Nidelven Mekaniske Værksted 1870

Foto: Marcus W. Noodt

(Trykk på bildet for full størrelse)

Fra Gamle bybru til Bakke kirke

Hører til Produksjonsbyen

Historien til forstaden Bakklandet preges av behggenheten i forhold til ferdselsveiene både til lands og til sjøs. Fra landdistriktene kunne man nå byen via Bakklandet, særlig etter at bybrua ble flyttet da festningen ble bygd på 1680-tallet. Ennå i 1843, da Fabrikken ved Nidelven ble bygd, var Gamle bybru den eneste brua over elva inn til byen.

Brua begynte å bli kraftig slitt, og tilfredsstilte ikke tidas behov. I 1861 stod en ny bru ferdig. Den var stadsingeniør Dahls verk. «Galgene» som utgjør «Lykkens portal» på brua er egentlig heiseinn-retning for heving av bruklappene når skip skal passere. Det var nødvendig når det ble bygd skip ved fabrikken på Øvre Bakklandet. I dag står portalen, kjettingene og tannhjulene bare til pynt. Etter at Nidelven Terrasse ble bygd, ser vi heller ikke lenger fabrikken fra brua.

Det er flere emner en kan ta opp i tilknytting til en stopp på Bybrua:

Nidelva
Elva som kan betraktes som en ramme rundt den gamle byen, og var et vern mot inntrengere. Fordi Selbusjøen fungerte som et vannmagasin, var elva også flomsikker, og elvemunningen var den beste naturlige havna langs fjorden

Elvehavna
Elvehavna var helt til etter 1860 byens eneste beskyttede havn og den viktigste havna i hele landsdelen. Her fant en både langveisfarende handelsskip og bondejekter. Herfra ble blant annet titusenvis av tonn med kobber fra Røros Verk utskipet. Havna ga det økonomiske grunnlaget for storkjøpmennene i Kjøpmannsgata. Varene hadde de i bryggene, selv bodde de i hus på andre siden av gata. De fleste bryggene nær Bybrua stod der også for 150 år siden. De gamle bryggene ved Bakke bru har brent ned.

Andre bruer
Fra Gamle bybru ser vi Bakke bru og Nidelv bru. Elgeseter bru er skjult bak elvesvingen.

Der Elgeseter bru står, gikk det bru helt fra middelalderen til Cicignon flyttet brustedet ned til Bakklandet. I 1864 ble det bygd en ny jernbanebru, Kongsgaard bro for Størenbanen. Da jernbanestasjonen ble flyttet til den nyanlagte Brattøra i 1882, ble den omgjort til vegbru, og kort tid etter omdøpt til Elgeseter bro. I 1913 ble den forsterket slik at trikken kunne gå der. Brua var imidlertid alt for trang og svak, og i 1951 ble den avløst av en ny bru med 6 kjørebaner.

Bakke bru stod ferdig i 1887. Byggingen hadde sammenheng med den sterke utbyggingen av industri og boliger i Østbyen. Da ble det for mye trafikk gjennom de trange gatene på Bakklandet over Bybrua. I 1920-åra ble den første brua på stedet, som var av tre, erstattet av en ny, breiere bru av stål.

Nidelv bru stod ferdig i 1974. Rundt 1960 hadde trafikken inn til byen blitt så stor at det var bruk for en ny bru. Mange ville bygge bru over elva i forlengelsen av Kongens gate, men til sist vant forslaget om å legge nybrua nedenfor Bakke bru. Vi kan forestille oss hvordan Bakklandet hadde sett ut i dag dersom det hadde blitt bygd en seksfelts bru over dit!

Nidarosdomen
At domkirken har noe med industrien på Bakklandet å gjøre, vet de færreste. Men etter 1869 ble det satt i gang omfattende restaureringsarbeider på kirka. Store deler av den er faktisk nybygd etter den tid, og da Fabrikken ved Nidelven skulle flyttes til Rosen-borgfjæra, fikk kirken en avskjedsgave. Det nye spiret ble konstruert og reist av Fabrikkens smeder, blikkenslagere osv. Inngangsportalen i smijern er også produsert ved fabrikken.

Stadsingeniør Dahl
Den nye bybrua var det første store arbeidet han fikk utført etter at han kom til byen i 1859. Han stod også bak en omfattende modernisering av vann- og kloakknettet i byen. Det han er mest kjent for, er likevel den store utbyggingen av ny jernbanestasjon og ny havn på Brattøra.

