Inga Berntsen Rudi

Jobber som historieformidler. Er utdannet historiker med hovedfag fra NTNU. Har også tatt Praktisk-Pedagogisk Utdanning ved NTNU og har lektorkompetanse. Har undervisningerfaring fra grunnskole og videregående skole og formidlingserfaring fra flere museer. Jobbet sist ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum som prosjektmedarbeider.

Fasttelefon: 73866432
Mobiltelefon: 41208654
E-post: inga.berntsen.rudi@stfk.no
Forfatter av

De første skolelovene på 1700-tallet

I 1739 kom den første reelle skoleloven i Norge, men før det hadde undervisning også vært omtalt i flere andre lover. Vi skal her se litt på bakgrunnen til den norske skolen og hva som var spesielt med skoleloven av 1739.

Hvor gammel er Trondheim katedralskole?

Trondheim katedralskole, eller Scola Catedralis Nidrosiensis som er det opprinnelige navnet på skolen, er Norges eldste skole - det er historikerne enige om. Men når skolen egentlig ble stiftet, hersker det mer usikkerhet rundt. I løpet av 1900-tallet feiret skolen en hel rekke jubileer. Og ingen av dem var basert på det samme opprinnelsesåret.

Klæbu seminar

Klæbu seminar ble opprettet i 1839. Med seminaret fikk lærere i Trøndelagsområdet bedre utdanning, og i tillegg ble også statusen til lærere i bygdesamfunnet hevet.

Ole Vig

Ole Vig var en husmannssønn fra Stjørdal som fikk muligheten til å gå på lærerseminaret i Klæbu, og derfra utviklet seg til å bli en forkjemper for folkeskolen og for folkeopplysning. Vig har satt spor etter seg i ettertida til tross for at han ikke levde lenge. Han døde av tuberkulose i 1857, kun 33 år gammel.

Byens Asyl

I 1837 vedtok Selskabet de Nødlidendes Venner å opprette Byens Asyl - en pleieskole for små barn i kong Carl Johans stiftelse. Ikke lenge etter ble det opprettet tre nye asyl; Ihlen Asyl, Bakklandet Asyl og Lademoen Asyl. Asylene var et fristed for barn som hadde både en pedagogisk, sosial og en praktisk funksjon.

Barneasylenes opprinnelse

De som var initiativtakere til asylbevegelsen i Norge, hentet inspirasjon og referanseramme direkte fra de engelske asylene. I England var det fabrikkeieren Robert Owen som startet med barneasyl. Owen arbeidet blant annet for å bedre industriarbeidernes og særlig barnas arbeidsforhold, og i 1816 startet han verdens første barneasyl.

Bakgrunnen for Waisenhuset

Waisenhuset i Trondheim ble innviet i desember 1734 og ble etablert som en sammenslåing av to tidligere barnehjemsinstitusjoner i byen; Børnehuset og Blåskolen.

Waisenhuset får bedret økonomi

Waisenhuset var en sammenslåing av Blåskolen og Børnehuset og ble innviet 28. desember 1734 - på almanakkens barnedag. Det bygget som barna flyttet inn i da var kun en påbygning av den eksisterende Blåskolen på tomten ved Nidarosdomens vestfront. Waisenhusstiftelsen hadde svært dårlig økonomi, men dette ble bedre da stiftelsen ble avsett i Thomas Angells testament.

Sykeforsikringsloven av 1909 - bakgrunn

I 1909 ble loven om sykeforsikring vedtatt av Stortinget. Med denne loven kom det noe helt nytt - nemlig forsikringsprinsippet. Etter en lang kamp mellom de forskjellige partiene på Stortinget var det de borgerliges synspunkt som vant fram; selvhjelpsprinsippet. Dette prinsippet hadde både økonomiske og moralske begrunnelser; fattigbyrdene ville bli mindre, og man mente at når folk forsikret seg selv ga det en selvaktelse og en riktig oppfatning av at man fikk gjenytelser man hadde fortjent om man skulle bli syk.

De Castbergske barnelovene

De Castbergske barnelover kom i 1915 og har navn etter stortingsrepresentant Johan Castberg. Castberg var også svoger til Katti Anker Møller som nok også hadde sitt å si i forhold til disse lovene. Lovene var nesten som en liten revolusjon da de kom - blant annet i det at de ga barn født utenfor ekteskap en bedre sosial status.

Abnormskoleloven

Abnormskoleloven kom i 1881 og medførte at det ble undervisningsplikt for døve, blinde og åndssvake barn. Abnormskolen hadde til hensikt å sikre de funksjonshemmede barna undervisning etter folkeskolens mål. Undervisningen skulle tilpasses funksjonshemmingen.

