Modernisering Urbanisering Trondheim Oppdag byen på egen hånd

Tusen års trondheimshistorie har etterlatt seg en rekke spor som en ennå kan se i bybildet. Her er et forslag til poster en kan stanse opp ved på en vandring gjennom det historiske Trondheim. Opplegget kan gjennomføres alene eller i fellesskap, som isolert byekskursjon eller som ledd i eit større undervisningsopplegg. Tallene viser til kartet nedenfor.

1. Krambugata har opphav i tidlig middelalder, og overlevde Cicignons omregulering av byen etter katastrofebrannen i 1681. Den eldste byliknende bebyggelsen i Trondheim vokste fram rundt sørenden av denne gata.

2. I Kjøpmannsgata holdt de store handelshusa til, mange med familierøtter i Flensburg, helt til langt ut på 1800-talet. Bygningene på vestsida av gata tjente som kontorer og boliger. Ut mot elva lå bryggene. Elvehavna var hovedhavn fram til utfyllingen på Brattøra på 1870-tallet.

3. Lengst mot sør går gateløpet til Krambugata inn gjennom bygningene til Trondhelm folke-bibllotek. Trondheims gamle rådhus fra tidlig 1700-tall med rester av en middelalderkirke, sannsynligvis Olavskirken, er integrert i anlegget.

4. Fra sist på 1600-tallet gikk hovedinnfarten til byen over Bybrua. Den som står nå, ble bygd rundt 1860, og var første etappe i en storstilt utbygging av transportnett og ledningsnett i byen - eit arbeid som i stor grad ble ledet av stadsingeniør Carl Adolf Dahl.

5. Forstaden Bakklandet vokste fram rundt innfarten til byen fra sist på 1600-tallet. På 1960-tallet ble bydelen sett som umoderne og saneringsmoden, og det ble lagt planer om en stor gjennomfartsveg gjennom området. I dag er det gamle bygningsmiljøet under full rehabilitering.

6. Krlstiansten festnlng var planlagt av Cicignon, og er et hovedelement i de sterke festningsverkene som ble utbygd i tiåra etter den svenske okkupasjonen i 1658-59. I denne perioden ble også befestningene på Munkholmen bygd ut. Bastionrester finner en også ved Skansen og langs elva, spesielt på Marinen.

7. Borggården i det klosterliknwnde Thomas Angells hus er kanskje byens vakreste uterom. Angell, tredjegenerasjons innflytter fra Flensburg, var Trondheims rikeste mann da han døde i 1767 og testamenterte hele formuen sin til de fattige. Flere eldre offentlge institusjoner, som Katedralskolen og Waisenhuset, fikk nybygg av pengene. Andre, som eldreinstitusjonene Thomas Angells hus og stuer, var nye.

8. «A visit to the cathedral should not be omitted», slo Bennetfs Hand-book for Travellers in Norway fast i 1884. Da hadde gjenreisingen så vidt begynt. En hadde også btitt oppmerksom på verdiene i erkebispe-gården. Nidaros, Sankt Olavs by, var ett av de viktigste geistlige sentra i Nord-Europa i middelalderen, og kirkemakta var det viktigste grunnlaget for byveksten. Den første tida etter reformasjonen var det følgelig dyp krise i byen.

9. Den jødiske synagogen var bygd som jernbanestasjon for Størenbanen, som åpnet i 1864. Innfartsgata til Midtbyen sørfra, Elgeseter gate og Holtermanns veg, følger den nedlagte jernbanetraseen. Kvartalene bak synagogen byr på en rekke eksempler på jugendarkitekturen som byen fikk så mange fine uttrykk for i perioden etter århundresskiftet. E.C. Dahls stiftelse er ett av de aller fineste.

10. Gløshaugen, like utenfor kartkanten, troner den gamle hovedbygningen på NTH fra 1912 nesten som et tempel for den moderne teknologien. Sentralhallen er et av byens vakreste og mest storslåtte rom. Ingen norsk by har i så stor grad som Trondheim fått forskning og utdanning som hovednæring. Hvor tyngdepunktet i byens forskning og utdanning ligger, gjenspeiles blant annet i at universitetet i Trondheim i 1995 ble gjort om til Norges Teknisk-naturvitenskapelige universitet.

11. I Sukkerhuset fra ca 1750 ble det raffinert råsukker fra Dansk Vestindia. Virksomheten illustrerer hvordan Trondheim var en integrert del av tidas merkantilistiske verdsøkonomi. Senere ble huset bryggeri.

12. I området vestover mot Skansen, der byporten stod, ligger omsorgs- og disiplineringsinstitusjonene på rekke og rad. Eldst er hospitalet, med røtter tilbake på 1200-talet og egen kirke fra tidlig 1700-tall. Fra dette og første del av det neste århundret stammer også en stor del av av bygningene til dei andre institusjonene. Kvartalene nord for Kongens Gate er et av de best bevarte trehusmiljøene byen. De fekk sin form på 1840-talet, etter en storbrann i strøket.

13. Olav Trygvason-statuen på torget er et vitnemål om norsk nasjonalisme i tida rundt 1920, og hedrer kongen som blir tillagt æren for å ha grunnlagt byen. Trondheim vokste følgelig ikke fram som noko lokalt senter, men ble til på kongelig befaling, som støttepunkt for en riksmakt på frammarsj i en motvillig landsdel, og byen fikk ny næring av kirkens framvekst, blant annet med egen erkebiskop fra 1153. Torget var en del av Cicignons byplan, men lite var bygd så langt vest før etter 1700. Da begynte blant annet byggingen av Hornemannsgården.

14. Med Stiftsgården fra 1770-tallet vant geheimrådinne Cecilie Christine Schøller
konkurransen innen handelspatrisiatet om hvem som kunne stille ut rikdommen sin mest
overdådig. Det monumentale huset var lite egnet til å bo i, og gikk over i offentlig eie i 1800.

15. Ravnkloa har tradisjoner som landingsplass og fisketorg tilbake til middelalderen. Kanalen utenfor ble bygd ut etter 1860. Kjøpmannsbryggene langs Fjordgata kom i tilknytting til den. De markerer samtidig overgangen fra eksport til import som tyngdepunkt i handelen i byen.

16. Kjernen i stadsingeniør Dahls store havneplan fra 1870-tallet var å mudre opp et stort område for jernbane og havn på Brattøra, utenfor den gamle strandlinja. Anlegget ble en viktig forutsetning for den meget sterke byveksten etter 1890.

17. Trondhjems Mekaniske Verksted har røtter i «Fabriken ved Nidelven» fra 1840-talet, og hadde sin stortid rundt 1910, da vyene gikk høyt om å gjøre Trondheim til et «Nordens Hamburg». Bedriften ble nedlagt i 1983, og området ligger i dag som et monument over industrialismens epoke i Trondheim.

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) Kap. 3, del 2, side 2.2

Relaterte kilder