Samegamme fra innsiden (Ingressbilde)

Foto: AOF

(Trykk på bildet for full størrelse)

Sjamanisme

Hører til Sørsamer

Sjamanisme kan oppfattes som en religion, men det er mer vanlig å beskrive det som en religiøs praksis. Begrepet sjaman stammer fra området rundt Sibir og betyr ” Den som vet”, eller ” En som ser i mørket”. Seansene blir utført av en noaidie (på Sørsamisk, Nåejtie).

Historia Norvegiæ forteller en dramatisk historie om kristne som satt til bords hos samer i forbindelse med en handel. Vertskona faller plutselig om og slutter å puste. Samene mente at hun ikke var død, men bare overfalt av gand fra en fiende, og at de straks skulle få henne på bena igjen. En trollmann bredte så ut et klede og løftet i været noe som så ut som et såld, og som er tolket som en sørsamisk runebomme. Runebommen var fylt med bilder av hval, reinsdyr, ski og en liten båt med årer. Trollmannen danset og sang lenge før han til slutt falt om. Han var da svart over hele kroppen, hadde fråde rundt munnen, magen var søndersprengt og han hadde sluttet å puste. Etterpå forsøkte en annen som også var kyndig i bruken av runebommen å live opp vertskona. Han lyktes bedre ettersom han fikk henne på bena igjen, samtidig som han selv klarte seg godt. (Spor 2004, nr1)

Sjamanisme.
Den samiske religionen er basert på åndetro. De har et økologisk verdensbilde og tror at alt har en sammenheng. Alle dyr og gjenstander har sin egen kraft eller sjel (Animisme), og det er disse nåejtien gjennom sin transe søker kontakt med. Hans oppgave er å være formidler mellom menneskeverden og åndeverden. En kan se for seg at nåejtien foretar reiser til himmelske sfærer eller til underverden for å komme i kontakt med ånder på et ikke-menneskelig virkelighetsplan.

Det er forskjellige grunner til at nåejtien foretar sine åndereiser, og hvor dyp transe han går inn i varierer med oppgaven han skal løse. Hvis det var diagnoser som skulle stilles eller han skulle se inn i framtiden trengte han bare en lett transe. Hvis han gikk inn i en dypere transe var han som bevisstløs og død, og foretok reiser til dødsriket. Da reiste hans "frisjel" ut av kroppen, men hans "kroppssjel" ble igjen, hvis ikke ville han vært død.

Nåejtien hadde flere oppgaver å ivareta i samfunnet. Det var han som måtte håndtere krisesituasjoner på boplassen.  Han fungerte både som lege, drømmetyder og spåmann. På en måte hadde han ansvaret for velstanden i samfunnet, da de fleste gjøremål var avhengige av hans tolkinger for hvordan resultatet skulle bli.

Den kraften en nåejtie måtte ha var som regel arvelig, og fulgte gjerne familier, men en viss opplæring har nok også vært nødvendig. Mange samebarn ble satt i skole hos nåejtier for opplæring.

Noen var også valgt av egne ånder til å være nåejtie. Disse har ikke kunnet unndra seg sitt kall uten at åndene straffet hardt eller drepte vedkommende.

Det er også sannsynlig at kvinner fungerte som nåejtier. Både i førkristen tid, og i en overgangstid da nåejtie- virksomheten ble forbudt. Kristne misjonærer kan ha oversett kvinnenes rolle i sjamanismen da dette ikke var i overensstemmelse med deres egen kultur.

Kilder:

Brita Pollan  Noaider, historier om samiske sjamaner. Den Norske Bokklubben 2002.

Forfatter (kommer) Runebommer, noaider og misjonærer. Spor nr.1, s. 4. 2004.

Kilder