Kart

Et kart er en forminsket avbilding av jordoverflaten. Forminskningen eller forholdet mellom kartets lengder og de tilsvarende lengder på Jorden kalles kartets målestokk. I målestokk 1:100 000 vil 1 cm på kartet tilsvare 1 km i terrenget.

Statens kartverk (tidl. Norges geografiske oppmåling og Norges Sjøkartverk) står ansvarlig for alt statlig kartarbeid i Norge.

Det finnes flere typer kart. De to hovedkategoriene er landkart og sjøkart. Videre har man tekniske kart, økonomiske kart, topografiske kart, oversiktskart og temakart.
Tekniske kart brukes til detaljplanlegging og prosjektering. Dette kan for eksempel være reguleringskart i forbindelse med utbygging av et område.
Økonomisk kart tjener både tekniske og økonomiske formål. Det kan bl.a. vise eiendomsgrenser og registrerte kulturminner.
Topografiske kart fremstiller ved hjelp av tegn og farger de viktigste detaljer i landskapet som bebyggelse, kommunikasjonslinjer, vannsystem, skog, myr, breer m.m. Dessuten gir de et bilde av terrengets høyde- og stigningsforhold. Det er disse kartene man bruker til turkart. Dette er forholdsvis detaljerte kart avhengig av målestokk.
Oversiktskart viser større områder og viser bare de viktigste detaljene i landskapet. Dette kan være verdenskart, norgeskart, veikart osv.
Temakart gir opplysninger om spesielle forhold. Dette kan være kart over geologiske forhold, kart over vannsystemer, politiske kart, befolkningskart osv.

Som kilde er kart interessant, de kan fortelle oss om folks oppfatning av virkeligheten i tidligere tider. Gamle kart forteller også om hvordan landskapet har endret seg fram til i dag, båden når det gjelder grenser, kommunikasjoner, næringsforhold osv.  

Litteratur:
Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave, 2007