Siv Randi Kolstad

Utdannet historiker og pedagog ved Universitet i Trondheim/ NTNU. Har arbeidet i skoleverket, og som "freelance" historiker. Har skrevet artikler for nettavisa Hulder Bulder og vært med på flere prosjekter i regi av Trondheim kommune. Har også vært engasjert i Nord-Trøndelag fylkes bureisingsprosjekt og i Namdalseid kommunes prosjekt "Kvinnespor" hvor kommunens historie skal formidles på nett med utgangspunkt i fotografier av kvinner.

Forfatter av

Kirkens syn på sykdom i middelalderen

Kongen sendte i 1277 donasjonsbrev på tomt til Nidaros kirkes spital. Det religiøse synet i denne perioden var at alle syke og omsorgstrengende var Guds særlige venner. Dette synet er basert på Matteus-evangeliet kapittel 25.

Epidemier og krig

I forbindelse med kriger som trønderske soldater deltok i, fulgte det gjerne epidemier. Dette gjaldt ikke bare for kriger på trøndersk jord, men også der hvor soldatene deltok andre steder og tok med seg smitte hjem.

Sanitetsforeninger i Namdal: Høylandet

I perioden 1910-1925 ble det etablert en rekke sanitetsforeninger rundt om i Namdal. Noen av disse, som Haalonna Sanitetsforening på Høylandet, hadde røtter i kvinneforeninger som var etablert allerede i 1880-åra.

Orkdal Sanitetsforening

Orkdal Sanitetsforening ble stiftet i 1897 med Johanna Garberg som første leder.

Sanitetsforeninger i Namdal: Grong

I perioden 1910-1925 ble det etablert en rekke sanitetsforeninger rundt om i Namdal. I 1912 ble Grong Sanitetsforening stiftet.

Sanitetsforeninger i Namdal: Namsos

I perioden 1910-1925 ble det etablert en rekke sanitetsforeninger rundt om i Namdal. I 1910 ble Namsos Sanitetsforening stiftet med Bertha Hagemann som formann.

Norges Røde Kors

Sveitseren Henri Dunant grunnla Røde Kors-bevegelsen i 1863. Dunants tanker om at sårede og skadde i krig bør få hjelp, uavhengig av hvilken side man tilhører, dannet grunnlaget for en organisasjon og en ideologi som i dag er utbredt over hele verden.

Fødsel - fra hjem til institusjon

Før 1900 foregikk fødslene i hjemmet. Etter dette ble det mer og mer vanlig å føde i institusjoner og på fødehjem, og etter 2.verdenskrig foregikk de aller fleste fødslene der.

Risikofylt fødsel

Det er vanskelig å si noe om hvordan det føltes for kvinnene å stadig føde barn som ikke vokste opp. Men noen av de kroppslige følgene det fikk, går det an å si noe om. Fødsler var forbundet med fare for kvinnene selv. Det var mange som døde i barselseng dersom det oppstod komplikasjoner under eller etter fødselen.

Jordmødre

For å bli jordmor måtte man kunne lese og skrive, man måtte ikke være kranglete, drikke alkohol, drive med kvakksalveri eller baktale noen. Man skulle også være sunn, munter og velskapt, og ha små hender og lange fingre.

Orkdal Sjukehus

Orkdal Sjukehus ble startet av Norske Kvinners Sanitetsforening i 1909. Den gangen het det Orkdal Sykehjem.

Sykehuset Namsos

Sykehuset Namsos var ferdig bygd i 1848, bare tre år etter at Namsos by var grunnlagt.

Folkebad

Det ble bygd folkebad rundt omkring for å unngå at folk ble syke av urenslighet. Slik ble etter hvert den kroppslige hygienen noe som det offentlige var opptatt av.

Personlig hygiene

Personlig hygiene er vask av hus, klær og kropp, renslighet i forhold til matlaging, dogåing og smittefare.

Tabu og nakenhet

Det offentlige i folkebadene sto i sterk kontrast til tabu-forestillingene rundt det å være naken som fantes i mange hjem.

Sukker og kaffe

Etter 1900 ble det stadig mer sukker i folks kosthold, og sammen med kaffedrikkinga som ble populær fra ca. 1880, førte dette til et mer usunt kosthold og flere hull i tennene.

Sanitetsforeninger i Namdal: Harran

I perioden 1910-1925 ble det etablert en rekke sanitetsforeninger rundt om i Namdal. I Harran ble det stiftet sanitetsforening i 1913.

Aviser som kilde

Avisa speiler på en spesiell måte selve tida og samfunnet den til enhver tid oppsto i.

Minner og tradisjon

Mens begrepet minne dekker fortellinger om det man selv har opplevd, handler tradisjon om fortellinger som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon.

Skjønnlitteratur som historisk materiale

Skjønnlitteratur kan brukes for å vekke interessen for historie.

Lørdagsgodt

Alle kjenner vi begrepet ”lørdagsgodt”. Mange av oss spiser ekstra godteri på lørdagene, gjerne mens vi koser oss sammen med familie eller venner – kanskje foran TV-en. I dag er det også mye snakk om usunne matvaner og godterispising i uka, men når kom de usunne matvarene egentlig inn i kostholdet?

Poteten

I dag er det vanskelig å tenke seg norsk tradisjonsmat uten poteter, men egentlig er ikke dette en gammel grønnsak i landet vårt. Poteten ble innført til Norge på 1700-tallet, og ble vanlig blant folk flest i løpet av første halvdel av 1800-tallet.

Fredrikke Marie Qvam - grunnlegger av Norske kvinners sanitetsforening

I 1911 fikk Fredrikke Marie Qvam kong Haakons VIIs fortjenestemedalje i gull, og i 1915 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for allmennyttig virksomhet. Det var det ikke mange kvinner som hadde oppnådd før henne! Hennes engasjement i viktige samfunnsspørsmål, knyttet til helse og stemmerett, har satt spor.

