Napoleon

Hører til Napoleonskrigene

Napoleon Bonaparte, 1769—1821, født i Ajaccio på Korsika. Sluttet seg til revolusjonen og gjorde rask karriere i revolusjonshæren, general 1793. Felttogene i Italia 1796—97 og i Egypt 1798 la grunnlaget for hans ry som feltherre. 1799 gjennomførte han statskupp, brumairekuppet, og oppnevnte seg selv til førstekonsul. Gjennomførte i 1800 et dristig felttog gjennom Alpene mot Østerrike og slo den østerrikske hæren ved Marengo. Satte i verk et omfattende reformarbeid og lot utarbeide sivilloven Code Napoléon. Lot seg utrope til konsul på livstid 1802 og til keiser 1804. Nytt krigsutbrudd 1803. I 1805 beseiret Napoleon østerrikske og russiske styrker ved Austerlitz. 1807 fred med Preussen og Russland i Tilsit. Invaderte Russland i 1812, men på tross av seire, bl.a. erobringen av Moskva, måtte hæren gi tapt for den russiske vinteren og de russiske styrkenes uopphørlige angrep. Abdiserte i 1814 etter millitært nederlag året før og slo seg ned på Elba. Vendte tilbake i 1815 og tok makten under "de hundre dagene". Beseiret ved Waterloo og deportert til St. Helena, der han døde.