Abortloven

I 1978 fikk Norge lov om selvbestemt abort. Norske kvinner kan altså selv bestemme om de vil avslutte svangerskapet eller ikke, så lenge det er innenfor 12. uke i svangerskapet. Før 1978 gjaldt loven fra 1964 som sa at kvinner som ønsket det, måtte søke en nemnd bestående av to leger om å få lov til å ta abort.

Tuberkulose

Tuberkulose er en sykdom som fra midten av 1800-tallet og fram til 1940-tallet var den store folkesykdommen i Norge. Sykdommen ble også kalt for den hvite pesten eller tæring, og hadde høy dødelighet.

Blinde

På 1800-tallet hadde de som var blinde det svært vanskelig. De fleste blinde ble gjemt bort for offentligheten, og de var avhengige av å bli forsørget av familien. Men utover på 1800-tallet økte bevisstheten og ønsket om selvstendighet, godt hjulpet av opprettelsen av spesialskoler både i Kristiania og nordenfjells.

Ingeborg Bårdstu

Ingeborg Bårdstu er navnet på den personen vi har valgt til oppgaven om å forske på en person. Utgangspunktet for at vi valgte nettopp Ingeborg Bårdstu, var noe som står om henne i en kort tekst i Trøndelags Historie. Slik kan også du velge ut personer du vil forske på: Hvis du kommer over en person som du synes virker interessant, kan du prøve å finne ut mer. Her skal du få litt bakgrunnsinformasjon om Ingeborg, men ikke mer enn at du må gå på leting i kildene etterpå.

Helsesøstre før og nå

Alle har vi hatt noe med en helsesøster å gjøre. De fleste har vært i spedbarnskontroll på helsestasjonen og blitt sjekket for hørsel og syn og fått vaksiner av helsesøster på skolen.

Prostitusjon

Prostitusjon er kjent som verdens eldste yrke, og det er nok svært nære sannheten hvis man sier at det har eksistert til alle tider. Prostitusjon har hele tiden vært gjenstand for både debatt og moralsk forkastelse. Problemene relatert til kjøp og salg av sex er komplekse. Senest i 2007 har det vært diskutert om man skal forby kjøp av sex i Norge. Historisk sett fikk man i Norge en økning i antall prostituerte med byutviklingen som kom i forbindelse med industrialiseringen på 1800-tallet. Det samme gjaldt Trondheim.

Livet på barneasylene

Hvordan det daglige livet var på barneasylene varierte fra asyl til asyl. Det kom blant annet an på hvordan tilstanden til de fattige barna var og hvor mange ansatte asylet hadde. Byens Asyl, som var Norges første, hadde en stor vekt på undervisning, mens i Ilen Asyl hadde de ikke så mange ansatte og der var det en større vekt på omsorgen og den praktiske hjelpen man kunne gi barna.

Asylene blir barnehager

På 1930-tallet begynte barnehageidéen å feste seg i Norge, og de gamle barneasylene ble gjort om til barnehager og daghjem med stoler og bord tilpasset barna, mer lek og mindre undervisning.

Endringer i skolen på 1800-tallet

Rundt midten av 1800-tallet var det fortsatt store forskjeller mellom skolene på landet og i byene, og fra sted til sted. På landet hadde de hatt allmueskole og skoleplikt siden 1739, mens byene først fikk sin lov om allmueskole i 1848. I løpet av 1800-tallet kom det flere endringer for skolene.

Arbeidet for å heve allmueskolen

Fra 1850 ble det satt i gang et stort og ambisiøst arbeid for å heve kvaliteten på allmueskolen med mål om å få en felles folkeskole for by og land.

Folkeskolen i Trøndelag i 1909

Tidligere skulle hver skolekommune sende en innberetning om folkeskolevesenet til skoledirektøren. Vi har her samlet enn del innberetninger fra 1909 for å se hvilke likheter og forskjeller det kunne være mellom forskjellige kommuner i Trøndelag på denne tiden. Ikke minst kan vi her se om skolene fungerte slik intensjonen var, 20 år etter at loven om folkeskolen kom.

Nye skolelover på 1930-tallet

I løpet av 1930-tallet kom det nye skolelover her til lands: folkeskolelovene for land og by i 1936. I tillegg fikk vi normalplanen av 1939 som nærmere tok for seg hvordan undervisningen skulle være i skolene.

