Hans Nissen

Nissen er historiker og er utdannet ved UIB og NTNU. Har bred erfaring fra arbeide i kultursektoren, bl.a. fra museer, arkiv og offentlig kulturforvaltning. Arbeidet flere år som arkeolog på Vestlandet og Nordvestlandet. Fram til høsten 2006 var han tilknyttet Møre og Romsdal Fylkeskommune, hvor han har deltatt på flere prosjekter, bl.a. Geirangerfjordens søknad til UNESCO(Verdensarvlisten), og nettressursen North Sea Trail. Har også arbeidet flere år for den kulturelle skolesekken i Møre og Romsdal med formidling av forhistorien og naturen som arena for læring. Nissen jobbet tre år for kildenett. Han er i dag Generalsekretær for Landslaget for lokalhistorie.

Fasttelefon: 73 59 63 95
E-post: hans.nissen@ntnu.no
Adresse: Institutt for historie og klassiske fag NTNU, Dragvoll 7491 Trondheim
Forfatter av

Angiveri - Singsakertrikken 1941

Man måtte passe seg for hva man uttrykte under okkupasjonen. I befolkningen var det ører som registrerte hva man sa og som kanskje gikk videre med dette til NS eller tyskerne.

Tvangssterilisering

I mellomkrigstiden ble det utarbeidet en sosialpolitikk som skulle kontrollere reproduksjonen blant såkalte ”laverestående individer”. Dette mente man var tatere, sigøynere, prostituerte, seksualforbrytere, psykisk utviklingshemmede, sinnssyke og moralsk laverestående mennesker, slik som enslige mødre.

Steriliseringsloven av 1934

Steriliseringsloven ble vedtatt i juni 1934, etter press fra flere ulike grupper. Loven hadde to hovedmål, den skulle gi ”vanlige” mennesker en ny mulighet til å regulere sin egen seksualitet. Men den åpnet også for en økt kontroll av ”mindreverdige” menneskers mulighet til forplantning.

Krigsmat

Med knapphet på det meste lærte folk seg å tenke nytt. Enhver liten jordlapp ble sett på som en mulighet for nydyrking. Gressplener og parker ble spadd opp til potetåker.

Matvaresituasjonen

Det hersker mange myter om matvaresituasjonen under krigen. Det var knapphet på det meste, men noen hungersnød var det ikke i Norge.

Skolehverdagen under krigen

Allerede i løpet av de første dagene etter invasjonen i april 1940, ble de fleste skolene overtatt som militærforlegninger. Elever og lærere sto uten undervisningslokaler og skolemyndighetene måtte tenke nytt.

Økt Sysselsetting

Under krigen gikk sysselsettingen opp i flere næringer. Bare få år i forveien var arbeidsløsheten stor og mange slet for å få endene til å møtes. Hvordan kunne dette være mulig? Skulle ikke en krig ha ført til vansker også i arbeidslivet?

Entreprenørenes dilemma - svik eller nødvendighet

Entreprenørene som jobbet for tyskerne ble kalt ”brakkebaronene”. De opererte i et grenseland mellom rett og galt. I rettsoppgjøret etter krigen var spørsmålet om man hadde tilbudt sine tjenester i et ønske om økt profitt eller under press fra tyskerne.

Tvangsutskriving

Tyskerne trengte arbeidskraft i utbyggingen av sine anlegg. De kunne friste arbeidstakerne med en timelønn som lå langt over vanlig tarifflønn. Vanlig gårdsarbeid ble betalt med noe over tre kroner dagen i tilegg til kost. På tyske anlegg derimot, kunne man tjene mellom tre og fem kroner pr. time.

Bombingen av Namsos og Steinkjer

Norge var stort sett forskånet fra den intense bombingen Europa og Sovjetunionen var utsatt for under Andre verdenskrig. Men i krigens første fase opplevde man dens gru også i Trøndelag når bombeflyene slapp sin last over Namsos og Steinkjer.

Hegra Festning

Etter unionsoppløsningen i 1905, opprettet Norge og Sverige en nøytral sone på begge sider av grensen. De norske befestningene som lå innenfor denne sonen måtte fjernes. Forholdet til Sverige var fortsatt spent, og i samråd med forsvarsledelsen bestemte regjeringen at det var behov for en befestet forsvarslinje tilbaketrukket fra grensen og den nøytrale sonen.

Unntakstilstanden 1942

Den 5. oktober ruller et tog nordover fra Oslo til Trondheim. Om bord er Reichskommissar Josef Terboven, øverste sivile myndighet i Norge under krigen. Dette skal bli starten på et av de mørkeste kapitler under krigen.

