Vangshaugen

Vangshaugen i Grødalen. Foto: Hans Nissen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Industri og turisme i samme landskap

Når vi skal presentere Norge trekker vi gjerne frem vakker natur. I et slikt postkortlandskap finner vi også industri som har vært med å forme landskapet. Odda i Hardanger var ett av Norges mest populære reisemål, men i 1906 startet man byggingen av kravftverk i Tyssedal og smelteverk i Odda.

For turismen i Oddaområdet ble industriutbyggingen fatal. Industrien førte med seg forurensing og gapende spor i den vakre naturen, hotellene gikk konkurs og turistnæringen måtte vike for tungindustrien.

En reise i landskapet
Smelteverket i Odda ble nedlagt i 2002. I dag fremstår området som renere enn på 100 år, takket være mindre miljøutslipp og rensing av fjorden. Nå arbeides det for at industrien kan lokke turister tilbake til Oddalandskapet. Det gamle kraftverket i Tyssedal er fredet og i 2005 ble det kåret til århundrets byggverk i Hordaland og Sogn & Fjordane.

Nå kan turistene reise innover Sørfjorden og oppleve 100 år med Norsk industrihistorie. I de bratte fjordsidene går det rørgater ned til de store kraftverksbygningene ved fjorden. Videre innover ligger industrien (delvis nedalgt), med produksjonsbygninger, arbeider-, funksjonærboliger. Innerst i fjorden ligger en liten by, bygd opp rundt industriveksten på 1900-tallet. Reiser man videre innover den trange dalen eller opp i dalen ovenfor Tyssedal kan man besøke noen av de stedene som turistene oppsøkte før industrien kom.

Ved å studere landskapet kan man få et innblikk i en spennende historie, fra bondesamfunn og tidlig turisme til industristed og arbeidersamfunn. Dagens landskap er i en mellomfase hvor nedlagt industri fredes og et nytt turistlandskap er i støpeskjeen.

Sunndalsøra
Sunndalsøra på Nordmøre har opplevd mye av det samme som Odda, selv om industrieventyret startet omtrent 50 år senere. I dag ligger en av Norges mest kraftkrevende fabrikker lokalisert innerst i Sunndalsfjorden.

På slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet kom det turister til området. Men i et mindre omfang enn den turiststrømmen man opplevde til Odda. Til Sunndalen kom de også for å oppleve den spektakulære naturen og fiske i elvene. Flere av de besøkende ble værende over lengere tid. Den kanskje mest kjente var Lady Arbuthnott som bosatte seg i Sunndalen og bygde fjellgården Alfheim i Grødalen.

I dag er Sunndalsøra sterkt preget av alluminiumsverket til Norsk Hydro. Kraftgater, store industribygg og arbeiderboliger vitner om virksomheten. Men til tross for dette har de en meget aktiv turistnæring i området. Her har de også lange turisttradisjoner, bla. i Innerdalen. En flott natur og en spennende kultur innbyr til et variert tilbud for besøkende. Den tidlige turisthistorien som forteller møtet mellom de innfødte og de besøkende blir formidlet gjennom kulturminner og årlige skuespill.

En reise i Sunndalsområdet er også en reise gjennom norsk turist- og industrihistorie. Det er særlig byggene etter de britiske lakselordene (Alfheim og Vangshaugen) og de tidligste turisthyttene (Innerdalshytten) som i dag forteller turisthistorien.

I motsettning til i Odda har man frem til i dag fortsatt utbyggingen av alluminiumsverket i Sunndalsøra og nettet av kraftlinjer som alle peker mot fabrikken er foreløpig det største landskapsinngrepet i Sunndalsøra.

Røros
Røros med sin verdensarvstatus innehar en særlig stjerne i turistsammenheng. Den gamle gruvebyen fremstår i dag som et enestående turistmål og hele næringen er bygget rundt kulturminnene fra gruvetiden. 
Før og under gruvedriften var det ikke mange turister som fant veien til Røros, men etter nedleggingen og vernestatusen har området blitt en av magnetene i norsk turistnæring.  

Kilder:
Wikipedia (søkeord: Sunndalsøra og Odda)
Store Norske leksikon (søkeord: Sunndalsøra og Odda)