Lagdommer har undersøkt 6 voldtekstdommer

(Dagbladet.no): Tidligere lagdommer Lars-Jonas Nygard har undersøkt seks voldtektsdommer som førte til domfellelse i tingretten, men som endte i frifinnelse i lagmannsretten på vegne av Voldtektsutvalget, som kom med sin innstilling tidligere i år.

I Dabladet  02.07.07
Tekst: Frode hansen, Lillian Vambheim, Hans-Martin Thømt Ruud

Han har intervjuet jurymedlemmer for å se på årsaken til frifinnelsene. Han er nå i sluttfasen på sin doktoravhandling «Lekdommer- innslaget i strafferettspleien. Et søkelys i rettsmørket.»

En av sakene er den såkalte British Airways-saken. Piloten (33) ble først dømt til fengsel i to år og seks måneder i Eidsvoll tingrett i 2001, så frikjent for voldtekt av flyvertinna (33) av juryen i Eidsivating lagmannsrett i 2003.

En oppsiktsvekkende undersøkelse avslører at de kvinnelige jurymedlemmene mente flyvertinna var lett på tråden, og at piloten var en «pen og sympatisk mann».


- Voldtatt i senga
Det var tirsdag ettermiddag 7. august 2001 voldtekten skal ha skjedd. Et mannskap på fire fra British Airways skulle overnatte på SAS Radisson Airport hotell på Gardermoen før de skulle fly tilbake til England dagen etter. En 33 år gammel flyvertinne gikk og la seg, men fikk besøk av annenpiloten i mannskapet utpå natta.

Ifølge flyvertinna skulle flygeren låne to flasker vin. For å være høflig åpnet hun døra og slapp ham inn. Hun var trøtt og la seg i senga med dyna godt rullet rundt seg. Etter en stund skal han ha lagt seg ned ved siden av henne og begynt å dra i dyna hennes.

Til tross for motsand og at hun ba kollegaen om å gå, klarta han å dra av henne dyna. Han skal deretter ha tatt tak i begge armene hennes. Tiltalte skal ha brukt så mye makt at hun fikk blåmerker på både armer og bein, ifølge henne selv.

Hun forteller at han førte flere fingrer inn i skjeden hennes og deretter penis inn. I retten forklarte hun at hun da fikk nye krefter, fikk ham løs og at han deretter gikk fra rommet. Flygeren hevder han bare skulle hente en genser hun hadde lånt av ham. Han benekter at de hadde sex.

- I denne saken ble hun stemplet som lett på tråden av flere kvinnelige jurymedlemmer. Det er uforståelig og trist at forutinntatte holdninger, ikke bevisene, avgjorde saken, sier Lars-Jonas Nygard til Dagbladet.

- Hva tenker du om saken nå?

- Jeg håper at mine opplysninger kan være en trøst for offeret, men jeg er redd for at hun kan oppleve det som en ny skuffelse. Det var fordommer og et system som felte henne, sier Nygard.

- Mener du at frifinnelsen var feil?

- Ja, ut fra de undersøkelsene som er blitt gjort i ettertid, så mener jeg helt klart det.


- Fryktelig opplevelse
Flyvertinna (33) sier til Dagbladet at det verste var å ikke bli trodd av juryen.

- Jeg ble svært overrasket over frifinnelsen, fordi jeg mente bevisene var gode. Det var en fryktelig opplevelse å gå gjennom rettsrundene, det å møte min tidligere kollega igjen. Det er nok verre enn det juryen kan forstå, sier flyvertinna til Dagbladet.

Hun jobber fortsatt i bransjen, nå på deltid. Hun har prøvd å glemme det som skjedde i Norge, men det er ikke lett.

- Jeg tenker selvsagt mye på det som skjedde, og jeg har hele tida lurt på hvorfor han ble frifunnet av juryen. Du blir sjokkert av å høre forutinntatte holdninger som hører fortida til. Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Statsadvokat Bjørn Kristan Soknes som ledet Voldtektsutvalget, bekrefter at jurymedlemmer ga uttrykk for moralsk oppfatning når offeret ble vurdert i de seks sakene de plukket ut.