Nasjonal Samling og unntakstilstanden

Under unntakstilstanden fikk Nasjonal Samlings fylkesfører Henrik Rogstad utvidede fullmakter over den sivile administrasjonen i distriktet, dette skulle få store følger.

Den jødiske tragedie

Allerede i mai 1940 inndro norsk politi jødenes radioapparater etter ordre fra tyskerne. Forfølgelsen av jødene i Trøndelag startet i 1941, alle måtte da ha en ”J” stemplet i passet.

Falstad Fangeleir

Under krigen ble Falstad brukt som fangeleir av tyskerne. Anslagsvis 6000 fanger var innom leiren i løpet av okkupasjonen.

Tyskerne svekkes - trøndersk motstand styrkes

Internasjonalt sto krigen foran et vendepunkt vinteren 1942-43, med de store tyske nederlagene ved El Alamein i Nord-Afrika, og ved Stalingrad i Russland. Fra 1943 var tyskerne for første gang på defensiven i verdenskrigen.

Frontsøstrene

Omkring 1000 sykepleiere og kvinner med lavere helseutdanning meldte seg til Røde Kors og tysk fronttjeneste i løpet av krigen. Ved slutten av krigen var 300 kvinner i arbeid på Østfronten for tyskerne.

Fra håndverker til lege

Bartskjærerne eller de første kirurger har en gammel historie. Allerede i 1282 ga kong Eirik Magnusson ut en lov som blant annet fastsatte takster for tjenester de utførte. Bartskjæreren sine oppgaver begrenset seg til å lege ytre sår og skader. Likevel antas det at de drev med alle former for medisinsk behandling, i mangel på leger.

Sykepleieryrket - en kvinnelig frigjøring

Fram til midten av 1800-tallet ble sykepleien utført av ufaglærte kvinner og menn. Men leger ved syke- og pleieinstitusjonene ønsket medarbeidere med en helsefaglig utdanning. I 1868 åpnet den første sykepleierskolen i Norge, Diakonisseanstalten i Kristiania.

Prevensjon

Fra midten av 1960-tallet, gikk fødselstallene ned i hele den vestlige verden. Årsaken til dette var bruken av de nye prevensjonsmidlene; p-pillen og spiralen. Den nye prevensjonsteknologien satte nå foreldre i stand til å avgrense barnetallet bedre enn før.

Spanskesyken

Spanskesyken var en verdensomspennende epidemi, en såkalt pandemi, som slo til i 1918. Sykdommen var en svært hard influensaepidemi og ble som alle influensaepidemier spredt ved dråpesmitte.

Homofili

Helt frem til 1972 var seksuell samhandling mellom menn forbudt i følge norsk lov. Norsk Psykiatrisk forening forklarte homofili som en mental diagnose frem til 1977. Men etter dette har forandringene vært store. Norge er i dag ett av de landene i verden som har gått lengst i forhold til å lovbeskytte homofiles rettigheter.

Henry Rinnan

I Trøndelag hadde tyskerne den største organiserte gruppe av norske medhjelpere. Den var kjent under navnet "Sonderabteilung Lola" og ble ledet av Henry Rinnan. Gruppen var svært effektiv og hadde grusomme resultater.

1. Verdenskrig i Trøndelag

Den første verdenskrig varte fra 1914 til 1918. Norge var nøytral gjennom hele krigen, men den internasjonale konflikten preget landet på ulike måter. Også i Trøndelag merket man krigen.

Kaperfart - lovlig sjørøveri!

Den engelske blokaden satte en stopper for handelen med utlandet. Men den åpnet også for en ny næringsvei; kaperfarten som ble viktig under Napoleonskrigene. Dette var en form for lovlig sjørøveri, iscenesatt av myndighetene.

Utbruddet av krigen

Det var en stor ulykke for Danmark-Norge å bli kastet inn i Napoleonskrigene i 1807. Tvillingriket kom med som en følge av stormaktspillet mellom Frankrike og England, som hadde vært i krig med hverandre siden 1803.

Krigens start og Trøndelags inntreden

Den store nordiske krig var egentlig en krig mellom Russland og Sverige om hegemoniet i Østersjøen. Krigen gjorde slutt på Sveriges stormaktsambisjoner, men det var først etter en tyveårig krigsperiode.

Konsekvenser av blokaden og fastlandssperringen

Krigen med England førte til store innhugg i norsk import og eksport de første krigsårene. Særlig gikk det ut over innførselen av korn fra Danmark, og forsyningen av Norge ble det kritiske punktet under krigen.

Nasjonal Samling

Nasjonal Samling (NS) var et politisk parti stiftet i 1933 av Vidkun Quisling. Den 25.09.1940 gjorde den tyske okkupasjonsmakten NS til Norges eneste lovlige parti. Gjennom fem krigsår forsøkte partiet å ”nyordne” den norske samfunn i tråd med sin ideologi.

