Fiskebåter og oppkjøpsfartøyer (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Hva er kulturlandskap?

Kulturlandskapet er landskap påvirket av mennesker og er resultat av samspillet mellom mennesket og naturen. Dette er synlige spor, men også spor som befinner seg i vår bevissthet. For eksempel så er Dovre noe mer enn bare noen fjell. Eidsvollsmennene uttalte ”Enige og tro til Dovre faller”. Fjellene er knyttet til vår selvstendighet, og det har en viktig plass i vår nasjonale bevissthet. Dovre står for det solide, trygge og evige.

Så godt som alle våre omgivelser er påvirket av mennesker på en eller annen måte. Hva så med begrepet naturlandskap?, eller det vi kaller uberørt natur? I Norge finnes det snart ikke natur som ikke er merket av menneskelig aktivitet. Kraftlinjer, anleggsveier, landbruk, turiststier, alpinanlegg, hyttebygging, skogplanting og friluftsliv er noen av mange faktorer som er med på å fortrenge den ville naturen.

Gjengroing
Mennesket har gjennom alle tider forsøkt å temme naturen. Tidligere gikk det flere husdyr i utmarka, og dette preget landskapet. Storfe og småfe som gikk i terrenget førte til at skog og buskvegetasjon ble holdt tilbake. Når husdyrene ble fjernet fra utmarka gikk det ikke mange år før den gamle utmarka var fullstendig gjengrodd.
Dette ser man særlig i de gamle seterområdene, der småskogen i dag vokser helt inn på innmarken.

Landskapet som kilde
Kuturen og landskapet henger nøye sammen , og kulturlandskapet kan brukes som en kilde til forståelsen av en kultur. Vi kan tenke oss at landskapet er overstrødd med kulturspor, og vi skal forsøke å avdekke og forstå disse sporene. Hvordan man leser disse sporene er avhengig av den som ser. En som kjenner et område godt vil se anderledes på det enn nykommeren.

Produksjonslandskapet
For bonden er landskapet det stedet hvor man fysisk tar ut en ressurs. Det er et produksjonslandskap hvor den enkeltes dyktighet og landskapets fruktbarhet bestemmer utbyttet. Leter man i bondens gamle produksjonslandskap avdekker man spor som viser at det meste han foretok seg var innretet mot produksjon. I bekken på setra finner vi spor etter det gamle silhuset (hvor melken sto til kjøling), steingjerder delte av tomtegrenser, løene i utmarka tjente som lager for gresset man samlet og hvilesteinen var god å ha når man gikk hjem fra setra med en stor bør på ryggen.

Opplevelseslandskapet
Landskapet turisten eller turgåeren opplever er annerledes enn bondens, selv om det er det samme landskapet de beveger seg i. For turisten er det opplevelsen i landskapet som er avgjørende, eller de mentale intrykkene.
Bonden ser kulturen i alle deler av landskapet, mens turisten først og fremst vil se naturen i det samme landskapet. Turisten vil kanskje til og med være i den tro at han/hun beveger seg i en vill og uberørt natur.

De tidligste spor
Som tidligere nevnt er det når selve menneskets eksistens setter avtryk i landskapet at vi får kulturlandskapet. Mennesket det fortrinn at det selv kan treffe sine valg, dette har ført til at vi gjennom alle tiden har forsøkt å velge de gunstigste stedene for vår virksomhet. Derfor kan vi finne tusenårige spor på de gårdene som ligger godt plassert.

Mentale spor
Mennesket setter mentale spor i forbindelse med arbeid, religion, overtro og samkvem. Disse sporene kan f.eks. være nedfelt i form av hellige fjell, landskapselementer som seilingsmerker, hvilesteiner osv.
For samene var noen fjell hellige, og de var en viktig del av deres religion og liv. Bondebefolkningen kunne se på fjellet som et sted som lå utenfor deres produksjonsområde, det var noe ukjent og truende. Dette ser vi eksempler på i eventyr og sagn.

Faglig blikk
Også ulike fagmiljøer ser på landskapet ulikt. Geografen vil kanskje fokusere på det fysiske landsakpet hvor den menneskelige inngripen blir det sentrale, antropologer kan legge vekt på de mentale forestillingene, mens historikere, etnologer og arkeologer vil se både de fysiske former og mentale forestillingene knyttet til kulturlandskapet. Hvordan man definerer begrepet kulturlandskap vil derfor være avhengig av faglig bakgrunn og hva man ønsker å belyse. Det er viktig å understreke at man ikke kan sette et klart skille mellom det fysiske og mentale kulturlandskapet, siden de mentale sporene befinner seg i det fysiske kulturlandskapet.

Samspillet mentale og fysiske kan gi svaret
Det er bare når vi ser samspillet mellom de mentale og fysiske sporene i landskapet vi blir i stand til å lese kulturen i landskapet. I dag kan vi f.eks. registrere de fysiske sporene i et fiskevær, som flippfiskberget, ankringsplasser, rorbuer osv.
Men det mentale landskapet var også viktig, det forteller om arbeid, myter og dagligliv. Navnene i landskapet har ofte en historie bak seg, og landskapselementene kan kan være knyttet til myter eller historier.
Fiskerne og bøndene erobret ikke landskapet, de tilpasset seg naturen. Man var prisgitt naturens luner, kjennskap til naturen var derfor avgjørende. Ved å sette navn på landskapet ble det organisert og forstått, og det var en viktig brikke når nye generasjoner skulle tilpasse seg foreldrenes jord.

Kilder:
Jan Brendalsmo Landskapet som historie, NIKU temahefte/Norsk institutt for kulturminneforskning. Bind nr. 4. 1997
Tor Schmedling Kulturlandskpet: Nærmiljøet som kilde for læring. PEDLEX. 2001.
Hans Nissen Geirangerfjorden: fortiden i nåtiden, NTNU. 2004

Kilder