I tida mellom 1. og 2. verdenskrig, mellomkrigstida, var det både økonomisk krise og økonomisk oppgang.
Da industrien kom, ble det en vanskelig tid for mange gamle fag. Håndverkere som hattemakerne og bøkkerne forsvant nesten helt.
Hvis du går langs Erling Skakkes gate på Kalvskinnet i retning Ila vil du passere Vitenskapsmuseet - en stor gul murbygning. På samme siden av gata, men i neste kvartal lå det en garverifabrikk tidligere. Fra den beskjedne begynnelsen i 1852 tok det ikke lang tid før Klem, Hansen & Co. ble en stor bedrift.
Tidligere ble mat, klær og tekstiler bearbeidet av kvinnene i hjemmet. De fabrikkene som etterhvert overtok framstillingen av slike varer, fikk en klar overvekt av kvinnelige arbeidere.
Under ordet fritt i Adresseavisen sto i 1991 følgende innlegg: «Endelig ser det ut til at Leiv Eiriksson kan komme til heder og verdighet i Trondheim. Riktignok ca. 1000 år etter at han seilte ut Trondheimsfjorden og fant Amerika. I min Snorre står følgende i avsnitt 86 i saga om Olav Trygveson: «Leiv, son hans Eirik Raude, som fyrst bygde Grønland, var denne sumaren kom in fraa Grønland til Norig. Han for til kong Olav og tok imot kristendomen og var um vetteren hjaa kong Olav.»
For lenge siden lå det et toetasjes trehus i Erling Skakkesgate 13. Til huset hørte det en gårdsplass og et tilbygg hvor det var spiskammer, rullebod for tøy, vedskjul, avtrede og staller for sauer og kyr.
Et radikalt politisk vindu mot verden - På 1900-tallet greier Trondheim å erobre hovedstaden utenfra gjennom en radikalisering av fagbevegelsen og Det norske arbeiderparti.
Hva vi gjør er viktig for hva vi er. Dette gjelder for hver enkelt av oss. Men det gjelder også for byer og andre steder: Et steds karakter blir i stor grad bestemt av hva folk driver med og lever av på stedet.
Før industrien kom, ble det meste av det som folk brukte, laget av håndverkere. På 1700-tallet eksisterte omlag 40 håndverk i byen, i Bergen var det på samme tid hele 60 forskjellige håndtverksfag. 13 av fagene i byen var organiserte i laug.