Konsentrasjonsleirene

Konsentrasjonsleirene strakte seg som et kjempenett over hele Tyskland. Navnene ble kjent i hele verden: Dachau, Buchenwald, Ravensbrück. Også i de okkuperte områdene ble det satt opp nye leire.

Lisensfarten

Fra august 1809 forbød Fredrik 6. kaperfart. Dermed åpnet det seg nye muligheter, når det gjaldt handel med varer og tjenester. I Europa raste krigen, og det var behov for varer og tjenester.

Jødeforfølgelser

Jødeforfølgelser har pågått helt siden oldtiden under ulike påskudd og har ofte fungert som en avsporing fra sosial uro og misnøye i samfunnet.

Andre Verdenskrig - sammendrag

De første steg mot verdenskrig tas når Tyskland trosser Versailles-traktaten og begynner å ruste opp, dette skjer ved Hitlers maktovertagelse i 1933.

Julius Paltiel

Julius var bare 18 år da han ble hentet av norsk politi i oktober 1942. Ferden gikk til Falstad fangeleir, derfra gikk transporten til konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen. Som en av få norske jøder overlevde han nazi-Tysklands forsøk på å utrydde jødene. Her er et utdrag fra hans historie, skrevet av Vera Komissar.

Trøndelags strategiske betydning 1940-45

Trøndelag utgjorde et knutepunkt mellom kommunikasjonslinjene fra Nord- og Sør-Norge, både landveien og sjøveien. Meråkerbanen østover mot Sverige var en del av dette nettet. Flyplassen på Værnes var også viktig i den strategiske planene, særlig i starten av krigen.

Trøndelags strategiske betydning 1939-40

Norge var en nøytral stat i 1940, selv om båndene lå til Storbritannia. Forsvaret var sterkt svekket i løpet av 1930-årene og Norge var ikke forberedt på det som skulle komme.

Kilder

Kildene er det man bygger på når vi skal fortelle noe. Historikerens kilder vil normalt være alle spor eller rester etter menneskelig virksomhet som kan være med å få fram kunnskap om fortiden.

Historie – fortiden forteller

Historie er i videste forstand alt som har foregått opp til dette øyeblikk. Men historikeren er bare interessert i den fortiden som mennesket er en del av.

Paleografi - skrift som kilde

Paleografi er en teknikk historikeren bruker til å tolke gammel bokstavskrift. Den handler om hvordan fortidas skriftarter har utviklet seg og kan forstås.

Sosialhistorie

Sosialhistorie oppfattes som historien om ”vanlige folk”. Med sosialhistorien skulle de som tidligere hadde stått utenfor historieskrivingens felt gjøres synlige. Dette var f.eks. kvinner, arbeidere, etniske minoriteter.

Politisk historie

Politisk historie handler om hvordan mennesker eller menneskene i et samfunn gikk fram for å skaffe seg makt, og hvordan de brukte denne makten.

Folketellinger

Folketellinger er viktige kilder for bl.a. historikere og slektsgranskere. De er lister over innbyggerne i Norge på et bestemt tidspunkt.

Kirkebøker

Kirkebøkene følger enkeltpersoner fra dåp til begravelse, og vi kan følge linjer fra generasjon til generasjon. Kjenner du en persons alder ved dødsfall eller giftemål, vet du også hvor du skal lete etter dåps- og fødselsopplysninger.

Lokalhistorie

Lokalhistorien skiller seg fra rikshistorien og verdenshistorien ved at den har en lokal avgrensning, den studerer fortiden til lokalsamfunnene.

Metode innebærer å velge

Forskning innebærer at man må ta valg. Historikeren Knut Kjeldstadli mener at minst sju ulike valg må ligge til grunn før vi kan begynne på selve forskningen.

Gjenstander som kilde

Gjenstandene er tingene vi omgir oss med, som er laget av mennesker. Det kan være biler, mobiltelefoner, tepper, steinøkser, fiskekroker osv. Som kilder er gjenstandene viktige, de forteller oss om tidligere generasjoners arbeidsliv, sosiale liv, økonomi, teknologiske utvikling osv.

Kulturminner som kilde

Kulturminner er alle spor etter menneskelig aktivitet, i våre omgivelser. De omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser til, tro eller tradisjon. Vi kan derfor si at alt fra forhistoriske boplasser og gravhauger til minnesmerker og bygninger fra nyere tid kan omfatte kulturminner.

Muntlige kilder - kritisk kildebruk

En muntlig kilde blir til ved en samtale mellom to eller flere personer. De skriftlige kildene bygger ofte på muntlige overleveringer.

