Leilendinger

Leilending, også kalt bygselmann, var en som leide jord av grunneieren. I tillegg leide leilendingen gjerne et hus i tilknytning til jordstykket. Ofte var leien på livstid. Det fulgte visse plikter med leilendingskontrakten. Bygninger på eiendommen man leide skullle vedlikeholdes, og det hendte også at man måtte hjelpe til på gården til grunneieren hvis det var behov for det. I 1710 kom en lov som sa at leilendinger skulle ha forkjøpsrett hvis grunneier skulle selge eiendommen.