Bakke gård og kirke (Ingressbilde)

Foto: Hans Krum

(Trykk på bildet for full størrelse)

Gjengroing av landskapet

Skogreising ble sett på som en del av nasjonsbyggingen på begynnelsen av 1900-tallet, skolebarn ble sendt ut på skogplanting i tusenvis. Det var en tid for optimisme og vekst, hver ledig jordflekk skulle dekkes med skog. Hundre år senere jobber også skolebarna i marka, men nå er det for å fjerne skogen.

Drømmen til skogreisingsforkjemperne er i ferd med å gå i oppfyllelse, skogen dekker stadig større arealer. Men der de tidligere tenkte vekst og velstand ser man nå problemer. Landskapet gror igjen, det biologiske mangfold og kulturminner går tapt. Der det tidligere var et åpent landskap med utsikt og gressbakker, oppelver man nå gjenngroing og uframkommelighet.

Omleggingen i jordbruket
Men til tross for de milioner av grantrær som har skutt opp i løpet av de hunder siste årene er det omleggingen i jordbruket som er årsaken til den største gjengroingen. Når utmarka mistet sin betydning som forprodusent til husdyra og seterdrdiften ble lagt ned ble landskapet overlatt til seg selv. Etter at slåmaskin og husdyr var forsvunnet tok det ikke lang tid før naturen hadde tatt over, og det gamle bondelandskapet var borte.

Landskapskonvensjon
I år 2000 på Europarådets ministerkonferanse i Firenze ble Den europeiske landsakpskonvensjon lagt fram. Bakgrunnen var bevisstgjøringen av landskapets verdier, og at endringene i landskapet skjer stadig raskere med de utfordringer dette medfører. Konvensjonen erkjenner at landskapet er i stadig endring og at dette ikke kan hindres, men den ser for seg å påvirke endringene i en retning som er ønskelig for befolkningene. Ved å integrere hensynet til landskap i lovverket og i politisk behandling håper man på en økt bevisstgjøring av landskapet, både for publikum, næringsliv og offentlige myndigheter.

Turistnæringen
En sterk pådriver i denne økte bevisstgjøringen er turistnæringen. Den selger det tradisjonelle kulturlandskapet i sin markedsføring. Turistene vil se et levende kulturlandskap, at det bor og arbeider mennesker der. Turistveier og turistdetinasjoner gror til og næringen forsøker å få myndighetene til å fremme økt skjøtsel i disse områdene.

Norges ulike landskap
Norge er på mange måter i en særstilling i Europeisk sammenheng når det gjelder den store variasjonen i landskapet. Gjennom alle tider har Norges geografi tvunget menneskene til å være kreative i utnyttingen av landskapet. Derfor ser vi også et vel av landskapstyper, som for eksempel: fiskevær, fjellgårder, frukthager, seterdaler, ulike gårdstyper(geografisk veriasjon), gruvelandskap, skogdrift osv.

Tiltak og utfordringer
De senere årene er flere tiltak iverksatt for å hindre gjengroing. Myndighetene deler ut midler som skal bidra til skjøtsel av landskapet eller bestemte landskapselementer. Noen av disse er beitetilskudd, eller støtte til skjøtsel av spesielle landskapstyper.

Vi må akseptere at store endringer har skjedd i landbruket og at dette har ført til endringer i landskapet. Gamle synder i form av skjemmende granskoger er det heller ikke lett å få bukt med. Så kan man stille seg spørsmået om hvorfor ikke bare naturen skal få gå sin gang? Det myndigheter og turistnæringen legger opp til vil jo uansett bare være et museumslandskap og ikke et produktivt landskap.

Men i en tid hvor stadig mer tid brukes til rekreasjon og turisme vil det være av betydning at landskapet blir tilgjengelig. I vår tid er det fremdeles det kultiverte landskapet som står i høysetet, det rent estetiske har trolig en større verdi for folk flest enn det at visse landskapstyper defineres som bevaringsverdige av myndighetene.

Kider:
Norsk institutt for skog og landskap (nettsiden) Gjengroing har store konsekvenser http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2008/Gjengroing_har_store_konsekvenser
O. Puschmann, W. Dramstad, R. Hoel Tilbakeblikk - norske landsakp i endring, Tun forlag, 2006
Hans Nissen Geirangerfjorden: Fortiden i Nåtiden, NTNU, 2004