Mann med kjørerein (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Sørsamisk kultur - hvor går den?

Fornorskingspolitikken har særlig rammet sørsamene hardt, bl.a. på grunn av spredt bosetning. I dag gjøres et tappert forsøk på å bevare det sørsamiske språket, slik at det igjen kan bli en del av folks hverdag.

Myndighetenes fornorskingspolitikk på 1900-tallet var preget av sosialdarwinismen. Denne ideologien definerte samene som et laverestående folkeslag som ville bukke under om de ikke ble tatt opp i det norske samfunnet og ble norske. Den aktive og til tider nådeløse fornorskingspolitikken førte til at mange samer fornektet sin egen samiske tilhørighet.

Sørsamisk kultur og språk gjenoppstår
De siste tiårene har vi sett at samisk kultur er i ferd med å gjenoppstå. Samene har selv aktivt arbeidet for å vekke til live den samiske identiteten. Statens samepolitikk har også styrket samenes stilling i Norge. Oppvoksende samer er stolte av sin samiske tilhørighet, og de har det mye lettere i forhold til sin samiske identitet enn sine foreldre og besteforeldre.

Språket
Sørsamisk er ulikt nordsamisk, og vi kan sammenligne forholdet mellom de to språkene med norsk og nederlandsk. I dag er det bare noen få hundre personer som snakker sørsamisk. Språket er sterkt knyttet til naturen, og tallrike ord og begreper beskriver reindriftsnæringen. Spesielt etter andre verdenskrig har det gått nedover med sørsamisk talemåte, og det er hovedsakelig eldre mennesker som snakker det. Selv om det er et skriftspråk, er det bare gitt ut noen få bøker. De første lærebøkene for grunnskolen på sørsamisk kom ut så sent som i siste halvdel av 1980-årene.

Til tross for at statusen til språket er stigende, fører den sterke dominansen av norsk og svensk til at sørsamisk sjelden brukes i det offentlige rom. Mange sørsamer kan dessuten ikke snakke samisk.

Reindriften er fremdeles viktig for sørsamene, og den er en avgjørende identitetsfaktor. Uten den sterke tilknytningen til reindriften hadde det vært enda vanskeligere å opprettholde sørsamisk språk og kultur.

Skoler
I arbeidet med å bevare den sørsamiske kulturen har barnehager og skoler en stor oppgave. Etablering av barnehager har vært vanskelig på grunn av den spredte bosetningen. Skoler som underviser i sørsamisk finnes ved sameskolene i Hattfjelldal, Snåsa, Brekken og Elgå oppvekstsenter. Problemet for skolene er mangel på lærere i sørsamisk og ikke minst lærebøker på sørsamisk. Mange sørsamiske barn og ungdommer må bo på internat når de går på skolen. Dette på grunn av lange avstander og foreldre som flytter med reinflokkene.

Samien Sitje
Snåsa er et knutepunkt i arbeidet for å ta vare på den sørsamiske kulturen. I 1964 etablerte man Samien Sitje, som skulle ta vare på den sørsamiske kulturen. Samien Sitje har som hovedmål å sikre den sørsamiske identiteten og fellesskapsfølelsen. Senteret huser i dag foruten museal virksomhet også Sametinget, Duodjeinstituhtta, Nord-Trøndelag reinsamelag og reindriftsadministrasjonen i Nord-Trøndelag.
Det er også et tilsvarende samisk kultursenter i Hattfjelldal, Sijti Jarnge.

Snåsa kommune
Den 1. januar 2008 ble Snåsa kommune, som den første i det sørsamiske området, innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette innebærer at informasjon til innbyggerne skal legges fram både på norsk og på sørsamisk. Innlemmelsen blir sett på som et viktig tiltak for å styrke sørsamisk språk i hele det sørsamiske området.

Identitet
Språket er sammen med andre kulturuttrykk viktig for den enkeltes oppfattelse av egen identitet. Som en følge av fornorskingspolitikken har langt de fleste samene i det sørsamiske området mistet sitt eget språk. Dette fører igjen til at de står utenfor en viktig del av sin egen kultur, uten mulighet til å delta i det sørsamiske språkfellesskapet. Det har derfor vært viktig for mange samer å ta språket tilbake, for derved å finne tilbake til sin samiske identitet.

Kilder:
St.melding nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken Arbeids- og Inkluderingsdepartementet.
Britt Mehlum "Sørsamisk et språk for framtida". I Fjell Folk. 2004

Relaterte artikler

Relaterte nettressurser