Skolens utvikling fra 1945

På 1930-tallet var det kommet en hel rekke nye lover i skolen, og da krigen var slutt i 1945 var det bred politisk enighet om at nå måtte skolevesenet samordnes. Etter lange debatter og mange utprøvinger fikk vi i 1969 grunnskoleloven som gjorde at vi fikk en 9-årig grunnskole for alle. På 90-tallet ble grunnskolen utvidet til 10 år.

Framhaldsskole

På slutten av 1800-tallet begynte det å komme såkalte fortsettelsesskoler, eller framhaldsskoler som det også ble kalt etterhvert. Disse skolene var ment som et tilbud til ungdom som ønsket videre skolegang, men som ikke hadde planer om å studere.

Trondhjems borgerlige Realskole

Etter at skoleforordningen kom i 1739, med den påfølgende plakaten av 1741, var det i byene et tilbud både til allmuen i form av det som ble kalt fattigskoler, og til overklassen gjennom Latinskolen. Det var likevel en gruppe som falt mellom to stoler - nemlig borgerskapets barn.

Katedralskolen

I dag er Trondheim katedralskole en videregående skole, men tidligere var Latinskolen, som den da het, en skole for yngre gutter. Skolen var for barn av overklassen og et alternativ til fattigskolen, og var først og fremst en en presteforberedende skole. Jenter hadde ikke adgang til katedralskolen.

Opprettelsen av blindeskolen i Trondheim

Den første blindeskolen nordenfjells var blindeskolen på Gløshaugen som startet med undervisning i januar 1886. Da hadde det vært blindeskole i Kristiania siden 1861, og på kontinentet hadde ble den første blindeskolen åpnet i Paris i 1784.

Blindeskolen på flyttefot

På grunn av dårlig økonomi vedtok staten at blindeskolen skulle flyttes til Klæbu, som et midlertidig sted mens man ventet på midlene fra Thoning Owesens testament. Skolen startet opp i Klæbu i 1893, men ble der mye lenger enn forventet. Først i 1912 flyttet Den nordenfjelske blindeskolen til Dalen prestegård i Strinda.

Middelskole

Fra 1869 fikk vi middelskoler her i landet. Det var skole- og folkeopplysningsmannen Hartvig Nissen som tok initiativet til middelskolene, og som navnet tilsier var dette en skole mellom allmue-/folkeskolen og gymnaset.

Latinlinje versus reallinje - den høyere skole på 1800-tallet

Siden slutten av 1700-tallet hadde kritikken mot latinskolene økt. Spesielt gjaldt dette at skolene ikke ville ta opp i seg realfagene og moderne språk – som ville være mer til nytte enn hva latin var. Fra midten av 1800-tallet ble det klart at noe måtte gjøres med de høyere skolene for å tilpasse dem til utviklingen i allmue- og folkeskolen.

Skole som samfunnsinstrument

De nye skolereformene på slutten av 1800-tallet markerte en ny tid i skolepolitkken. Skolen ble nå i økende grad brukt som et samfunnsinstrument. Det ble vanlig å bruke skolen bevisst som et ledd i nasjonsbyggingen.

Den videregående skolen

Den høyere skolen i Norge var i 1945 sterkt fragmentert. Man hadde de allmenndannende skolene som ledet mot videre studier, og man hadde flere forskjellige skoler og institusjoner for yrkesutdanning. Utover i etterkrigstiden kom dette til å endre seg betraktelig.

Falstad skolehjem

Falstad i Levanger kommune er nok mest kjent som fangeleir under 2. verdenskrig. Det som kanskje ikke er så kjent er at Falstad var skolehjem for gutter med atferdsvansker helt fra 1895 og fram til krigen. Fra 50-tallet var det igjen skolehjem her. Skolehjemmet hadde flere navn i etterkrigstiden, blant annet Ekne barneskole for evneveike.

Stavne skole

Stavne skole ble startet som Osloveien skole som et skolehjem med undervisningstilbud til folkeskoleelever. Skolen ble drevet fram til 1986 under forskjellige navn og med forskjellige elever. Det har de siste årene blitt avdekket omsorgssvikt, psykiske og fysiske overgrep ved flere barnehjem og skolehjemsinsitusjoner i Norge, og ifølge et granskningsutvalg gjaldt det også Stavne.

Trondhjems borgerlige realskoles historie

Fra 30. januar 1783 var Trondhjems borgerlige Realskole i gang med undervisning både for jenter og gutter. Institusjonen var den første realskolen i Norden. Dette var innledningen på en lang skolehistorie som har ledet fram til det som i dag er den videregående skolen Gerhard Schøning skole.