Gløshaugen
Hovedbygningen på NTH, nå NTNU, ruver godt fra brua, og er byens mest dominerende byggverk nest etter Nidarosdomen. Bygningen stod ferdig i 1910. De som la den der, måtte være meget stolte over den moderne teknologien som det skulle undervises i!

Festningen
Den ble anlagt på 1680-tallet. Planene var laget av den samme mannen som tegnet dagens bykart etter brannen i 1681, general Cicignon. Oppe på skråningen til venstre for Brubakken ligger noen store leiegårder som ble bygd rundt 1905. For over tre hundre år siden lå det en vindmølle der, og knausen der den stod ble kalt for Mølleberget. Da skjønner vi hva navnet Møllenberg kommer av. Senere ble det bygd en skanse på Mølleberget, og murene etter den ble brukt som grunnmurer for leiegårdene.

På turen fra Fabrikken til TMV kan vi også merke oss en del andre stoppesteder.

Trenery-gården
- Øvre Bakklandet 1 B
John Trenery hadde ikke så lang arbeidsveg etter at han bygde denne gården, trolig på Fabrikkens regning. Han skulle etter kontrakten ha fri bolig. Her bodde han i nesten 20 år. Da overtok fabrikken gården. I mellomkrigstida var gården Arbeidshjem for kvinner. Den stod lenge til forfall, og bare sterke protester på 1970-tallet forhindret at den ble revet. I dag er den privatbolig.

Krana og verftstomta
I flere hundre år la båtene som kom til byen til på bysida, Etter hvert ankret stadig flere skip på Bakklandsida. Der holdt skipsreparatørene til, både fordi det var plass der, og fordi det var lov å bruke åpen varme der. Ved Krana ble det gitt privilegium for skipsoverhaling med kran og brabenk. Ved det nåværende parkeringshuset ved Bakke bru lå byens største arbeidsplass da Fabrikken ved Nidelven ble startet. Det var Trondhjems skibsverft, som bygde seilskip av tre. På folkemunne ble verftet kalt Voigtverftet, etter skipsbyggermester Michael Voigt, som hadde kommet til byen fra Slesvig på 1820-tallet. Senere ble det først og fremst et reparasjonsverft. Voigt ledet verftet til 1858. Da flyttet han til sin gård Charlottenlund hvor han anla sitt eget verft. Det var i drift helt til hans sønn i 1880 solgte eiendommen. Omtrent samtidig stanset Trondhjems Skibsverft sin virksomhet.

Litt lenger nede i elva lå Nedre Verft. Det ble bygd opp av skipsbygger Arent Sundt på 1830-tallet. Der ble kjølen til d/s «Nidelven» strukket i 1850. Også her ble det bygg en rekke skip for byens redere. I 1872 ble det solgt av til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap, og fikk navnet Nordre Verft.

Trondheim hadde med andre ord lange tradisjoner med å bygge og overhale skip før de nye metodene gjorde sitt inntog på 1840-tallet. Virksomheten betydde mye for bosetningen på Bakklandet. Her jobbet mange slags håndverkere, som tømmermenn, smeder, seilmakere, garvere og repslagere. Mange av dem slo seg ned på Bakklandet. På Bakkestranden lå en reperbane som leverte tauverk til mange av byens skippere, og den fikk enda mer å gjøre da skipsverftet kom. I tillegg kom alle ringvirkningene av virksomheten. Bakerier hadde hendene fulle med å utruste skip, bevertningssteder, ølsjapper, bondelosjier og vertshus hadde ofte fulle hus.

Etter hvert ble det vanskelig å opprettholde skipsbyggingen på Bakklandet. for det første ble skipene større, slik at det var dårlig med plass til virksomheten langs øvre elvehavn. Bakke bru satte også store stengsler for hvor store båter som kunne passere. Dermed ble det nødvendig å tenke nytt: Hvor kunne det nå være gunstig å bygge båter i Trondheim? Svaret var Bakkestranda. Der ble TMV bygd opp.

John Trenery's grav ved Bakke kirke
Fabriken ved Nidelven var en pionerbedrift på flere måter. Men de mest avanserte oppdragene ga ingen fortjeneste, snarere tvert imot. I kriseåra rundt 1860 fikk bediften vanskeligheter, og John Trenery gikk av som bestyrer i 1863. Da han døde året etter, ble han gravlagt ved Bakke kirke. Kirkegården er for lengst nedlagt, men noen få gravmonumenter står ennå på bakken ovenfor kirken. Et av dem er Trenerys. Det er ingen stein, men et minnesmerke i støpejern.

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) Kap 3, del 5, side 5.6

Relaterte artikler