Tukthuset i Kongens gate (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

De milde stiftelser

Hører til Levekår i byen

Når folketallet økte i en by i vekst, opplevde man også at fattigdomsproblemet økte. Eldre mennesker, syke, foreldreløse, enker, husville og lignende kunne havne i bunnløs fattigdom, og måtte skaffe seg livsopphold ved hjelp av tigging.

Bymyndighetene klassifiserte fattige som verdige eller uverdige fattige. De verdige fattige var syke mennesker og foreldreløse barn. De fikk hjelp. Alle de andre var uverdige, da de ikke var strevsomme og flittige nok. Tiggingen økte i omfang i byen utover på 1600-tallet. Til slutt vedtok magistraten i 1662 at tigging var ulovlig i gatene og ansatte en stodderkonge. Fattige som ble grepet i tigging av stodderkongen, skulle settes i mørkestuen over natten. Utenbys tiggere ble sendt hjem, innenbys ble plassert i gapestokken utenfor kirken. Det ble slått tre bøtter vann på tiggeren om sommeren og en bøtte om vinteren. Spytting og ukvemsord fra folk flest var også vanlig straff. Verkhuset eller Tukthuset ble opprettet på 1600-tallet og skulle huse kvinner og små barn som ikke klarte seg selv. Huset var ikke noe fengsel, men et arbeidshus med streng orden eller tukt. Klokken 6 om morgenen tok kvinnene og barna fatt på arbeidet med spinning, bøting, strikking og veving, og de holdt på til klokken 8 om kvelden bare avbrutt av tre timers matpause og hvile. De unge barna fikk en viss undervisning i lesing og kristendom. Det siste verkhuset ble bygget i 1733 og du kan fortsatt se det ved siden av politikammeret i Kongens gate.

Når guttebarna på Tukthuset var 6 år, ble de flyttet over til Blådegnhuset eller Barnehuset. Der skulle fattige og foreldreløse gutter plasseres til de kunne settes i vkosent arbeid eller i håndverkerlære. De ble kalt blådegner i byen fordi de gikk i en uniform med blå ermer og luer. Blådegnhuset ble opprettet i 1635 og var ganske lenge det eneste fattighuset for barn i landet. Etter en tid fikk huset et annet navn; Waisenhuset, og det ble bygget vest for Domkirken i 1772. Der kan du se den store trebygningen som på slutten av 1700-tallet rommet hele 100 foreldreløse barn. I følge reglementet fra 1780 var ukens matseddel slik:

Frokost: Stompbrød med sirup på. Om søndagen smør på brødet.
Middag:
Søndag: Hver annen søndag ferskt kjøtt med helgryn og hver annen kjøtt med erter og halvgryn. Flatbrød,
Mandag: Sild og byggmelssuppe. Flatbrød,
Tirsdag: Lutfisk med smør, ølsuppe med sirup i. Flatbrød.
Onsdag: Sild og byggmelssuppe. Flatbrød.
Torsdag: Salt kjøtt med erter og halvgryn. Flatbrød.
Fredag: Lutfisk med myssmør til dyppelse, ølsuppe eller syresuppe med sirup i. Flatbrød.
Lørdag: Sild og byggmelssuppe. Flatbrød. Stompbrød om ettermiddagen.
Aftensmat: Grøt med øl med sirup i. Hverannen søndag halvgrynsgrøt, hverannen rugmelsgrøt, mandag, tirsdag, torsdag, og lørdag byggmelsgrøt, onsdag og fredag rugmelsgrøt
.

Ved siden av disse to sosiale institusjonene eksisterte et lite fattighus eller kjærringhus i byen på 1600- og 1700- tallet. Men de to eldste sosiale husene var Hospitalet fra 1277 og St.Jørgens hus fra 1607. Som du kanskje vet eksisterer institusjonene den dag i dag. Hospitalet var et sykehus for 30-40 pasienter, og på slutten av 1700-tallet var en del av Hospitalet byens dårekiste eller sinnsykehus. St.Jørgens hus var tenkt som et sykehus for byens mellomklasse, men ble etter hvert et vanlig aldershjem.