- Jeg har vært statsadvokat i mange år og er ikke overrasket over disse svarene. Vi valgte ut disse seks sakene, fordi det var god dokumentasjon for tiltalen og fordi premissene i den fellende dommen i tingretten var gode. Vi klarte ikke å se hvorfor det ikke ble en domfellelse i disse sakene, sier Soknes til Dagbladet.


Se sjokkbegrunnelsene:
Her er flere oppsiktsvekkende uttalelser fra de fem andre sakene som Lars-Jonas Nygard har studert. I alle sakene ble tiltalte dømt i tingretten, men frikjent av juryen i lagmannsretten. Hva mener du?

* I en sak med ungt offer og ung gjerningsmann ble det sagt om fornærmedes og tiltaltes forklaring:

Fornærmedes forklaring: «Ja, vi «trodde» på det hun sa, men følte at hun hadde vært med på det og etterpå anmeldte saken under foreldrepåvirkning. Foreldrene var til stede i retten».
Tiltaltes forklaring: «Virket litt puslete, kanskje, men kjekk gutt. Vant sympati»
Fornærmedes person, opptreden og tilstand: «Pen pike, virket ikke skadet. Kan ha vært under påvirkning fra foreldrene, særlig faren, som virket litt spesiell - noe med religion og politikk? Et rart hjem, ingen ordentlig trapp opp til og ingen gardiner i 2. etasje, hvor de lå. Ikke så sikkert at piken hadde fått sterke motforestillinger mot sex hjemmefra».
Juryen var enstemmig i sitt nei-svar om skyldspørsmålet.


*Sak der en voksen mann var tiltalt for voldtekt av ung jente:

En mening før rådslagningen begynte?: «Juryen hadde gjort seg opp en mening før rådslagningen hadde begynt. Mange av dem, kanskje de fleste. Overhørt i forbifarten av jurymedlem: Klart ja med en gang, tiltalte afrikaner. Flere mente at det var altfor mange frifinnelser i voldtektssaker».
Hvis tvil, hva var årsaken til det?: «Det var fornærmedes forklaring. Det ble framlagt at det var mange detaljer i hennes forklaring som ikke stemte med det øvrige bevismaterialet (blant annet at tiltalte hadde låst døra fra innsida - der det etter vaktmesterens forklaring ikke var noen nøkkel) og hun hadde endret sin forklaring etter politiavhøret som ble vist på videofilm. At hun la til en del nye detaljer som delvis ikke stemte. Hun «pyntet» på forklaringen. Hun snakket med sin mor under oppholdet hos tiltalte, hvorfor slo hun ikke alarm dersom hun ble holdt der mot sin vilje? Etter hendelsen ble hun kjørt til Oslo S av tiltalte. Tiltalte skulle ha vist pornofilmer, men det ble ikke funnet noen hos ham etterpå».
Hvilke tvilsspørsmål ble diskutert?
Tiltaltes situasjonsoppfatning?: «Ja, juryen la til grunn at hun var med et stykke, og det var uklart hvordan han oppfattet hennes endrede atferd. Sa at: «Vi fikk inntrykk av at hun var så takknemlig for oppmerksomhet at hun godt kunne tenkes å gå langt».
Fornærmedes reaksjon?: «Ja, hun fikk "noia", eller hvor sterk var den egentlig?»
Bemerkninger: «Kjønnsfordelingen i lagretten kan ha spilt en rolle i saken, av de fire ja-stemmene var det tre kvinner. En av disse sa hun følte seg kvalm av kjennelsen. Blant dem som svarte ja var det vanskelig å skille mellom hva som er en uetisk handling og hva som er en straffbar handling. Han var en godt voksen mann og hun ei ung jente»
Problemer med å oppfatte lagmannens redegjørelse?: «Nei, men jeg tror ikke begrepet samleie ble utbrodert. Vi var voksne mennesker».

