Befolkning Identitet og tradisjon Eirik Raudes saga

Nå finnes det en annen beretning om Leiv Eiriksson og Trondheim som professor Gustav Storm hevder er eldre enn den vi har sitert fra Olav Tryggvasons saga. Det gjelder Eirik Raudes saga. Her står det følgende:

«Leiv (Eiriksson) og flokken hans segla frå Suderøyane og kom til Noreg om hausten. Leiv kom seg inn i hirda til Olav Tryggvason. Kongen synte han stor vørdnad og syntes å skjønne at Leiv var ein mann som det var tak i. Ein gong tala kongen med Leiv og spurte han: «Tenker du å segle til Grønland i sommar?» Leif svara: Det gjer eg, om det er Dykkar vilje». Kongen svara: «Eg trur det vil vere godt. Du skal fare i mitt ærend og by kristendomen på Grønland». Leiv sa at kongen fikk råde, men han meinte det ville vere eit vanskeleg ærend å fullføre. Kongen svara at han visste ikkje av noen som var betre skikka til det enn han, «og du vil lykkes med dette». «Det vil berre skje om eg nyt godt av Dykkar hell og lykke,» sa Leif

Så for han til havs så snart han var ferdig. Han dreiv lenge ikring på havet, og han fann slike land som han aldri før hadde visst om. Der var sjølvsådde kveiteåkrar og vintre, det var også slike tre som heiter masur (truleg valbjørk ) og han tok med seg fleire prøver av kvart slag, noen var så store at dei kunne brukes til husbygging. Leiv fann noen menn på eit skipsvrak. Han tok dei heim med seg og hyste dei om vinteren. Han synte såleis mye stor lynde og godleik. Han kom med kristendomen til landet (Grønland), og han berga mennene. Han vart derfor kalla Leiv den hepne.»

Det er stor usikkerhet blant forskerne om hvor gammel Eirik Raudes saga er. Gustav Storm hevder, som nevnt, at skildringen av Eirik og Leiv er i Olav Tryggvasons saga skrevet med Eirik Raudes saga som kilde. Dette stemmer ikke med nyere islandske forskningsresultater. Likevel er Storm slik en genial sagaforsker at hans teorier fra 1880-åra stadig er like aktuelle blant forskere i dag. Derfor kan vi ikke hoppe over hans forskning, selv om den ble drevet for hundre år siden.

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) Kap 4, del 2, side 2.9

Eierrettigheter: Ressurspermen for ungdomsskolen

Kildeveiledning Utskriftsvennlig format Legg til i Min Kunnskapskurv