Jeg var med på skytingen.

Jeg var med på skytingen. Skytingen av jødene i Schirowitz.

Schirowitz er en forstad, 7-8 kilometer fra Slonim. Ved denne henrettelsen ble mellom 1200 og 1400 jøder fra ghettoen der utryddet. Grupper på 500 marsjerte til retterstedet og ble der skutt av den oppsatte henrettelseskommando. Jeg var selv til stede og deltok i skytingen. Graven var her fire meter bred, fem meter dyp og mellom 60 og 80 meter lang. Retterstedet lå utenfor tettbebyggelsen, bak en liten skog. Noen dager før henrettelsen ble det gjort skyteprøver der for å få undersøkt om beboerne i Schirowitz kunne høre skuddene. Henrettelsene foregikk omtrent på denne måten: Vaktmannskapene fulgte jødene ned i graven. Så ble den bakre enden av graven sperret, jødene ble tvunget til å stille seg i rekke langs kanten og straks og uten nærmere undersøkelse å legge seg ned i graven. Da første pulje var på plass, gikk vaktmannskapene opp fra graven og det ble åpnet ild fra begge langsidene. Med denne framgangsmåten ble det mulig å rette kryssild mot jødene. Det var mellom 100 og 120 mann i første pulje i graven. Etter første henrettelsesomgang måtte andre jødepulje legge seg slik på de døde kroppene at hodet ble liggende mot benene til liket under. I en grav ble 5-6 puljer kastet nedpå hverandre, så det ble fire-fem hundre i alt. Skytingen ble utført med alle slags våpen, hurtigskytende geværer, karabiner, maskinpistoler. På forhånd ble mange slått i hjel. Det var utrolig hvordan jødene gikk ned i graven, bare med trøstende ord til hverandre for å holde motet oppe og for å gjøre oppgaven enklere for henrettelseskommandoen. Selve eksekusjonen varte 3-4 timer. Jeg var med hele tiden. De eneste pausene jeg tok, var når jeg hadde skutt ut all ammunisjonen og måtte la min karabin. Det er på denne måten ikke mulig for meg å si hvor mange jøder jeg kan ha drept på disse 3-4 timene, siden en annen overtok skytingen mens jeg var opptatt med å la. Vi drakk ganske tett mens  dette sto på, for å bli ivrige i tjenesten. De som lå under i graven og som bare var skadeskutt, ble kvalt av de lagene som kom over dem eller druknet i blodet fra dem som kom etter. Denne gangen kom ingen av de skadeskutte fra det. Gravene ble straks gravet igjen av lokalbefolkningen. Etter massehenrettelsen var det igjen møte hos distriktskommisæren. Han roste meg da for min innsats og var fornøyd med aksjonen.

Edfestet forklaring fra tolken Alfred Metzner
I Augsburg, 18. september 1947.   

Eierrettigheter: Det jødiske museum i Trondheim

Kildeveiledning Utskriftsvennlig format Legg til i Min Kunnskapskurv