Same foran samekoie (Ingressbilde)

Foto: Olav Kvikne

(Trykk på bildet for full størrelse)

Litt om samisk historie

Hører til Sørsamer

Snorre forteller i Heimskringla om møtet mellom kong Harald Hårfagre og samejenta Snøfrid som fant sted på Dovre. Samekongen Svåse kom til kong Harald julaften og bad han følge til gamma. Der møtte kongen datteren til Svåse, Snøfrid. Kongen ble slått så blind av kjærlighet at han ville ha henne på flekken.

Kongen ble gift med Snøfrid og de fikk flere sønner. Når Snøfrid døde, ble kong Harald sittende og sørge over henne i tre år. Historien forteller at han kom til seg selv først da en klok rådgiver ga han råd om at de skulle bytte sengklærne som Snøfrid lå i. Det ble gjort, og ormer og padder veltet ut, og kongen forstod at han hadde blitt lurt av trolldommen til samene.

Samene i Norge
Hvem var de første menneskene som befolket Norge? Dette spørsmålet har vært et omdiskutert tema. Man vet at de første menneskene kom til landet så raskt isen trakk seg tilbake etter første istid. Men det er vanskelig å påvise innvandring som skjedde etter den første innvandringen. Dette gjelder både samer og nordmenn. Kalle Sognnes, arkeolog ved NTNU, mener derfor at det heller vil være mer riktig å stille spørsmål om når disse to gruppene begynte å utkrystallisere seg som to ulike etniske grupper, med ulike språk. Når dette skjedde er også omdiskutert og usikkert.

Samene i norrøne sagaer
Det som regnes å være den eldste skriftlige kilden om samene er fra år 98 e. Kr. der den romerske historikeren Tacitus skriver om et folk han kaller fenni. Samene blir også nevnt i noen norrøne sagaer. Der finner man også eksempler på at samene blir plassert i indre deler av Sør- og Øst-Norge. I Soga om Harald Hårfagre i Heimskringla møter for eksempel Harald Hårfagre datteren til Samekongen Svåse, Snøfrid, på Dovre. Kongen ble gift med Snøfrid og de fikk flere sønner. En av deres sønner, Sigurd Rise sies å være stamfar til Kong Harald Hardråde. I en annen fortelling er det kong Halvdan fra Hadeland som sender bud etter en same som da ikke kan befinne seg så langt borte.

Kristningen av samene
Christian IV ble av biskopen i Trondheim gjort oppmerksom på at det fortsatt fantes hedninger i Norge. Biskopen visste at det fantes samer i hele landsdelen, og ville derfor ha en omreisende lappeprest som kunne nå alle disse. Kongen var positiv til forslaget og 1. juli 1634 ble det utferdiget brev om at det skulle tilsettes lappeprest. Han skulle lønnes med inntekter fra noen gårder i Skogn. Det førte til at ca 20 bønder gjennom nesten 200 år betalte avgift til kristningen av samene.

Kristningen av sørsamene har foregått over en lengre tidsperiode. De første kirkene i samiske områder ble bygd allerede på 1100-tallet, men misjonsarbeidet i Norge ble ikke intensivert før presten Thomas von Westen ble leder for Misjonskollegiet i København i 1714. Han fikk i oppdrag å drive misjonsarbeid blant samene i områdene nord for Trondheim. Von Westen mente at samene burde få høre evangeliet på eget språk, og han fikk etter hvert tilnavnet «Finnenes apostel».

«Framrykkingsteorien»
Med mangelen på skriftlige beviser på samenes tilhold i Sør for Tydal før 1700-tallet, ble framrykkingsteorien presentert. Framrykkingsteorien gikk ut på at samene ikke fantes sør for Børgefjell før middelalderen og at de kom til Rørostraktene først på starten av 1700-tallet. Framrykkingsteorien har stått sentralt i den sørsamiske historiedebatten hele siste halvdel av 1900-tallet. Der har det blitt debattert for og i mot denne teorien.

Mer arkeologisk forskning rundt blant annet graver har gitt større innsikt om sørsamenes tilholdssteder. Et større samisk funn fra blant annet Vivallen i Sverige, ca 5 mil øst for Røros, kan tyde på samisk beboelse der ved 800-1200 e. Kr. Disse funnene har også vært med å sette flere spørsmålstegn rundt framrykkingsteorien.

Den store forskjellen mellom de samiske dialektene kan også tyde på at samene har levd atskilt over lengre tid. Også andre dokumenter fra 1500- og 1600-tallet, regnskaper og rettsdokumenter, sagaer, lover og annet skriftlig kildemateriale fra middelalderen, eldre kart og stedsnavn kan tyde på at samene har hatt tilhold i hele det nåværende sørsamiske området, og sannsynligvis enda lenger sør, allerede i tidlig middelalder.

Reindrift
Fra midten av1500-tallet til slutten av 1600-tallet begynner samene med omfattende tamreindrift. De hadde trolig noe rein også tidligere, men dette dreide seg bare om noen kjøre- og lokkerein for å skaffe seg skinn, kjøtt og melk. Jakt og fangst hadde da vært den viktigste næringen. Overgangen fra i hovedsak jakt og fangst til tamreindrift kan skyldes mange grunner. Etter hvert som skytevåpen ble mer vanlig ble også viltet hardere beskattet. Tamreindrift kunne da sikre tilgangen på kjøtt. Overgangen fra fangstnæring til tamreindrift kan også skyldes en økning i befolkningen. Med tamrein kunne man enklere skaffe mat nok til alle.

Det var også en befolkningsvekst blant resten av befolkningen i samme perioden. Dette førte til at folk ble tvunget til å bosette seg innover i dalene og opp mot fjellene hvor samene hadde tilholdssted. Dette førte selvsagt til konflikter mellom bøndene og samene om både jakt og beiterettigheter. 

Fornorsking og motstand
Fra midten av 1800-tallet ble det ført en fornorskingspolitikk ovenfor samene. Dette førte til at det i veldig liten grad ble undervist i samisk. Ikke før rett etter krigen kom det korte radioprogram samt forslag om utgivelser av samiske lærebøker og opplysningshefter. I 1959 ble skoleloven forandret slik at det igjen ble lov til å bruke samisk i undervisningen.

Fornorskingen møtte selvsagt motstand fra samene og 6. februar 1917 ble første samiske fellesmøtet holdt i Trondheim. Fra 1970 tallet ble opprettet flere samiske institusjoner. Etter kampen om Kautokeinoutbyggingen ble Samerettsutvalget opprettet og et forslag derfra førte til at sametinget ble opprettet i 1989.

I 1986 fikk samene et eget flagg og i 1993 ble det bestemt at 6. februar skulle være samefolkets dag til minne om det første samiske fellesmøtet.

Kilder:

To kulturer, to folk. Trøndelags historie, Bind 1.

Sørsamene. Trøndelags historie, Bind 2.

Caplex, Magasinet: Samene. http://www.caplex.no/web/Magazine.aspx?id=samer

Foredrag av Elsa Mundal: Kva fortel dei norrøne skriftlege kjeldene om historia til sørsamene. http://trondelag.kulturnett.no/gogd.aspx?id=113

Samene, Historie. Sametinget: http://samediggi.no/artikkel.aspx?AId=54&back=1&MId1=11&MId2=122

Nou 2007: 14 Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NOUer/2007/NOU-2007-14.html?id=490276