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Sør-Trøndelag ble etablert 1. august 1994 som en del av høgskolereformen og er en sammenslåing av åtte statlige høgskoler. HiST har i dag ca. 8000 studenter og 700 ansatte, fordelt på sju avdelinger.

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble grunnlagt i 1996 etter en sammenslåing av 6 eksisterende utdanningsinstitusjoner. NTNU er Norges nest største universitet og har 53 institutter fordelt på 7 fakulteter.

Skolehistorie i Steinkjer

Steinkjer er en kommune med lange skoletradisjoner. Helt siden midten av 1800-tallet har Steinkjer vært langt framme når det gjelder skoleutvikling og har vært et sentralt skolesenter i Trøndelag. Kommunen har lenge hatt et vidt spekter av skoler. Vi skal her fokusere på videregående skoler, men vi skal også innom barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Landsgymnas

Landsgymnasene ble startet opp i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Landsgymnasene var bygget opp for at også ungdom fra landet skulle få mulighet til å ta høyere utdanning. Det første landsgymnaset kom i Voss i 1916. I Trøndelag var det to landsgymnas - et i Orkdal og et i Steinkjer. Orkdal landsgymnas ble startet i 1923. Steinkjer landsgymnas ble startet høsten 1932.

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Høgskolen i Nord-Trøndelag har i dag ca. 5000 studenter og 400 ansatte og har studiesteder i Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal. Høgskolen ble opprettet i 1994 som en del av høgskolereformen, og er en sammenslutning av fire tidligere høgskoler: Høgskolen i Levanger, Innherred sykepleierhøgskole, Namdal sykepleierhøgskole og Nord-Trøndelag distriktshøgskole i Steinkjer.

Folkeopplysningen i Norge

Folkeopplysning har utgangspunkt i opplysningstida som hadde sin periode i Europa på siste halvdel av 1700-tallet og fram til tidlig på 1800-tallet. I tillegg kan vi si at folkeopplysning også har røtter i romantisk filosofi. Dette til sammen gir oss et begrep som er spesielt for Norden. I Norge har folkeopplysning sterke bånd til demokratiseringsprosessen og nasjonsbyggingen på 1800-tallet.

Fra Reform 94 til Kunnskapsløftet

I 1994 kom en ny reform for den videregående opplæringen i Norge. En reform som for første gang spesifikt uttrykte at alle har rett til 3 års videregående utdanning. Høsten 2007 blir den nye reformen, Kunnskapsløftet, iverksatt i skolen.

Mære landbruksskole

Selv om Nord-Trøndelag fikk sin første landbruksskole på By gård ved Steinkjer i 1850, var skolens liv kortvarig og fylket var uten denne typen skole i mange år, til landbruksskolen på Mære ble opprettet i 1895. Det var da en kombinert landbruks- og husmorskole. I dag er Mære landbruksskole en videregående skole med et variert undervisningstilbud.

Arkiv, bibliotek og museum

Arkiv, bibliotek og museum kan vi enkelt kalle ABM-sektoren, men de forskjellige institusjonene er ikke organisert sammen. ABM-sektoren sitter med mye kunnskap innenfor sine spesielle felt. Her foregår det forskning og formidling - både til fagmiljøet, og ikke minst til folk flest.

Røstad skole for evneveike

Røstad offentlig skole for evneveike ble startet i 1903, og var landets tredje åndssvakeskole. Elevene ved Røstad kom fra alle fylkene fra Sør-Trøndelag og nordover.

Tobakksbruk i Norge

Tobakksbruk i Norge begynte å bli mer og mer vanlig fra begynnelsen av 1900-tallet. Det var høyt utdannede akademikere og menn innen kunstnerkretser som først tok til seg den nye trenden. Etter hvert spredte den seg også til kvinnene og til større lag av befolkningen. De siste tiårene på 1900-tallet begynte det derimot å komme informasjon om hvor skadelig tobakksbruk er. Vi kan si at kampanjer mot røyking og informasjon fra staten har vært en del av folkeopplysningsarbeidet.

Barndom - før og nå

Hvordan har synet på barn, barndom og barneoppdragelse endret seg med tida? Hadde man de samme holdningene til barndom før som nå? Dette er spørsmål det er naturlig å stille når vi snakker om skolehistorie og sosialiseringsprosesser. Denne artikkelen skal vise at det å være barn ikke har betydd det samme bestandig.

Voksenopplæring

Ideen om voksenopplæring er sterkt rotfestet i folkeopplysningstanken. Voksenopplæring har opprinnelse i den demokratiske utviklingen i Norge på 1800-tallet, og utviklet seg til å bli et redskap for politiske partier og viktige saker. Selve begrepet voksenopplæring kom ikke i bruk før etter 1945, det var folkeopplysning som ble brukt.

