en stedfortredende krig. USA og Sovjetunionen kriget ikke direkte med hverandre, men hadde en tredjepart som de støttet med penger, utstyr og personell i stedet.

Koreakrigen
Etter 2. verdenskrig vedtok de allierte at Korea, som hadde vært annektert av Japan, skulle bli en selvstendig nasjon, men landet ble først delt i to okkupasjonssoner. Den kunstige grensen ble opprettet ved 38. breddegrad. Området nord for grensen ble okkupert av Sovjetunionen, mens området i sør ble okkupert av USA. Begge okkupasjonsmaktene styrte gjennom lokale regjeringer i sine soner. I 1948 ble det avholdt valg, men kun i sør, da sovjeterne fryktet at lederen i nord, Kim Il Sung, ville tape et slikt valg. Syngman Rhee ble valgt til president i sørområdene. Etter at Sovjet og USA trakk ut sine styrker i 1949, ønsket begge lederne å samle landet, men de var uenige om hvilket politisk system som skulle være gjeldende. Dette førte til flere militære sammenstøt.  

I juni 1950 gikk nordkoreanerne over 38. breddegrad og angrep Sør-Korea med store styrker, og med støtte fra Stalin. USA svarte med å gi militær støtte til Sør-Korea. Også FN oppfordret medlemsland til å støtte sørkoreanerne, og etter flere måneder hvor sørkoreanerne var presset tilbake til et lite område, gikk amerikanerne til angrep blant annet med strategiske bombefly. I oktober krysset FN-styrken, ledet av general MacArthur, 38. breddegrad. Dette førte til at også det kommunistiske Kina gikk inn på nordkoreansk side. 

Koreakrigen varte til en avtale om våpenhvile ble underskrevet 27. juli 1953. Man regner med at mellom 2 og 3 millioner mennesker, både sivile og militære, omkom i løpet av den 3 år lange krigen. 

Vietnamkrigen
I 1955 ble Vietnam midlertidig delt i to under fredsforhandlingene etter frigjøringskampene mot den gamle kolonimakten Frankrike på slutten av 40-tallet og begynnelsen av 50-tallet. Nord-Vietnam var kommunistisk og ønsket å samle landet under kommunistisk styre, og på slutten av 50-tallet ble Sør-Vietnam invadert av Nord-Vietnam. På samme bakgrunn som under Koreakrigen, frykten for spredning av kommunismen, gikk USA inn med støtte på sørvietnamesisk side. Amerikanerne hadde en teori de kalte "dominoteorien", som gikk ut på at hvis et land falt for kommunismen, ville nabolandene rundt også komme under kommunistisk styre. 

USA satte inn store styrker med det mest moderne som fantes av våpen og utstyr. Et av de viktigste og meste grufulle våpnene som ble brukt under Vietnamkrigen, var bomber med napalm. Napalm er en brennende væske som klistrer seg fast til huden og brenner mennesker i hjel. Utover i krigen, som varte helt fram til 1975, fikk også nordvietnameserne støtte både økonomisk og militært fra Sovjetunionen. 

USA trakk seg tilbake etter en fredsavtale i 1973, men krigen fortsatte med forsterkede angrep fra Nord-Vietnam. 30. april 1975 kapitulerte sørvietnameserne. Det antas at det på sørvietnamesisk side, inkludert amerikanske styrker og andre allierte, døde ca. 285 000 soldater. På nordvietnamesisk side var det så mange som 1,7 millioner døde soldater. De sivile tapene var enda større og viser krigens brutalitet: Antatte tall er at nærmere 1,6 millioner mennesker i sør og 3 millioner mennesker i nord døde under den 16 år lange krigen. 

Cubakrisa
I løpet av 13 dager høsten 1962 fulgte hele verden med på en av de mest spente situasjonene i løpet av den kalde krigen. Mange var virkelig redde for en storkrig med bruk av atomvåpen.

Bakgrunnen for krisa var mangesidig. Cuba hadde i 1959 fått en ny leder, Fidel Castro, etter en krig som endte med at diktatoren Fulgencio Batista ble styrtet. Castro satte i gang med å gjøre om Cuba til den første sosialistiske stat på den vestlige halvkule og knyttet etter hvert sterke bånd til Sovjetunionen. Våren 1961 ble Grisebukta på Cuba invadert av eksilkubanere med støtte av USA. Denne invasjonen ble mislykket, og etter bare et par døgn hadde Castros hær slått tilbake. I februar 1962 igangsatte USA en økonomisk blokade av Cuba fordi Cuba hadde begynt å nasjonalisere industrien. 

Høsten 1962 bygget Sovjetunionen opp en rakettbase på Cuba med den hensikt å plassere atomraketter der. Cuba ligger midt i det som gjerne blir omtalt som "USAs bakgård". At Sovjetunionen nå hadde raketter som kunne nå USA i løpet av få timer, gjorde trusselen mye mer reell. Tidligere ville USA hatt tid til å svare på et angrep fra Sovjet. Dette på grunn av de store avstandene. Etter at amerikanerne den 16. oktober hadde fått bevis på at mellomdistanseraketter var under utplassering på Cuba, vedtok president John F. Kennedy å omdefinere blokaden til å være en streng karantene, for å hindre militært utstyr på vei til Cuba med sovjetiske skip. Denne beslutningen kom 22. oktober og var imot alle de militære lederne i USA som ønsket fullt luftangrep eller væpnet invasjon.

I internasjonal politikk er likevel en blokade sett som en krigserklæring. Blokaden av Cuba ble fysisk kontrollert av den amerikanske marinen i havet utenfor Cuba. Hvis sovjetiske skip valgte å bryte blokadegrensen ville amerikanerne være i sin rett til å angripe skipene. I løpet av hele perioden, som til sammen varte 13 dager i oktober, foregikk det hemmelige forhandliger mellom representanter fra USAs og Sovjets regjeringer. Amerikanerne trodde de hadde nådd igjennom til Sovjetunionen, at ingen ønsket en krig ut av dette, men selv to dager etter at Kennedy kom med uttalelsen om karantenen, fortsatte sovjetiske skip sin kurs mot Cuba. Var dette en krigserklæring, eller hadde ikke skipene fått beskjed om å snu? Hvor spent situasjonen var, kan du lese i artiklene vi har funnet fram fra Adressa fra disse dagene. 

Skipene snudde i tide, og fredag 26. oktober kom det beskjed fra sovjetlederen Krustsjov som lovet å fjerne rakettene på Cuba. Til gjengjeld måtte USA love å ikke angripe Cuba, samt trekke tilbake raketter fra Tyrkia. På bakgrunn av Cubakrisa ble det opprettet en direkte telefonlinje mellom Moskva og Washington.

Kilder:
* Norsk Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Koreakrigen og http://no.wikipedia.org/wiki/Cubakrisa
* Engelsk Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Korean_War
* R.R. Palmer & J. Colton (1995): A History of the Modern World (8th edition), s. 879-883
* Erik Lund & Eivind Indresøvde (1999): Historie 10. Samfunnsfag for ungdomsskolen, s. 36-41
* Cuba-krisen på Paxlex: http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/c/c06.html   

Kilder