Modernisering Industrialisering Arbeidernes forhold Arbeid...

Ei dame som begynte å arbeide på en av byens hermetikkfabrikker da hun var 15 år i 1915, har fortalt om arbeidsplassen sin i heftet «Arbeids-folk - arbeidermiljø i Trondheim omkring 1915», Trondheim 1981:

«Det første jeg ble satt til var å skrape fisk som gikk til fiskmat. Vi sto i kjelleren og redskapen var kniv og hender. det var dårlig med lys og fuktig luft, så arbeidsforholdene var ikke de aller beste... i den første tida fikk jeg timelønn - det ble mellom 12 og 15 kroner uka, husker jeg. Da jeg kom opp i første etasje, fikk jeg akkord. Det betydde høyere lønn, men også hardere arbeid... det kunne selfølgelig være lite å gjøre, særlig mellom kjøttsesongen som var om høsten og fiskesesongen om våren, men for de som jobbet i sardinproduksjonen, var det mye mer ustabilt. Ofte var det ingenting å gjøre fordi det ikke fantes sild. Når kjerringene så båten komme innover, løp de alle ned på fabrikken i håp om å få arbeid, men ofte måtte de bare gå hjem igjen. derimot kunne det bli svært lange dager når det først var råstoff. Da hendte det at de sto både til ti og elleve om kvelden før de var ferdige. En kan tenke seg hvor slitsomt det var for de som hadde hjem og unger som også skulle ha sitt. Vi begynte klokka sju om morgenen, og holdt på til sju om kvelden som oftest. Det hendte vi hadde overtidsarbeid som vi ble pålagt, men vi fikk ikke noe ekstabetaling. Vi hadde 1 times middagspause og 1/2 times pause om morgenen og om ettermiddagen... Ytterklærne hang på veggen i selve arbeidslokalet for det fantes ikke garderobe, og det betydde at det alltid lukta mat av klærne. Det fantes en håndvask med bare kaldt vann, slik at der var det alltid kø.»

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) Kap. 2, del 2, side 2.7