Ungdomsskolen

Ungdomsskolen var et nytt navn etter at grunnskolen ble innført på slutten av 1960-tallet. Fram til da hadde det vært flere typer ungdomsskoler, og det var mye debatt rundt hvordan man skulle ordne ungdomstrinnet i den 9-årige enhetsskolen.

Realskole

De fleste tenker på ungdomsskolen like før og etter 2. verdenskrig når de hører ordet realskole. Mange har gått på realskolen eller har foreldre som gjorde det. Men den første relaskolen i Norden var helt annerledes enn den folk husker i dag. Det var Trondhjems borgerlige realskole som ble startet i 1783.

Fra Friundervisninga til Folkeuniversitetet

Friundervisninga hadde sin start som Studentersamfundets Fri Undervisning på 1800-tallet, og hadde god oppslutning. Etter stans under krigen fikk organisasjonen igjen en oppblomstring fra 1948 og utover. På 1960-tallet ble organisasjonen mer profesjonelt orientert og begynte å rette seg mot høyere utdanning. Som en følge av det fikk organisasjonen nytt navn i 1964: Folkeuniversitetet

Endringer i sosialisering - fra eventyr til digitale læremidler

Skolegangen er en viktig del av sosialiseringen, og den er kanskje enda viktigere i dag hvor utdanningsinstitusjonene preger hverdagen vår i mye større grad enn det den gjorde for 100 år siden. Hva vi sosialiseres til gjennom hjem og skole endres i takt med samfunnet vi lever i.

Vitenskapsmuseet

I 1760 ble det Norske Videnskabers Selskab etablert, og med det fikk vi grunnlaget for dagens Vitenskapsmuseum. I de norske museene samlet man naturhistoriske objekter, oldsaker, sjeldne middelaldergjenstander eller etnologiske gjenstander. Dette er særlig tydelig ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Anders Kirkhusmos skoleminner

Anders Kirkhusmo var en sentral skolemann i norsk historie, Han kom fra Ålen og utdannet seg til lærer. Senere ble han også politiker og var med å grunnlegge Norges Unge Venstre. Han var Unge Venstres første leder - fra 1909 til 1912. Kirkhusmo må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, som er førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim.

Den industrielle revolusjon

Den industrielle revolusjonen er navnet på de store endringene som begynte i England fra midten av 1700-tallet med overgangen fra håndverk til fabrikkproduksjon. Den første industrien var knyttet til tekstilproduksjon, og England ble i løpet av forholdsvis kort tid omdannet fra å være et land med hovedsaklig jordbruk som næring, til et land som var sterkt preget av den voksende industrien.

Streik

Streik ble vanlig i Norge med industrialiseringa fra midten av 1800-tallet. Streik er nedleggelse av arbeidet fra arbeidstakerne sin side, og er i dag et lovlig virkemiddel i arbeidslivet. Hensikten er å tvinge fram en løsning av en tvist mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver, som arbeiderne kan være fornøyde med.

Christian Thams

Christian Thams ble født i Trondheim i 1867 og er kjent for ettertida som en stor industrigründer. I 1904 stiftet han Orkla Grube-Aktiebolag på Løkken verk, og i 1908 fikk han bygget Norges første elektriske jernbane, Thamshavnbanen. Thams var også en kjent arkitekt i sin samtid og Norges første ferdighusfabrikk sto på Strandheim på Orkanger.

Fosdalens Bergverk AS

I 1906 ble det funnet jernmalm i Malm i Nord-Trøndelag, og Fosdalens Bergverk ble etablert. Det var det svenske selskapet Nordiska Grubaktiebolag som hadde stått for malmletingen, og som var eiere av bergverket. Fosdalens Bergverk ble slått konkurs i 1989, men ble drevet videre fram til 1999 som Nye Fosdalen Bergverk.

Norske Skog

Norske Skog har vært mye framme i nyhetene vinteren og våren 2008 på grunn av dårlige tall og snakk om nedleggelser. Norske Skog er et av de største konsernene i Norge og har mange ansatte. Visse du at Norske Skog startet i Nord-Trøndelag? Konsernet har utgangspunkt i Nordenfjelske Treforedling A/S, etablert i 1962, som startet papirproduksjon i Skogn i 1966. I 1972 skiftet selskapet navn til Norske Skogindustrier A/S. Her skal vi se litt på historien til Norske Skog.

