Brudepar 1947 (Ingressbilde)

Foto: Schrøder

(Trykk på bildet for full størrelse)

Samboer eller eneboer

Hører til Samliv

I Norge ved begynnelsen av 2000-tallet levde hver tredje eller fjerde kvinne i aldersgruppen 20-29 år i samboerforhold, og ikke i ekteskap. Tidligere godtok ikke kirken at man bodde sammen uten å være gift. Mellom 1842 og 1972 var det forbudt ved lov å leve i samboerskap. Men det er ikke bare samlivsformene som har endret seg, men også om vi velger å leve sammen eller alene.

Kjernefamilien defineres som en familie som består av mor, far og ugifte hjemmeværende barn. Mange forbinder kjernefamilien med det normale. Men det er ofte ikke så enkelt. Flere foreldre velger å skille lag, og barna bor hos bare en av foreldrene om gangen. Foreldrene blir aleneforsørgere og lever i en familie som består av en forelder og ett eller flere barn. 6 % av husholdningene består av en voksen og ett eller flere barn (SSB 2001).

Stefamilien
Såkalte stefamilier er det når en kvinne og mann lever sammen med barna fra sine tidligere forhold. ("mine, dine og våre barn").

Det har blitt lettere å skille seg, og å flytte sammen med en ny partner. Menneskene i dag har en mye større grad av økonomisk og individuell frihet enn folk hadde tidligere.

Også tidligere levde man sammen med nye ektefeller og stebarn. Men dette hadde en annen bakgrunn en den vi ser i dag. Døden kunne splitte opp familier, og for å sikre barnas og ikke minst gårdens fortsatte produksjon måtte familiestrukturene igjen komme inn i faste rammer, med en kvinne og en mann og barn.

Eneboeren
Familiestrukturene har gjennomgått en dramatisk utvikling de siste tiårene. Mens de fleste tidligere var tilsluttet en familie på en eller annen måte, ser vi at stadig flere velger å leve alene. SSBs folke- og boligtelling i 2001 viste at så mange som 38 % av alle husholdningene besto av kun én person. Går vi tilbake til 1801 ser vi at det kun var 2,6  % som levde i enehusholdninger.

Vi finner flest aleneboere i de store byene og i utkantstrøk. Færrest aleneboere er det i kommunene rundt de store byene.

Samboere eller ektefolk
I 2001 levde 62 % av befolkningen som var over 20 år i parforhold. Dette var par som var gift, registrerte partnere eller samboere, som bodde i samme bolig. SSBs folke- og boligtelling viste at det var store regionale forskjeller. Høyest andel av gifte par fant man i kystfylkene fra Vestfold til og med Hordaland, og i enkelte kommuner i Nordfjord og på Sunnmøre.

De landsdelene som viste den høyeste andelen av samboere, var Oslo og fylkene fra Trøndelag og nordover. I Finnmark var hele 26 % samboere. Kommunen med høyest antall samboere var Gamvik i Finnmark med 33 %, lavest var Kvitsøy i Rogaland med 6 %.

Trolig var det reelle tallet på samboere enda høyere, da statistikken var basert på hvor innbyggerne var registrert i folkeregisteret. Dette vil si at ugifte studenter som var registrert bosatt hos sine foreldre, men som bodde på studiestedet, ikke ble fanget opp av statistikken. Selv om de var samboere på studiestedet ble de registrert som en del av foreldrenes hushold.

Hva er det normale?
I dag er det vanskelig å snakke om en normal samlivsform. Stadig flere skiller seg og gifter seg på nytt, flere inngår samboerskap, og flere lever alene.
I et samfunn med sterk grad av individualisering, økonomisk frihet og likestilling mellom kjønnene er det lettere å bryte ut av et tradisjonelt samlivsmønster enn tidligere. Den økonomiske friheten som begge kjønnene har gjør det lettere å velge sin egen vei. Det er flere tiår siden mor gikk hjemme og stelte hus og passet barn, mens far var den som tjente pengene.

Kilder:
Sølvi Sogner I gode og vonde dagar. Familieliv i Noreg frå reformasjonen til vår tid. Det Norske Samlaget 2003.
Statistisk Sentralbyrå, "Folke- og boligtellingen 2001" http://ssb.no/fobhushold/main.html