Religiøs opplysning - haugianerne

I den norske opplysningstiden var det mange kristne bevegelser, disse forsøkte å vekke folk til et mer religiøst liv. Haugianerbevegelsen som startet i 1796 var den største av disse, og ble den første landsomfattende folkebevegelse som var organisert uavhengig av statsmakten.

Målsaka – eit trinn i nasjonsbygginga

Efterat vort Fædreneland atter er blevet hvad det engang var, nemlig frit og selvstændigt, maa det være os magtpaaliggende at bruge et selvstændigt og nationalt Sprog, eftersom dette er en Nations fornemste Kjendemærke. Slik begynte Ivar Aasen sin tekst Om vort skriftsprog frå 1836.

Kvinnesak – kjønnskamp i motvind

Den organiserte likestillingskampen har vært aktiv helt siden 1800-tallet, og med allmen stemmerett for kvinner fra 1913 var et viktig mål nådd. Utover 1970-tallet dukket flere kvinneorganisasjoner opp, disse arbeidet for å bedre hverdagen for kvinner i arbeidsliv og privatliv.

Fra slaveri til fengsel

Det var først utover 1800-tallet at innesperring og avsondringstraff for alvor ble avgjørende som straff. Men allerede under Kong Magnus Håkonsons regjeringstid på slutten av 1200-tallet, kunne straffedømte bli innesperret på kongens festninger eller borger.

Domstolene - kortversjon

Domstolene er en del av det offentlige styringssystemet i en rettsstat, og de er blant grunnprinsippene i et demokrati. Domstolene kalles også for den tredje statsmakt.

Trondhjems festnings slaveri

I siste halvdel av 1600-tallet ble det satt i gang store festningsarbeider i Norge. Krigen med Sverige var slutt i 1660 og samtidig ble eneveldet innført. Med festningsarbeidene tok man i bruk fanger som slavearbeidere på anleggene.

Kriminalasylet

I kriminalasylet i Kongens gt. 95 satt i utgangspunkt mannlige straffanger som var erklært sinnsyke. Det ble tatt i bruk som fengsel for sinnssyke fra 1895.

Høyesterett

Høyesterett er, som navnet sier, den høyeste rettsinstansen i Norge. Sammen med Storting og Regjering utgjør Høyesterett landets øverste statsorganer. Gjennom Grunnloven er de tildelt henholdsvis lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Lagmannsrettene

Lagmannsretten behandler sivile saker og straffesaker. Virksomhet til denne retten er dømmende. Norge har seks lagretter og hver rett dekker sitt geografiske område som kalles lagdømme.

Tingrettene

Tingretten er domstolenes førsteinstans, og som en hovedregel starter alle saker der. Hver tingrett har sitt område. Dette kalles domssogn, og består av én eller flere kommuner.

Særdomstoler

I tilegg til de alminnelige domstolene, høyesterett, lagmansrett og tingrett, finnes det flere særdomstoler og domstolsliknende forvaltningsorganer.

Rådhusarresten

Hans Nilsen Hauge satt i Rådhusarresten i Trondheim, foruten kjente forbrytere som Gjest Baardsen og Jens Fenstad. Inntil 1863 lå byens fengsel i kjelleren under rådhuset, det som i dag er folkebiblioteket.

Trondheim tukthus

På 1700-tallet var det en overhyppighet av innsatte kvinner ved Trondheim tukthus. Disse satt bl.a. inne for hemmelige barnefødsler, samleie med søskenbarn, samleie før ekteskap og løsaktighet.

Hva er menneskerettigheter?

Kort kan menneskerettigheter forklares som den grunnleggende retten vi trenger for å leve i verdighet som mennesker. De er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred, og regulerer forholdet mellom staten og individet.

Amnesty International

Amnesty International en verdensomspennende menneskerettighetsorganisasjon. Organisasjonen er med årene blitt en tung internasjonal aktør i menneskerettighetsspørsmål, med bl.a. rådgivende status i FN og Europarådet.

Hva er likestilling?

Likestilling handler om rettferdighet mellom kjønnene. I praksis betyr likestilling å bryte ned den kjønnsbaserte maktordningen, den kjønnsbaserte arbeidsdelingen og de tradisjonelle kjønnsrollene.

Lensmannshistorie

Lensmannen stammer trolig fra kong Sverres tid (1177-1201). Lensmannens oppgaver omfattet i grove trekk innkreving av skatter og avgifter til kongen, å bistå rettsvesenet og å være politi på landsbygda.

Dødsstraff under og etter andre verdenskrig

Dødsstraff hadde ikke vært fullbyrdet på norsk jord siden 1876, da tysk krigsrett dødsdømte de første nordmenn sommeren 1940. Rundt 400 nordmenn ble henrettet av tyskerne under krigen.

