Arbeiderminner fra Dovrebanen

Dovrebanen ble bygd i åra 1910-21. Det aller meste av arbeidet ble gjort med handmakt - og med god hjelp av hesten. Med hakke, spade og spett ble de mange skjæringene på den ca. 160 kilometer lange strekningen tatt ut, med feisel og minebor ble sprengningshull slått inn i fjell. Anleggsarbeidet var et fysisk slit som vi har vanskelig for å fatte i dag.

I 1950-åra ble det gjort flere intervju med gamle anleggsarbeidere som i sin ungdom hadde vært med på å bygge dovrebanen. Intervjuene befinner seg nå i Arbeiderminnesamlingen ved Historisk institutt, NTNU. Her tar vi med et par utdrag som omhandler anleggsarbeidet i Oppdal. Det første utdraget er fra et intervju med Anders Haugen (født 1892) fra Røros, som arbeidde på Dovrebaneanlegget i flere perioder: