Ungdom i Oslo (Ingressbilde)

Hentet fra wikipedia.no

foto: Leifern

(Trykk på bildet for full størrelse)

Unge med innvandrerbakgrunn

Hører til Levekår i dag

Når vi skal undersøke levekår blant innvandrerungdom ser vi på de samme områdene som når vi undersøker levekår blant andre unge og voksne: familieforhold, utdanning og arbeid, boforhold osv. Men i tillegg ser man også på områder som norskkunnskaper, venner med norsk bakgrunn og opplevelse av diskriminering.

Rapporten "Levekår blant unge med innvandrerbakgrunn" fra SSB er basert på intervjuer med unge mellom 16 og 25 år som har foreldre fra Pakistan, Tyrkia og Vietnam. Utvalget er gjort blant annet på bakgrunn av at det først og fremst er innvandrere fra disse landene som har barn som har rukket å bli unge voksne og som utgjør en forholdsvis stor gruppe. Det er kun intervjuet unge som har bodd i Norge hele livet eller som kom hit før de fylte 6 år.  

Familie og ekteskap
De fleste unge med innvandrerbakgrunn har begge foreldrene i live, og hele 97 % har foreldre som bor i Norge. Det er dermed få fra landene nevnt over som har kommet hit uten foreldre. En høy andel av de som er spurt bor sammen med foreldrene sine eller treffer dem omtrent daglig. Her er snittet 83 % for alle de spurte. Innvandrerungdom har langt oftere kontakt med foreldre enn unge i befolkningen sett under ett. Det samme gjelder for søsken - bor man ikke sammen med dem, treffer man dem svært ofte likevel, og mye oftere enn unge generelt. 

Også når det gjelder hvor mange av gruppen 16-25 år som er gift, er det en høyere andel blant unge med ikke-vestlig bakgrunn og befolkningen sett under ett. Det er flest med tyrkisk bakgrunn som er gift. Hele 23 % av de unge i denne gruppen er gift. Flesteparten er over 20 år, og det er flest jenter. Noe som tyder på at jenter ofte gifter seg med gutter som er noen år eldre. Innvandrerungdom bor sjelden sammen før de gifter seg. Kun 2 % blant de spurte er samboende. 

Utdanning og jobb
Når det gjelder utdanning og jobb er det ikke så store forskjeller på unge med innvandrerbakgrunn og unge i befolkningen ellers. Som i befolkningen ellers, går nærmere to av tre unge fra undersøkelsen på skole eller studerer, og det er noen flere kvinner enn menn som studerer. Her er det derimot forskjeller på etterkommere av ikke-vestlige innvandrere (som i dette tilfelle), og blant førstegenerasjonsinnvandrere i samme alder. I sistnevnte gruppe er det omtrent halvparten så mange i utdanning som blant etterkommere.

Også når det gjelder hvor mange som har jobb er det meste likt med unge i resten av befolkningen. Men vi ser kjønnsforskjeller blant unge med pakistansk bakgrunn. Her er det en god del flere menn enn kvinner som er ute i arbeid - 68 % menn og 45 % kvinner innenfor hele aldersgruppen 16-25 år. Dette er likt slik vi har sett for den voksne befolkningen med pakistansk bakgrunn. 

Helse
Hvis vi ser på fysisk helse er det ikke store forskjeller mellom hvordan unge med innvandrerbakgrunn og unge ellers oppfatter sin egen helsesituasjon. Men når vi derimot ser på psykisk helse kan vi finne noen forskjeller. Det ser ut til at innvandrerungdom oftere er nervøse eller deprimerte. Når det gjelder depresjon er det særlig blant den eldste gruppen, 20-25 år, at innvandrerungdom har større problemer. Torkil Løwe viser til flere undersøkelser som støtter dette, men også en undersøkelse som ikke finner noen sammenheng med innvandrerbakgrunn og psykiske plager. [1]

Venner i Norge
De aller fleste innvandrerungdommer med bakgrunn fra Vietnam, Tyrkia og Pakistan har gode venner i Norge. Kun 5 % svarer negativt på dette spørsmålet. Husk her at spørsmålet ikke er om de har gode norske venner, men venner i Norge. Det betyr at mange av vennene kan ha annen innvandrerbakgrunn. Av de tre gruppene som er intervjuet i denne undersøkelsen, er det bare hos de fra Vietnam at vi ser generasjonsforskjeller. I foreldregenerasjonen var det 16 % som oppga at de ikke hadde venner i Norge, mens det kun er 3 % av etterkommere og de som innvandret mens de var små som sier det samme.

Det ble også spurt om de unge har gode venner med norsk bakgrunn. Her svarer 7 av 10 at de har minst en god venn med norsk bakgrunn. Dette er flere enn blant eldre førstegenerasjonsinnvandrere. 

Religion
En av to i undersøkelsen er medlem i en religiøs forening. Trostilhørighet er sterkere og innvandrerungdom er oftere religiøst aktive enn andre unge på samme alder. 70 % av de spurte er muslimer. De som ikke er muslimer har bakgrunn fra Vietnam og her er mange buddhister, mens noen også er katolske. De fleste med tyrkisk og pakistansk bakgrunn sier at religion er svært viktig for dem. 

Opplevd diskriminering
Et viktig punkt for å måle levekår blant innvandrerbefolkningen er spørsmålet om de har opplevd diskriminering i skole, arbeidsliv, utesteder, boligmarkedet, av politi eller helsevesen. Hvis man har god helse og gode venner, kan likevel en opplevelse av å ofte støte på diskriminerende holdninger påvirke ens levekår.

Ca halvparten av de spurte sier at de har opplevd diskriminering på et eller annet område, og det er unge menn med pakistansk og tyrkisk opprinnelse som oftest føler seg dårlig behandlet. Vietnamesere sier de sjelden føler seg dårlig behandlet. Dette kan ha sin årsak i at vietnamesere generelt sett har vært i Norge lengst. 

Løwe skriver at det er forhold som taler både for og i mot at etterkommere skal oppleve mer forskjellsbehandling enn eldre innvandrere. Dette fordi etterkommerne har gått på norsk skole og har bedre kjennskap til den norske kulturen. På den annen side kan innvandrerungdom føle seg mer som norske, og dermed lettere reagere om de blir behandlet annerledes. [2]

Kilder:
* Torkil Løwe (2008): Levekår blant unge med innvandrerbakgrunn. Unge oppvokst i Norge med foreldre fra Pakistan, Tyrkia og Vietnam, Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger
[1] s. 50
[2] s. 83

Relaterte artikler