Trondheims første ”politi”

Magnus Lagabøtes bylov fra 1270-tallet nevner Gjaldkeren som den øverste leder av administrasjonen i byen, herunder hørte også lovens håndhevere. Han skulle ta vare på og arrestere tyver, drapsmenn og andre forbrytere og sette dem i myrkstova (arresten), og han skulle fullbyrde straffedommer.

Magnus Lagabøtes landslov - Christian IV Norske Lov

Kong Magnus Lagabøte som regjerte fra 1266 – 1280 er mest kjent for den innsatsen han gjorde for å utvikle lovverket. Landsloven som bærer hans navn samordnet lovene for de fire lagtingene og la lovgivningen under kongen.

Hvorfor ble noen stemplet som uærlige?

I 1879 søker K. Dahl om nattmannsstillingen i Trondheim. Men han ber samtidig om hjelp til å skaffe husrom, siden nattmannen hadde et arbeide som medførte utestenging fra samfunnet. Uærlighetsbegrepet var rotfast i befolkningen, og det var forbundet med skam bare å snakke med nattmannen.

Sparpretteren

Skarpretter blir ofte forstått synonymt med bøddel, men i løpet av 1700-tallet ble ’skarpretter’ den vanligste betegnelsen på yrket. Skarpretteren, hadde som oppgave å utføre dommer som medførte kroppslig avstraffelse; det kunne være halshugging og henging, pisking og brennmerking. Hans posisjon i samfunnet var sterkere enn bøddelens, han hadde en viss yrkesmessig stolthet. Det skittene arbeidet, som fjerning og nedgraving av den døde ble ikke foretatt av skarpretteren men av nattmannen (rakkeren). Slik hadde skarpretteren fjernet seg litt fra det uærlige arbeidet døddelen utførte tidligere.

Aktørene i en rettssak

Det er mange mennesker som møtes i en rettssak, og alle har sin rolle i domstolens arbeid med å avvikle saken.

Bruddet med Sverige

I 1870-80-årene vokste det fram en sterk nasjonalisme i Norge, som i resten av Europa. Svenskenes maktdemonstrasjoner bidro til å styrke denne følelsen. Riksretten mot regjeringen i 1884 var en av de avgjørende brikkene på veien mot unionsoppløsning.

Løsgjengerloven – loven mot de utstøtte

Lov om Løsgjengeri, Betleri og Drukkenskap av 31. mai 1900, var på mange måter en klasselov. Såkalte løsgjengere kunne bli sittende nesten en mannsalder i fengsel fordi de ikke hadde fast bopel og dessuten slet med alkoholproblemer. Først i 1970 opphørte denne tvangsarbeidsordningen.

Kvinnefengsel i Trondheim

Fra 1600-tallet var Tukthuset innrettet som en oppfostringsanstalt for fattige, her ble også kvinner og barn satt. I 1854 ble en kvinneavdeling opprettet på Elgeseter gård. Fra 1863 fikk man egen avdeling for kvinner i det nye distriktsfengselet i Munkegata. Dette ble benyttet fram til 1937.

Jens Fenstad – halshugget i 1825

Den 9. november 1825 hevet skarpretteren øksen og lot den falle mot nakken til Fenstad. Jens Fenstad (1777-1825) var falskmyntner, en forbrytelse som rammet staten og som derfor ble straffet hardt.

Forliksrådet

Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er både meklingsinnstans og domstol.

Tukthusfangen Nils

Nils var flyttsame på Finnmarksvidda i begynnelsen av 1900-tallet. Den 2. september 1915 drakk han mye alkohol og kom i klammeri med sin svigerfar, som også var beruset. Svigerfaren døde som følge av den voldsomme krangelen som fulgte.

Friderich Joensen - halshugget og begravet

Den 28. april 1767 blir Friderich Joensen ført til retterstedet for å miste sin hals. Skarpretter Johan Caspar Öhlsten har gjort klar sine redskaper.

Farsskapssaken Johanne vs. Axel

Den 3. Januar 1916 fødte sildearbeiderske Johanne Gjertine Haugen en gutt. Johanne var ugift og hevdet at sjømann Axel Ervik var far til barnet. Det viste seg at Axel Ervik ikke var så lett å finne, og bidragsfogden i Trondheim begjærte farskapssak på vegne av Axel Ervik mot Johanne Haugen. Rettsdokumentene forteller en spennende historie fra årene før og under første verdenskrig.

Seksuelle overgrep mot barn og unge

Seksuelle overgrep mot barn og unge er en svært alvorlig forbrytelse. Forskning viser at de unge i for stor grad ofte legger ansvaret for overgrepet på egne skuldre. Med et økende antall chattesider på internett ser vi også nye arenaer for overgripere.

