Merete Røskaft

f. 1967, forsker, post.doc, ved NTNU, Institutt for historie og klassiske fag. Hun har skrevet i Trøndelags historie om perioden 1000-1350. Tlf. 73598323. E-post: merete.roskaft@hf.ntnu.no

Forfatter av

Ting og tingsteder i trønderske bygder

Trøndelag var i middelalderen delt inn i to enheter, Ut- og Inn-Trøndelag, som igjen var inndelt i fire fylker hver. Det var nettopp disse småfylkene som i middelalderen skulle bli så sentrale som territorielle og administrative inndelinger. Fylkene kom til å tjene som nyttige redskap både for kirke, kongemakt og rettsvesen.

Med lov skal landet vårt byggjast og ikkje med ulov øydast

De eldste norske lovene vi kjenner er de såkalte landskapslovene. Frostatingsloven var den loven som i middelalderen gjaldt for Trøndelagsområdet og flere tilgrensende landskap, Gulatingsloven gjaldt for Vestlandet, Borgartingsloven hadde gyldighet for kystdistriktene fra landets østgrense til det nåværende Risør, mens Eidsivatingsloven gjaldt for områdene rundt Mjøsa.

Hvor var tingstedet på Frosta?

Når man kommer til Frosta i dag, er Tinghaugen på Logtun et svært synlig element i kulturlandskapet. På toppen av haugen finner vi en minnestein, og i sirkel rundt står de såkalte fylkessteinene. På disse står navnet på de fylkene som sendte representanter til Frostatinget, og antallet nemndemenn fra hvert fylke.

Om gode seder på Frostatinget

Frostatingsloven gir i den såkalte tingfarebolken nokså detaljerte forskrifter for hvordan tingsamlingene skulle gå for seg. Det var for eksempel ikke lov til å ha med seg øl til tinget. Hvis noen likevel tok med seg slike drikkevarer, skulle dette beslaglegges «og tingmennene ha det».