Kvinnearbeid

Med industrialismen kom kvinnene inn i arbeidslivet i mye større grad enn før. Den typiske arbeiderkvinnen var ufaglært og utgjorde dermed enn billigere arbeidskraft enn mennene. I industrialderens begynnelse var det stort sett ugifte kvinner som var i arbeidslivet. Da de giftet seg, ble de hjemmeværende husmødre.

St. Olavs hospital

I 1902 blir den første pasienten skrevet inn på Nye Trondhjem sykehus på Øya. 100 år senere har sykehuset blitt bygget ut og endret navn flere ganger. Nå heter sykehuset St. Olavs hospital, og har blitt et av Norges største helseforetak.

Barnearbeid

Barnearbeid er noe som har eksistert til alle tider. Oftest er barnearbeid mest utbredt der fattigdommen er størst. Barna arbeider for å bidra til familiens velferd. I dag er barnearbeid forbudt ved lov i Norge, men da industrien kom til Norge, var det vanlig at barn var ansatt på fabrikkene.

Det store hamskiftet

"Det store hamskiftet" er et begrep som første gang ble brukt av dikteren Inge Krokann i 1942 for å beskrive endringsprosessene i bondesamfunnet fra midten av 1800-tallet. Nye landbruksmaskiner og en mer markedorientert produksjon var noen av de viktige endringene. Hamskiftet hadde utgangspunkt i industrialiseringa, og vi skal her se litt nærmere på bakgrunnen og årsakene til endringene.

Fra sjølforsyning til salgsjordbruk?

Endringene i bondesamfunnet etter 1850 har ofte vært framstilt som en overgang fra sjølforsyning til salgsjordbruk. Men var dette samfunnet så ensidig som vi har lært, eller var det andre trekk ved produksjonen før 1850 også? Vi skal her se litt på hva situasjonen var i perioden før hamskiftet.

Orkla - fra lokal gruvedrift til storselskap

Storselskapet Orkla har sitt utgangspunkt helt tilbake til 1654 da gruvedriften ved Løkken verk startet. Etter både oppgangstider og nedgangstider, ble Løkken gruve kjøpt av Örkedalens Mining Company i 1896. Dette selskapet ble startet i 1867 av Marentius Thams og Christian Salvesen og var forløperen for Orkla Grube-Aktiebolag som ble stiftet i 1904.

Trondhjems Mekaniske Verksted

Trondhjems Mekaniske Verksted, TMV, ble etablert som en sammenslåing av Trolla Brug og Fabrikken ved Nidelven, i 1871, men historien strekker seg tilbake til 1843 da Fabrikken ved Nidelven ble grunnlagt. Det ble drevet virksomhet ved TMV fram til 1986, da verkstedet var eid av Aker Engineering. I dag er det butikksenter, utesteder og leiligheter på den gamle Dokktomta hvor det ble bygget båter i nesten 100 år.

Opphavsretten

Opphavsrett er en rett som tilhører en person som skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk åndsverk. Opphavsretten reguleres gjennom et lovverk som kan variere fra land til land. I Norge må vi følge det norske lovverket slik den uttrykkes i Åndsverksloven.

Skogbruk i Trøndelag 1500-1850

I lange tider har utnyttelsen av skogen vært viktig blant annet for å bygge hus og til brensel. På 1500-tallet begynte en storstilt eksport av tømmer fra Norge, og i løpet av 1800-tallet fikk vi en oppblomstring av industri knyttet til treforedling.

Barnearbeid i jordbruket

Barnearbeid i jordbruket var fortsatt vanlig fram til etter krigen. Spesielt gjaldt dette på småbrukene hvor man ikke hadde tjenere.

Fiskerne i Trøndelag på 1900-tallet

Fiske har foregått langs Trøndelagskysten i uminnelige tider. Det ble drevet fiske til sjølberging, men ganske tidlig ble det også fisket for salg. På denne måten kunne bondefamiliene langs kysten få en viss inntekt, og man kunne sikres hvis avlingene slo feil et år.

Det andre hamskiftet

Endringene i bondesamfunnet etter 2. verdenskrig har også blitt kalt for det andre eller nye hamskiftet. I denne perioden får vi en økende mekanisering med traktoren i spissen, og spesialiseringa slår til for fullt.

Moderniseringen i fisket

I løpet av 1900-tallet gjennomgikk fiskerinæringa i Trøndelag endringer. Fisket ble modernisert gjennom bedre redskaper og båter. Både effektivisering av selve fisket, og muligheten til større fangst har bidratt til endringene i næringa. I tillegg har vi fått en overgang fra fangst til oppdrett.