Inkasso - mange unges første møte med rettsapparatet

Tall fra inkassobransjen viser at mange ungdommer er dårlige betalere. Dette kan få store konsekvenser for dem senere i livet, ved søknad om lån, forsikring, mobilabonnement osv.

Sosialhygiene og arvehygiene

Debatten om arvehygiene var heftig allerede fra 1800-tallet, og var sentral i forhold til befolkningsutvikling. Fra tidlig på 1900-tallet var arvehygiene etablert som egen vitenskap. Begreper som mindreverdig, gode eller dårlige raseegenskaper var integrert i den offentlige debatten, i opplysningslitteraturen, i faglitteraturen og i offentlige dokumenter.

Psykiatriens inntog i helsevesenet

I 1848 kom den første ”sinnsykeloven”. De mentalt syke ble nå skilt ut som egen gruppe, og behandlingen av dem ble ikke lenger integrert i fattigpleien. Tidligere hadde ansvaret for å ta seg av denne gruppen vært hos familiene. Dersom familiene ikke kunne ta seg av dem ble legd eller omgangslegd benyttet. I de større byene fant man dessuten anstalter hvor de sinnsyke ble plassert.

Hvordan skrive referanser?

I forbindelse med prosjektoppgaver eller lignende vil du ha behov for å referere til noe andre har skrevet eller sagt. Dette kan være både fra muntlige og skriftlige kilder, slik som bøker, artikler, intervjuer, idéer, statistikk osv.

Fotnoter

Fotnoter brukes når noe i teksten skal utdypes eller du skal henvise til en kilde.

Trøndelags første by

”Kong Olav for med hæren sin ut til Nidaros. Da lot han reise hus der på bredden av Nidelva og bestemte at det skulle være kjøpstad der. Han gav mennene tomter til å sette opp hus, og han lot bygge kongsgård opp fra Skipakrok.”

Bybegrepet

Hva skal til for at et sted skal kalles by? I dag ser vi at folkefattige kommuner med et lite kommunesenter blir byer. Har byen som begrep mistet sin funksjon?

Julius Paltiel døde fredag 7.mars 2008

Julius Paltiel var en av få gjennlevende fra de tyske konsentrasjonsleirene. Han mistet moren, broren og de fleste av sine slektninger under nazistenes jødeutrenskninger.

Fra bergverk til verdensarv

Gjennom 333 år ble det drevet gruvedrift i Rørosområdet, men i 1977 var det slutt. Tre år senere ble bergstaden innskrevet på UNESCOs World Heritage List. Etter hvert var det ikke gruvedriften som ble inntektskilde for rørosingene, men sporene etter gruvedriften. I dag besøker nesten en million mennesker Røros hvert år.

Byen Namsos oppstår

I 1845 bodde det bare 23 mennesker på Bråholmen, ved utløpet av Namsen. Den 7. juni samme år vedtok Stortinget at det skulle bygges en by der, med navnet Namsos.

Rørosområdet - et nådeløst produksjonslandskap

Røros ble etablert som et resultat av kobbermalmen. Uttaket av denne naturressursen har endret naturen og landskapet rundt Røros. Selve gruvene og smeltehyttene er en ting, det som endret omgivelsene i enda større grad var uttaket av skog, utnyttingen av vannkraften og bosettingen.

Noen eiendommer på ”Svartlamon”

Eiendommene Strandveien 33 og Biskop Darres gate 18 ligger i den bydelen som i dag går under navnet Svartlamon. Vi har samlet en del kilder tilknyttet eiendommene, ved hjelp av disse skal dere være i stad til å rekonstruere deler av historien til eiendommene. Vi begynner med litt om historien til bydelen.

Støren og jernbanen

Under planleggingen av et jernbanespor fra Trondheim og sørover ble Støren en naturlig endestasjon, stedet der to dalfører og transportveier møtes. Jernbanen skulle få avgjørende betydning for utviklingen av stedet.

Arkivsenteret i Trondheim

Arkivsenteret i Trondheim er lokalisert i Kulturbunker Dora på Nyhavna. Her oppbevares statlige, kommunale og private arkiv. Men hva gjør egentlig arkivene? Og hvordan får du sett kildene? Og hva kan vi ikke se?

Innsatt i 2008

Jeg trykker på ringeknappen ved siden av fengselsporten. En metallisk stemme spør hva jeg heter. Det klikker i låsen og døren går opp. Jeg står i en sluse omgitt av høye nettinggjerder. Etter ytterligere to dører står jeg foran en luke, bak sitter to fengselsbetjenter. Noen minutter senere og enda flere låste dører står jeg inne i fengselsblokka.