* Sak der ung gutt var tiltalt for voldtekt av en svært beruset, ung jente:

Hva var du i tvil om?: Der var det et litt rart bevisbilde: «De var ikke helt sikker på at hun hadde hatt svekket bevissthet og noe spørrende til om hun opprinnelig var innstilt på «å bli med på noe». Hun ble jo igjen da de andre gikk, men jeg la ikke så mye i dette. Slik ungdommen ser på det nå, om noen av forskjellig kjønn overnatter sammen, kan det være av praktiske grunner».
Var andre i tvil, og hva var årsaken?: «Andre var i tvil om hvorfor hun hadde «lettet på rumpa» for å få av trusa. Var det en refleks for å få av trusa eller tegn på samtykke? Men lagretten diskuterte ikke om hun faktisk hadde lettet på rumpa».
Andre meninger om skyldspørsmålet før rådslagningen: To jurymedlemmer var helt bestemt, den ene nesten fra først av: «Den tøtta der visste hva hun gikk til - og så den «kjekke» gutten som får ødelagt livet hvis han dømmes». «Hun måtte jo forstå det da hun lettet på rumpa for at han skulle få av trusa». Tre av de fem kvinnene: «En ordentlig jente blir ikke igjen slik» (De mannlige medlemmene var ikke enige i det!).

* Sak hvor tiltalte var anklaget for voldtekt i MC-klubb:

Hvilken tvil der?: «To eller tre var bastant og fordømmende over fornærmede. Her var tvilsspørsmålene fornærmedes troverdighet. Flere gamle medlemmer mente hun løy om sitt nei. Hun var blitt med i MC-klubben, ble med opp og mente at jenta burde skjønt at det kunne gå sånn når hun ble med på MC-klubb, MC-rype. De viste gammeldags moraloppfatning, noe arkaisk kvinnesyn og et temmelig mannssjåvinistisk forhold til begrepet voldtekt. De øvrige var noe i tvil om stemmegivningen ut fra svakere vekting av mistro til fornærmede enn de fire».
Tvilsspørsmål som ble drøftet:
Hva ble lagt vekt på i vurderingen av troverdigheten?: «Ja, flere "gamle" medlemmer mente hun løy om sitt "nei", hun var blitt med i MC-klubben, ble med opp og var med på klining. ".
Hva legger du vekt på ved vurderingen av troverdigheten?: «Både framtreden og innhold. Tiltalte var veiledet av forsvareren og var nok ille til mote over å være der, men gråt noen "krokodilletårer".
Var det medlemmer som ga uttrykk for forutinntatte holdninger?: «Ja, kvinnefiendtlige holdninger: "pene piker gjør da ikke sånt".
Tilleggsbemerkninger: Ordføreren sa at han så tidlig hvilken vei det ville gå og hadde det ikke godt; hvis tiltalte eksempelvis hadde vært farget, ville han blitt dømt».

* Sak der drosjesjåfør sto tiltalt for voldtekt:

Hva var årsaken til tvil?: «Her mente min samtalepartner at hun kunne ikke forklare hvordan tiltalte med vond rygg eller kunne få fornærmede over i sitt fang inne i bilen (hun var ikke småvokst). Fornærmede var lang med lange bein».
Var troverdighet her et tema?: «Ja, de hadde vanskelig å forstå at hun ikke hadde vært villig. Hun kunne ha angret etterpå, men det var vanskelig å si om å si om hun løy eller hadde forvrengt/fortrengt ble drøftet».
Kan anmeldelsen skyldes anger?: «Ja, kanskje»
Tiltaltes situasjonsoppfatning?: «Tiltalte hevdet at han hadde misforstått hennes signaler».
Forutinntatte holdninger blant medlemmene?: «Her var det en del diskusjon. Noen var nok litt skeptiske til fornærmedes festing og livsførsel, men ikke slik at det skulle spille noen rolle for utfallet. Vi snakket om at ingenting under noen omstendighet skal rettferdiggjøre en voldtekt».

Kildeveiledning Utskriftsvennlig format Legg til i Min Kunnskapskurv