Topic_Tmpkzgyg4.Jpg

(Trykk på bildet for full størrelse)

Samenes uredde fører - Daniel Mortensson

Hører til Sørsamer

Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok.

Mortensson gikk på lærerskolen i Østersund og ble ansatt som "lappkateket". Han var også reinsame og hadde dyrene sine i samme distrikt som foreldrene. Men beiteområdene var ikke tilstrekkelige, og da et beitedistrikt mellom Verdal og Meråker ble ledig, flyttet han dit med kona. Etter noen år ble de norske statsborgere. Kona døde i 1899, og han giftet seg på nytt i 1901. Med den nye kona kjøpte han gården Svukuriset i Femunden i 1905. Der drev de både som bønder og reindriftssamer.

Høvding
Daniel Mortensson var ofte den som førte ordet for å tale samenes rettigheter overfor myndighetene. Allerede i ungdomstiden i Jemtlandsfjella ble han et samlingspunkt og talerør. Han skjønte tidlig at skulle samene vinne fram med sine krav måtte de organiseres. I Sverige ble "Lapparnas Centralförbund" stiftet i 1904, og avisen "lapparnas egen tidning" begynte å komme ut året etter. Dette var noe som inspirerte Mortensson.

1905
Etter unionsoppløsningen i 1905 fikk mange samer vansker med reindriften, siden det kom en grense midt gjennom beitedistriktene. Dette ble ett av de viktige punktene under forhandlingene mellom de to landene. De norsk-svenske beiteforhandlingene varte helt fram til 1913. Mortensson var en aktiv pådriver i dette arbeidet, gjennom å agitere for samenes interesser. Etter 1905 skjønte Mortensson at det ble enda viktigere å samle seg om samesaken.

Søndre-Trondhjems Amts lappeforening
I 1907 gikk Daniel Mortensson i spissen for å danne "Søndre-Trondhjems Amts lappeforening" og "Hedemarks Amts Lappeforening". Videre ble en lappeforening stiftet i Nordre Trondhjems Amt på hans initiativ i 1908. Han reiste i hele det sørsamiske området og organiserte møter og forhandlet med myndighetene.

Samelandsmøtet i 1917
Mortensson og Elsa Laula Renberg var frontfigurer for hver sin gruppe under det første samelandsmøtet som ble holdt i Trondheim i 1917. Møtet samlet samer fra sør og nord, fra Sverige kom det også noen observatører. Mortensson la vekt på de generelle krav i motsetning til Renberg som ønsket fokus på særinteressene. På møtet ble deltagerne overtalt til å se på de generelle krav. Dette var også i myndighetenes og bøndenes interesser og resultatet av møtet ble magert, men samene hadde vist at de var i stand til å organisere seg.

Reinbeiteloven av 1923
Under samelandsmøtet utnevnte samene en komite som skulle utarbeide et forslag til ny reinbeitelov. I dette arbeidet var Mortensson formann og utkastet ble av myndighetene tatt hensyn til under arbeidet med loven.

Sosialist og kristen
Mortensson var erklært sosialist på den tiden samelandsmøtet ble holdt. Martin Tranmæl var også bedt om å innlede møtet i 1917, og man kan anta at det var sosialistiske strømninger i samebevegelsen. Dette førte også til at myndighetene på både norsk og svensk side ønsket å ha ytterligere kontroll med bevegelsen gjennom å manipulere møtene.
Daniel Mortensson var også kristen og avholdsmann. Dette kom klart til uttrykk i avisen "Waren Sardne" (Fjellets røst) som han ga ut fra 1910. Den gikk inn etter tre år.

Dør i 1924
Daniel Mortensson døde i 1924, og samer fra både Norge og Sverige fulgte ham til graven.
På graven står det en bauta med innskriften: "Samenes uredde fører Daniel Mortensson, f. 2/6 1860, død 3/9 1924. Den som går foran i den hete dyst, han seirer ei, men kjemper kun og faller."

Kilder.
Regnor Jernsletten: "Trondheimsmøtet 1917 og samebevegelsen". I Årjel Saemieh - Samer i Sør, årbok nr. 4, Snåsa 1991.
Kaare Granøyen Rogstad: Streif i sør-samenes saga Rune forlag 1980

Kilder