Samenes uredde fører - Daniel Mortensson

Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok.

Ung i fengsel

I gamle fengselsprotokoller fra forrige århundre leser vi at det satt mange unge i fengslene. Men også i dag sitter det personer under 18 år i norske fengsler. Tallet på unge innsatte i fengslene er mellom to til ti personer og soningstidden er ca 60 døgn. Vinningskriminalitet sammen med trafikklovbrudd er den største grunnen til at unge mellom 15 og 18 år havner i politiregistrene.

Sørsamisk kultur - hvor går den?

Fornorskingspolitikken har særlig rammet sørsamene hardt, bl.a. på grunn av spredt bosetning. I dag gjøres et tappert forsøk på å bevare det sørsamiske språket, slik at det igjen kan bli en del av folks hverdag.

90 minutters nasjonalisme

Hva engasjerer vel mer enn en ”viktig” fotballkamp? Man flokkes om sitt eget lag og står i samlet front mot det andre laget!

Det norske og Ultima Thule!

Man kan regne med at det har eksistert forestillinger om Norge som et geografisk område og nordmenn som de som bor der fra slutten av 800-tallet. I denne artikkelen skal vi også se at det er en sterk binding mellom naturen og det å være norsk.

Skipsfarten under krigen

Den norske skipsfarten var en viktig aktør i handelen under krigen. Spesielt Storbritannia var avhengig av norsk handelstonnasje, og Norge måtte tåle hardt press fra begge parter i konflikten. Men det verste virkemidlet ble tatt i bruk i 1915, da tyske ubåter startet senkingen av skip som kom med forsyninger til Ententen.

Noen tjente stort på krigen

Under krigen var det en stadig etterspørsel etter skipstonnasje og visse typer varer. Dette førte til at bl.a. skipsredere, spekulanter og industrieiere tjente enorme summer mens milioner av menn kjempet i skyttergravene på øst- og vestfronten. I det nøytrale Norge skulle også vanlige folk merke krigen, i form av varemangel.

Hvorfor kom de første innvandrere i 1970-årene?

Det er over tretti år siden de første innvandrerne fra Asia og Afrika kom inn på norsk jord. Dette var starten på den innvandringen vi har sett de siste tiår. Men hvem var disse menneskene? Og hvorfor kom de?

Islam og integrering

Det er uten sammenligning islam som er gjenstand for den største fremmedfrykten i det flerkulturelle Norge. Angrepet på World Trade Center i New York 11. september 2001 gjorde ikke denne frykten svakere: stigmatiseringen av muslimer økte.

Romanifolket og taterne i Norge

Taterne eller de reisende, er en gren av romanifolket i Norge og Sverige. Både myndighetene og samfunnet har behandlet taterne svært dårlig, deres livsform er ikke blitt akseptert og de har blitt møtt med skepsis og tvang.

Det flerkulturelle samfunn - hva er det?

”Det flerkulturelle samfunn” uttrykket høres flott og politisk korrekt ut. Men er det egentlig så mange som vet hva det betyr? Er det når grupper fra ulike nasjonaliteter, religioner og kulturer lever sammen og suger det positive ut av de ulike kulturene, slik at vi får en felles overbyggende fargerik kultur? Så enkelt er det dessverre ikke!

De reisendes kultur

Det mest karakteristiske kjennetegnet for taternes livsform er reisingen. De reiste fra sted til sted for å finne nye markeder for sine tjenester. Taterne reiste med hele familien, i motsetning til andre omreisende.

Sterilisering av taterjenter

Hvordan kunne man fram til slutten på 1960-tallet tvangssterilisere friske jenter med myndighetenes samtykke? Jentene var tatere og tilhørte en gruppe som myndighetene ikke klarte å integrere i samfunnet. I det følgende skal vi fortelle historien til noen av disse jentene.

Svanviken arbeidskoloni

Svanviken arbeidskoloni lå på Nordmøre, den ble drevet av Norsk Misjon blant hjemløse. Hensikten med institusjonen var å få de reisende, som f.eks. taterne til å bli bofaste.

Nasjonaldagen 17.mai

Norges nasjonaldag er knyttet til 17. mai 1814. Den dagen da Norges riksforsamling vedtok den nye grunnloven og valgte en egen norsk konge. Feiringen av 17. mai startet i 1820-årene, og den har vært og er en viktig brikke i byggingen av en egen norsk identitet.

Arrangerte ekteskap og tvangsekteskap

Tvangsekteskap er klart ulovlig ifølge norsk lov. Det fratar enkeltindividet sin rett til selv å bestemme over sitt liv. Arrangerte ekteskap er en ekteskapsinngåelse som er kjent i mange samfunn og kulturer og det må ikke likestilles med tvangsekteskap, selv om mange vil mene at de to formene for ekteskapsinngåelsene glir over i hverandre.

