Levekår for innvandrere

Hører til Levekår i dag

Innvandrergrupper har gjerne andre levekår enn etnisk norske i Norge. Det er også forskjeller mellom innvandrerne når det gjelder hva slags levekår de har. Nylig er det gjennomført en levekårsundersøkelse blant innvandrere for å avdekke forskjeller med befolkningen sett under ett, og eventuelle endringer siden den forrige levekårsundersøkelsen for innvandrere i 1996.

Levekårsundersøkelse blant innvandrere
Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2005 og 2006 en levekårsundersøkelse blant innvandrere fra ti utvalgte landgrupper: Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro, Tyrkia, Iran, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Somalia og Chile. Alle personene som er intervjuet har bodd i Norge i minst to år.

Norskkunnskaper
For innvandrere som kommer til Norge er det å lære seg språket ofte nødvendig for å delta i samfunnet. Dette gjelder både for å få seg jobb for å tjene penger, skaffe seg sosiale kontakter utenom sine nærmeste og for politisk deltakelse. SSB har konkludert med at det viktigste ikke er hvor lenge man har bodd i Norge, men i hvor høy grad man deltar i arbeidslivet. Ofte er ikke kvinnene like yrkesaktive som menn, og oppfatter selv derfor som sine norskkunnskaper som dårligere. I gjennomsnitt mener 18 % av innvandrerkvinnene at de har dårlige eller svært dårlige norskkunnskaper, mens det samme tallet for menn er 7 %.

Boforhold
Hvordan folk bor har betydning for levekårene. Bor du f.eks. i en bolig med dårlig oppvarming og dårlig standard, vil det påvirke livskvaliteten din. 45 % av innvandrerne i undersøkelsen bor i blokk eller bygård. Raporten viser at det er flest fra Tyrkia, Pakistan og Somalia som bor i blokk, mens en relativt stor andel innvandrere fra Vietnam og Serbia og Montenegro bor i frittliggende hus, oftest enebolig. Vi ser at dette har sammenheng med hvor i landet folk bor og om det er by eller land. De fleste som bor i blokk bor i urbane områder, spesielt i Oslo og kommunene rundt Oslo. Blant de som bor i eneboliger bor de oftest mer spredt i Norge, i småbyer eller i bygdekommuner. 

Når det gjelder standarden på boligen, bor nesten halvparten i trangbodde boliger, men bare 23 % av de spurte syns selv at boligen deres er for liten. Andelen som svarer at standarden er dårlig i forhold til råte og mugg eller trekk, er noe høyere blant innvandrere enn i befolkningen sett under ett. Det er også mer trafikkstøy som er hørbar i innvandrernes boliger. For de fleste kan svaret være at mange innvandrere bor i Oslo hvor de bor i områder i nærheten av trafikkårer.

Sosial kontakt
Omtrent 9 av 10 svarer at de har en minst god venn på stedet de bor eller et annet sted i Norge. Nærmere 6 av 10 opplyser at minst en av de gode vennene er norsk. Det er her forskjeller mellom gruppene. Bosniere og serbere har mindre kontakt med nordmenn. Også pakistanere og tyrkere har en lavere andel med norske venner, og har også sunket siden 1996. Det kan være at den relativt høye andelen med hjemmeværende kvinner trekker prosenten ned noe. Vi vet at det å være aktiv i arbeidslivet og i storsamfunnet ellers bidrar til å bygge relasjoner og vennskap. Andelen som svarer at de har en eller flere norske venner har ikke økt siden 1996, noe som virker overraskende og også skuffende hvis vi tenker på uttalte ønsker om integrering av innvandrere og etnisk norske.

Utdanning
Mange innvandrere som kommer til Norge har høy utdanning fra hjemlandet, men også her er det store forskjeller etter hvilket land man har innvandret fra. 6 av 10 somaliske kvinner sier de kom til Norge uten grunnskoleutdanning, mens nærmere alle kvinner fra Sri Lanka og fra Chile hadde fullført grunnskole da de kom hit. Hvis vi holder oss til kvinner så har faktisk halvparten av de iranske kvinnene som kom til Norge i voksen alder høyere utdanning. Men ellers så er det i snitt flere innvandrermenn enn innvandrerkvinner som har kommet til Norge med høyere utdanning. 

Av de som har kommet i voksen alder har 11% tatt videregående utdanning i Norge, og 8 % har tatt høyere utdanning. Utdanning til barn av førstegenerasjonsinnvandrere og de som har kommet til Norge som små, vil bli sett på i en annen artikkel om levekår for unge innvandrere.

Arbeid
Det er ansett som svært viktig at innvandrere kommer i arbeid. På den måten blir de økonomisk uavhengige, men de har også lettere for å bli integrert i samfunnet og kan dermed delta på flere arenaer. Av de spurte i levekårsundersøkelsen, er det 57 % som opplyser at de har inntektsgivende arbeid. Av disse er en stor andel yngre mennesker. Det vil si at sysselsettingen blant innvandrere gir annerledes utslag enn befolkningen totalt. Folk fra Sri Lanka har så høy sysselsetting som 71 %, mens folk fra Somalia har kun 36 % sysselsetting. Flere innvandrere har midlertidig ansettelse enn resten av befolkningen. 

Det største skillet når det gjelder innvandrere i arbeid og befolkningen totalt, vises i hva slags yrker innvandrerne har. I hele befolkningen er over 50 % ansatt i kategoriene lederyrker, akademiske yrker og høyskoleyrker. Blant innvandrere er det færre enn hver fjerde som jobber innenfor disse kategoriene. Blant yrker uten krav til utdannelse og i salgs- og serviceyrker derimot, er innvandrere overrepresentert. 

Kilder:
* Kristin Henriksen (2008): "Innvandrernes levekår. Nå vet vi mer om innvandrerne", Samfunnspeilet 1/2008, Statistisk Sentralbyrå
* Svein Blom og Kristin Henriksen (red)(2008): Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006, Rapport 5/2008, Statistisk Sentralbyrå

Kilder