Modernisering av skogbruket fra 1850

Som i jordbruket startet den tekniske utviklinga av skogbruket rundt 1850. Den første perioden var preget av forsiktighet, og det skulle ta forholdsvis lang tid før moderniseringa kom for fullt i skogbruket.

Kvinnenes rolle i jordbruket

Arbeidet i det gamle bondesamfunnet var sterkt kjønnsdelt, og slik fortsatte det også etter hamskiftet og til langt ut på 1900-tallet. Kvinnene hadde ansvar for alt innendørs arbeid - enten det var i våningshuset eller ute i fjøset eller eldhuset.

Piken på apoteket

Mindasaken er en av de mest omtalt overgrepssaker i Trondheims historie. Minda ble funnet bevisstløs på gaten utenfor Svaneapoteket, halvveis avkledd og antakeligvis voldtatt. På grunn av omtalen saken fikk, ble Minda offentlig kjent som "Piken på apoteket".

Levekår i dagens Norge

FNs utviklingsprogram (UNDP) har flere ganger det siste tiåret rangert Norge som verdens beste land å leve i. I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av de faktorene som gjør at Norge kommer såpass høyt opp på listene, og se litt på hva som ligger bak tallene.

Bureising

Bureising er oppretting av nye gårdsbruk. Bureising brukes om å rydde jord til dyrking der det ikke har vært dyrket jord før, og som ikke er i tilknytning til tidligere gårdsbruk.

Ny ekteskapslov i Norge

11. juni 2008 ble det fattet et historisk vedtak i Stortinget, da flertallet av representantene i Odelstinget stemte for ny ekteskapslov. Vedtaket ble basert på forslaget til felles ekteskapslov som ble lagt fram av regjeringen i mars samme år, hvor heterofile og homofile blir likestilt. Norge er dermed det sjette landet i verden som innfører kjønnsnøytral ekteskapslov.

Befolkningsendringer på 1800-tallet

På 1800-tallet fikk vi store endringer i den norske befolkningen. At befolkningen økte, hadde sammenheng med lavere dødstall, som igjen hadde sammenheng med bedre opplysning og bedre behandling mot sykdommer.

Internasjonal dag for verdens urbefolkning, 9. august

9. august er internasjonal dag for verdens urbefolkning. Denne dagen ble innført i 1994. Datoen er valgt fordi det på denne datoen i 1982 var første gang det ble avholdt møte i FNs arbeidsgruppe for verdens urbefolkning.

Internasjonal ungdomsdag, 12. august

Den 12. august er FNs internasjonale ungdomsdag, en dag som markeres over hele verden. Dagen ble markert første gang i 2000.

Befolkningsendringer på 1900-tallet

1900-tallet var preget av fall i fødselstallene. Likevel økte Norges befolkning fra 2 240 000 i 1900 til 4 445 329 i 1999. Vi skal her se nærmere på hvordan befolkningsendringene på 1900-tallet artet seg.

Røstad-elev kjemper for oppreisning

I Adresseavisen den 30. september 2008 kunne vi lese om den tidligere Røstad-eleven Torbjørn Skårstad som nå kjemper for å få oppreisning og erstatning for den behandlingen han fikk da han feilaktig ble plassert på Røstad skole for evneveike i Levanger.

Befolkningsutviklingen framover

Per i dag bor det nærmere 4,8 millioner mennesker i Norge. Den befolkningsutviklingen som har vært det siste tiåret, kan også gi oss noen tegn på hvordan utviklingen kan komme til å se ut i tiden framover.

Leilendinger

En leilending var en jordbruker som ikke eide egen jord, men leide jord av grunneieren. Ofte leide leilendingene også et hus i tilknytning til jorda. Leilendinger ble sett på som normalbønder, da det var svært vanlig å være leilending. Fram til ca. år 1700 var flertallet av bøndene i Norge leilendinger.

Sosiale forskjeller på bygda

I det gamle bondesamfunnet var det store forskjeller mellom de forskjellige gruppene både i byen og på bygda. Vi sier at vi i Norge hadde et såkalt standssamfunn. Dette var en sosial struktur med klart definerte grupper som hadde hver sine plikter og rettigheter.

Den kalde krigen - de første åra

I internasjonal historie er den kalde krigen betegnelsen på perioden fra 1945 til 1991. Dette var en periode med konflikt mellom Sovjetunionen og deres allierte på den ene siden, og USA og deres allierte på den andre siden. Vi sier gjerne at dette var en ideologisk konflikt mellom øst og vest; mellom kommunisme og kapitalisme.