Peter Møller - medisinsk tran

Peter Møller ble født på Røros i 1793. Allerede flere år før konfirmasjonen arbeidet han ved Rørosverket, i gruvene om sommeren og i smeltehytta om vinteren. Da mora hans døde, flyttet han til sin onkels hus. Onkelen var handelsmann, og etter konfirmasjonen lot han Peter jobbe hos seg.

Valentine Smith - jordmor

Valentine Smith var utdannet jordmor og hadde et eget fødehjem i huset sitt i Trondheim. Etter at E.C.Dahls Stiftelse sto ferdig, arbeidet hun der som leder og som jordmor. I sitt eget hjem i Munkegata 11 innredet jordmor Valentine Smith i 1898 et fødehjem med fire sengeplasser. Jobben hennes bestod både i å ta imot babyene og å gi mora barselhjelp i et par uker etter fødselen.

Cecilie Løvø - en forkjemper for sunn mat og god hygiene

Cecilie Løvø vokste opp på Vestlandet, på en gård ikke langt fra Voss. Hun var tidlig opptatt av helse, kosthold og tradisjoner, noe også hennes far var opptatt av. Han ville ikke at de skulle kjøpe annen mat enn den de kunne lage selv.

Spedbarnsdødelighet

Den gjennomsnittlige levealderen i Norge på 1700-tallet var lav, og dette var særlig fordi det var så mange barn som døde i løpet av det første leveåret. Selv om spedbarnsdødeligheten var mye høyere enn den er i dag, så var den lavere i Trøndelag enn ellers i landet, bortsett fra i Trondheim hvor den var svært høy.

Sanitetsforeningas oppgaver

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) sine arbeidsoppgaver har vært mangfoldige, og de gjennomførte blant annet spedbarnskontroller. Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) ble stiftet i 1896 av Fredrikke Marie Qvam. I utgangspunktet startet dette som en krigsberedskapsorganisasjon med tanke på at det kunne bli krig mellom Norge og Sverige. Etter hvert gikk foreningene over til å arbeide med lokale helsespørsmål.

Leger

I 1661 fikk Trondheim sin første offentlig ansatte lege. Det var også ansatt leger på bergverkene tidlig, da dette var farlige arbeidsplasser med mange personskader.

Utbygging av omsorgsinstitusjoner i Trondheim

Kongen sendte i 1277 donasjonsbrev på tomt til Nidaros kirkes spital. Med utgangspunkt i dette ble Mariaspitalen på Vollene etablert, og i 1590 endret dette navn til Trondhiembs Hospital. Nå fikk denne institusjonen i hovedsak ansvar for spedalske og andre med smittsomme sykdommer. I 1607 kom St. Jørgens Hus, og det ble også plassert inn i dette systemet.

Kirkelig omsorg i middelalderen

I middelalderen sto kristendommen i sentrum for naturkunnskap, naturvitenskap, filosofi, historie og språk. For å danne oss et bilde av omsorgen for syke i middelalderen er dette noe vi må ha i bakhodet. Hospitalene, eller sykehusene, ble bygd som kirker med alter og sideskip.

Meierier

De første trønderske meieriene kom på store gårder som Sundnes, By på Steinkjer, Mo i Levanger, Rein i Rissa og Austrått på Ørlandet.

Skolemat

Skolemat har vært diskutert siden 1800-tallet, og ennå i dag diskuterer politikerne i landet vårt om skoleelever bør få mat på skolen eller ikke. I dag vet vi at mange barn og unge har med seg matpakke, men kanskje heller spiser annen mat dersom de har mulighet til det. Men når begynte man med matpakke?

Vaksinasjon mot kopper

Fra 1810 ble det påbudt ved lov at alle skulle vaksineres mot kopper. Uten attest på at man var vaksinert, fikk man verken konfirmere seg eller gifte seg.

Vassause

Ei øse / ause til å øse vann med. Vassausa hadde en krok ytterst på skaftet slik at den kunne henges over kanten på vanntønna eller vannbøtta for å lette arbeidet med å hente vann til forskjellige formål. Mange pleide å ta vann fra bøtta og drikke direkte fra vassausa. Slik kunne vassausa være en farlig smittekilde til smittsomme sykdommer som tuberkulose.

Storklenåret

En betegnelse på et år som hadde vært ekstra ”klent”/ ille, gjerne et år hvor avlingene slo feil og man fikk uår, sult og utvikling av sykdom.

Tabu

Kommer av ordet taboo som betyr hellig, forbudt. Det kan omfatte forbud mot å gjøre bestemte handlinger, eller ta på bestemte hellige mennesker, dyr eller gjenstander (som for eksempel islams forbud mot å lage bilder av profeten Muhammed). Det kan også omfatte det å snakke om forskjellige ting som man i et samfunn finner støtende, f.eks var det i Norge før i tida tabu å snakke om kropp og sex.

Sykehusreformen 2002

I 2002 fikk vi en sykehusreform som blant annet innebar at Staten overtok eierskapet av sykehusene fra fylkeskommunene.

Offentlig hygiene

Offentlig hygiene dreier seg om vannforsyning, renovasjon og renhold av offentlige steder og bygninger. Når mange mennesker er samlet på en liten plass, blir de sanitære forholdene viktige.

Karantene

For å unngå spredning av epidemiske sykdommer kunne karantene være ett av virkemidlene.I tillegg til epidemier som ble spredt med soldater i krig, var handelsskip og folk på vandring, f.eks til Levangermartnan, vanlig smittekilde.