Barselgrøt

Barselgrøt er et kjent begrep også i dag, og har røtter langt tilbake i historien. Det å spise barselgrøt er sannsynligvis en eldgammel skikk i Norden, en skikk som har vært relativt uforandret siden middelalderen.

Tradisjonen med barselgrøt er en tradisjon som har holdt seg nesten helt opp til vår tid. Ennå snakker folk om barselgrøt, og mange har med seg kake eller noe god mat når en drar på barselvisitt.

Når et barn ble født, var det vanlig at barselkvinna lå til sengs i flere dager. Etter at hun kom seg opp og kom til krefter, kom slekt og naboer på besøk med barselgrøt. Dette var som oftest rømmegrøt, men på midten av 1900-tallet var det også vanlig med sviske- og aprikosgrøt enkelte steder i Trøndelag. I Agdenes var det vanlig at rømmegrøten som ble servert ved barsel hadde kokt egg i skiver på toppen.

Det kunne bli mye barselgrøt på kvinnene, ei kvinne fra Byneset som fikk barn i 1957 husker at hun fikk 30 sendinger med rømmegrøt. På Melhus brukte man rømmegrøtfett på sår barnehud, og man la varme grøtomslag på verkefinger, øresting og tannpine