Røros i 1890-årene

Foto: Ivar Olsen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Vår felles hukommelse

Landskapet er på mange måter vår felles hukommelse, det viser bruddstykker av tidligere generasjoners tid, men også hvilket samfunn vi har i dag. Landskapet er i stadig endring, men sporene etter våre forfedre ligger der fremdeles.

Enkelte av landskapselementene har ligget der siden forhistorisk tid. Helleristninger fra bronsealder og gravhauger fra jernalder vises som tydelige spor også i dagens landskap. Også de forhistoriske menneksene levde i det samme landskapet som oss,  men deres liv er helt fremmed for oss i dag.

Mange uttrykk i landskapet er et resultat av at menneskene måtte tilpasse både produksjon og bosettning til landskapet. Dette er på mange måter endret i dag, nå kan vi i større grad tilpasse landskapet til våre egne ønsker og behov. Vi råder over en teknologi som er i stand til å gjøre inngrep i naturen på en helt annnen måte enn tidligere.

Byer og tettsteder, gårder og fiskevær er plassert i landskapet fra før. De er resultatet av tidlgere generasjoners beslutninger, og er tatt på grunnlag av naturforholdene. Topografi og tilgangen på ressurser har oftest vært hovedgrunnene til etablering. Denne plasseringen blir tatt for gitt, og de blir overført fra generasjon til generasjon . Dette er steder som på en måte tar vare på det gamle men også utvikler det nye.

Fra midten av 1800-tallet skjedde det et brudd med den tradisjonelle bruken av landskapet. Driftsformene hadde vært godt innarbeidet i nærmere 1000 år (jfr. de gamle landskapslovene). Med det store hamskiftet på midten av 1800-tallet fikk man en effektivisering og markedsorientering i landbruket. Dette fikk også konsekvenser for hvordan landskapet ble utnyttet. Men selve landskapet skiftet for alvor karakter fra midten av 1900-tallet. Da skjedde det en enda større omveltning i hvordan vi utnytter landskapet. Mange vil hevde at det skjedde et brudd med fortiden, og at landskapets uttrykk gjennom tusen år er i ferd med å forsvinne. Den kontinuiteten man hadde i fortidens landskap, med ubrutte historiske linjer er fjernet.

Til tross for dette bruddet ligger fremdeles fortidens spor i landskapet. Vi er i stand til å  rekonstruere de ulike historiske fasene landskapet har vært igjennom. Ved å studere synlige spor og spor som ligger gjemt under bakken blir vi istand til å forstå bruddstykker av våre forfedres liv i landskapet.
Men landskapet kan også gi oss en opplevelse av å være til stede i historien. Tenk bare på hva man kan føle ved å gå inn i landskap som er spekket med elementer fra fortiden. Ved et besøk ned i Olavsgruva i Røros kommune føler man seg satt tilbake i tid. Man går ned i de gamle gruvegangene, ser redskaper og hvilerom, hører lyder fra gruvegangene og ser lysglimt fra imiterte eksplosjoner.
Men ofte kan det være nok å finne noen svake spor etter en bosettning eller en fangstgrav, for å bli satt tilbake i tid.

Kilder:
Arne Lie Christensen       Det norske landskapet. Pax 2002.
O. Puschmann, W. Dramstad, R. Hoel
                                      Tilbakeblikk - norske landskap i endring. Tun forlag 2006.

Kilder