Skole og folkeopplysning Fra allmueskole til grunnskole B... Id...

«Ida» ble født i 1920. Hun vokste opp på Ulstadløkka sammen med fire søsken. Familien bodde i en av arbeiderboligene som kommunen hadde bygd. Faren var skotøyarbeider og ofte arbeidsledig. Moren var husmor. Selv begynte Ida å jobbe på fabrikk når hun ble voksen.

«Vi va jo fem unga som skull ha mat. Så vi mått no ha tilskudd ifra forsorgsvesenet mang gang da. Så det va mang gang å gå sulten te sengs, ja. Og når vi ittj hadd no annet da, vet du, så kokt dem grynmelsgrøt. Og æ tåle ittj synet av'n æ altså te dags dato. (...) Og da mått dem no gå nedpå forsorgsvesenet, og der vart det delt ut nummer. Det va jo mang gang at dem gikk i firfemtida for å få første nummeran. Så fikk dæm no da for fjorten daga som regel en bitte liten sum. Og når fjortendagan va på slutten, så va det matlaust i husan. (...) Vi ongan vi skjemtes jo av det. Og æ huske på ho søster mi. Det va mang gang det at vi ittj hadd smør på brødskiva, vet du, at vi mått spis a tørr. Og da kunn ungan som hadd faren i arbeid sei: Har du ittj smørpå brødskiva? Æ like ittj smør æ sa a. Kan ittj fordra det. Sånn følt vi det altså at vi villa ittj ha nå my snakk om det sånn.

(...) De foreldran som hadd arbeid dem hadd det jo ganske klart. Vi hadd det jo klart vi og de gangan far min va på arbeid, men det va jo ustadig det derre skotøyarbeidet. Det va jo ittj hannes verksted. Han hjelpt jo bare te han da, så det vart ittj nå faste lønninga på'n».

(...) Og bror min og søster mi for no mye ned på Rosenborgskaia, som vi sa, og når kola da datt av vognen nedpå der, så fikk dem lov te å ta. Det redda oss no mang gang med brensel.


Og det va ittj bare vi det da, det va jo heile strøket der nesten.

(...) Ætte bestmor mi fløtta utpå hospitalet, så for vi utover og besøkt hu, og så kunn vi få ti øre te trikken te hu da når vi skull gå hjem, søster mi og æ. Men så tok vi ittj trikken, men vi gikk hjem, også fikk a mor tyveøran. For det va sekkert, når hu kunn få for tyve øre i kaffe, kunn hu få for tyve øre i smør (...)

(...) Ægikk ut av syvende klassen, og æ må sei æ va anske bra på skolen. Skolelys sa dem om mæ. Æ søkt ittj på Middelskolen for æ regna med det at e hadd ittj nå muligheta te å ølg opp. Vi hadd det fattigslig hjem med mat og sånn. Men frøkna mi søkt for mæ. Og æ fikk friplass på middelskolen. Der gikk æ i tre daga, så slutta æ. For æ hadd ittj muligheter te å gå der,for æ klart ittj å følg opp. Vi skull skaff oss ditt, og vi skull skaff oss turndrakt, og vi skull skaff oss datt. Så kom det brev te mor mi da at vi toan skull kom oppover te frøkna. Ja, så gjor vi no det. A hu syntes det va fælt at æ slutta. Ja, nei, hu synes ittj at a e fin nok, sa mor mi. Hun er fin nok, hun er kanskje finere! sa frøkna. «Nei så unnskylde a sæ med at det regne».- Æ hadd ittj regntøy eller nå. Ikke nå problem det, nei, sa frøkna mi. Det ska du få te mæ, sa a. Så gikk a og kjøpt mæ regnkapp og sydvest og støvla. Så sa æ: nei, bare ta det igjen, for æ begynne ittj lell. For det her e bare en bagatell mot de treåran æ kjem te å gå gjennom. For du vet at hvis æ hadd ei kron eller nåkka æ, så mått dem ha det hjem. Så æ va fast bestemt på å slutt, og det gjor æ. Så gikk æ åttende isteden da. Så vart det slutt med skolen.»

«(...) I Ulstadløkkveien va det to rom og kjøkken. Vi va no fem onga så vi klart oss no da. Det va ittj nå bad, men vi hadd eget klosett uti entreen.

Det va det no ittj mang som hadd da, vannklosett. Enten va det utedo eller va det jo deling ute på gangen. Så det å ha eget WC det va jo stormannsleilighet det.

(...) Vi hadd to breie divana det gikk an å slå sammen. Der lå søskenan mine to og to. Æ trur lå på stua. Ja når æ begynt å bli litt mere voksen sånn da. I og med at æ skull på arbeid.(...) Han pappa va frøktelig flink med hender'n sin han, han laga møbla sjøl han. Så vi hadd det ganske fint vi altså. Mala opp og stelt opp leiligheten. (...) Vi hadd no det avlange spisebordet, da vet du, med teppe over. Det var jo fine saker det. Så laga'n sånn skjenk da, med speil inni. Og nåkka som vi kaillt for anretningsskap, det va jo litt minder skap med dørre i da og skuffa. Han laga kommode og bord laga'n. Ja så hadd vi no sånn, vi kailt det no for røkebord da, vet du, med kobberplat i. Det var no fin saker. Så vi hadd det ganske bra vil æ sei, ætte datidens da(...)

Æ hadd ei veninne som hadd det litt fattigslig. Hadd ittj nå møbla eller nå. Så når hu traff borti en gut hu da, så skull a ha geburtsdan sin, og da va det spørsmål om a kunn få ha den ned te oss, for dem hadd ittj nå møbla dem, så hu skjemtes da, vet du. Så mora og faren min dem gikk ut dem da.»

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) Kap. 4, del 4, side 5.3