Den kalde krigen sprer seg

På 1950-tallet ble den kalde krigen global. Kriser og kriger som Koreakrigen, Vietnamkrigen og Cubakrisa, satte sitt preg på det internasjonale samfunnet under den kalde krigen. Flere av krisene var så alvorlige at folk fryktet utbruddet av en tredje verdenskrig. I denne artikkelen skal vi se på de tre eksemplene nevnt ovenfor.

Ungdom bytter sex mot gaver

I en artikkel på nrk.no, publisert den 26. november 2008, kan vi lese at en dansk undersøkelse har funnet at 1 av 10 unge jenter synes det er greit å ta imot penger og gaver som hamburgere i bytte mot sex.

Verdens AIDS-dag 1. desember

1. desember er Verdens AIDS-dag, en dag for å sette spesielt fokus på de store problemene når det gjelder hiv og aids, og vise solidaritet med de som er rammet av sykdommen og deres pårørende.

Norge og den kalde krigen

Etter 2. verdenskrig var norsk utenrikspolitikk preget av det internasjonale klimaet som den kalde krigen skapte. Landets beliggenhet som naboland til Sovjetunionen var også viktig. Norge beveget seg i denne tiden fra brubyggingspolitikk til medlemskap i NATO med allierte våpen og øvelser på norsk jord.

Kystkvinner

Det miljøet vi bor i og jobber i, former oss, det har det alltid gjort. Før i tida var det store forskjeller på kvinner og menn i samfunnet, så også på kysten. Livet på kysten har alltid vært hardt, og ressursene, landskapet og værforhold har preget de kvinnene som har bodd der.

Barns levekår

23 % av befolkningen er barn og unge under 18 år. Hvordan er levekårene for barn i Norge? Når vi skal svare på det, må vi se på både de fysiske forholdene som boforhold, men også andre forhold, som tid med foreldre, og følelsene barna har hvis foreldrene skiller lag.

Levekår for innvandrere

Innvandrergrupper har gjerne andre levekår enn etnisk norske i Norge. Det er også forskjeller mellom innvandrerne når det gjelder hva slags levekår de har. Nylig er det gjennomført en levekårsundersøkelse blant innvandrere for å avdekke forskjeller med befolkningen sett under ett, og eventuelle endringer siden den forrige levekårsundersøkelsen for innvandrere i 1996.

Kystfolk forteller

En av de viktigste kildene vi kan ha er minnemateriale som er samla inn, hvor folk sjøl forteller om hvordan de har opplevd samtida si. På 1970-tallet ble det samla inn ei sosialhistorisk minnesamling for Trøndelag ved Historisk institutt på Universitetet i Trondheim. Vi skal her ta for oss noen få av disse minnene for å vise hvordan levekåra på kysten kunne være.

Opplevd diskriminering blant innvandrere

I artikkelen om levekår for innvandrere er spørsmålet om diskriminering bevisst utelatt, da dette er et så viktig, men samtidig vanskelig spørsmål at vi har valgt å konsentrere oss om dette i en egen artikkel.

Unge med innvandrerbakgrunn

Når vi skal undersøke levekår blant innvandrerungdom ser vi på de samme områdene som når vi undersøker levekår blant andre unge og voksne: familieforhold, utdanning og arbeid, boforhold osv. Men i tillegg ser man også på områder som norskkunnskaper, venner med norsk bakgrunn og opplevelse av diskriminering.

Utvandringen til Amerika

I perioden 1836-1915 utvandret over 750 000 nordmenn til Amerika. Norge var det nordiske landet som hadde størst utvandring i forhold til folketallet. Hvorfor valgte så mange nordmenn å utvandre? Her skal vi se på noen årsaker.

Amerikabrev

De som utvandret til Amerika skrev ofte brev hjem om hvordan de hadde det i sitt nye hjemland. Disse brevene er viktige kilder som kan fortelle oss detaljer fra overfarten med båt, hva slag arbeid de fikk seg, hvordan de hadde fått seg jord å dyrke og om familieliv og båndene til gamlelandet.

Innvandring på 1970- og 80-tallet

På 1970-tallet økte innvandringen til Norge, og det ble mer og mer vanlig å se folk med en annen hudfarge på gata. De som kom utover på 70-tallet kom fra det vi kalte "den tredje verden" - fattige land i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Norsk Døvemuseum åpnet

Lørdag 28. mars 2009 åpnet Norsk Døvemuseum i Trondheim. Døvemuseet er et nasjonalt museum for hørselshemmedes kultur og historie.