Pinsen – den ukjente høytiden

Pinsen feires 50 dager etter påske. Under pinsehøytiden markeres det at Den Hellige Ånd viste seg for apostlene. De første kristne menighetene har også sitt utspring i pinsebegivenheten.

Påske

Påsken er den viktigste av de kristne høytider, den markerer Jesu død og oppstandelse. Ordet påske kommer av den jødiske høytiden pesach, som markerer jødenes flukt fra fangenskapet i Egypt.

Nidaros – Nordens Jerusalem

Nidaros var det viktigste pilegrimsmålet i Skandinavia fra 1030-tallet og gjennom hele middelalderen. Olavskulten var med på å gjøre Nidaros til et tyngdepunkt for kristendommen i det nordlige Europa.

Overgangsritualer i Den Norske kirken

Et overgangsritual markerer en endret sosial status for et menneske. De viktigste overgangsritualene er, ved fødsel, navngiving (dåp), fra barn til voksen (konfirmasjon), fra ugift til gift (giftermål) og ved dødsfall (begravelse). Disse ritualene finnes i alle kulturer og religioner, og de har stor oppslutning i samfunnet og i familien.

Vergerådsloven

Vergerådsloven var Norsk Misjon blant hjemløse sitt viktigste verktøy i kampen for å fjerne taterbarnas kultur og integrere dem i det norske samfunnet. Ifølge loven kunne barn under 18 år overlates til en annen familie eller institusjon, om barnet hadde gjordt noe galt, hvis forholdene i hjemmet var kritikkverdige, eller om barnet viste en vanskelig atferd som hverken hjemmet eller skole klarte å hanskes med.

De harde 1920-åra

I Norge var mellomkrigstiden en nedgangstid allerede fra 1920, dette i motsetning til mange andre land som først opplevde en alvorlig økonomisk og sosial krise fra slutten av 1920-tallet.

Aviser som kilde

Avisa speiler på en spesiell måte selve tida og samfunnet den til enhver tid oppsto i.

Hverdagsrasisme

Hvorfor er vi så skeptiske til mennesker som ikke kommer fra Norge eller et annet vestlig land? Hva er egentlig hverdagsrasisme? Og hvorfor har enkelte innvandrere vanskeligheter med å integreres i arbeidslivet?

Samboer eller eneboer

I Norge ved begynnelsen av 2000-tallet levde hver tredje eller fjerde kvinne i aldersgruppen 20-29 år i samboerforhold, og ikke i ekteskap. Tidligere godtok ikke kirken at man bodde sammen uten å være gift. Mellom 1842 og 1972 var det forbudt ved lov å leve i samboerskap. Men det er ikke bare samlivsformene som har endret seg, men også om vi velger å leve sammen eller alene.

Islam

Tradisjonelt har kristendommen hatt en dominerende plass i det norske samfunnet. Gjennom en økende innvandring av mennesker med islamsk tro har islam også fått en sterkere stilling i det norske samfunnet.

Human-Etisk forbund

Human-Etisk Forbund er et alternativt livssynssamfunn. Forbundet har over 70 000 medlemmer (2008), og er det største tros- og livssynssamfunn i Norge utenfor Den norske kirke. Human-Etisk Forbund er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter, men de respekterer andre menneskers livssynsvalg og viser tolleranse for innholdet i deres livssyn.

FNs menneskerettighetsdag 10.desember

I 2008 er det 60 år siden FNs verdenserklæring om menneskerettighetene ble underskrevet den 10. desember 1948. FN har markert dagen siden 1950. Med markeringen ønsker FN å sette fokus på menneskers ulike rettigheter og brudd på disse.

Julen

Julen er en av våre største og viktigste høytider. Den feires for å markere at Jesus ble født i en stall i Betlehem for over 2000 år siden. Jul kommer av det gammelnorske ordet jólablot, den nordiske midtvintersfesten som markerte vintersolverv. Men hvordan feiret man jul for 100 år siden?

Hva er kulturlandskap?

Kulturlandskapet er landskap påvirket av mennesker og er resultat av samspillet mellom mennesket og naturen. Dette er synlige spor, men også spor som befinner seg i vår bevissthet. For eksempel så er Dovre noe mer enn bare noen fjell. Eidsvollsmennene uttalte ”Enige og tro til Dovre faller”. Fjellene er knyttet til vår selvstendighet, og det har en viktig plass i vår nasjonale bevissthet. Dovre står for det solide, trygge og evige.

Samefolkets dag den 6. februar.

Samene kaller denne dagen sámi álbmotbeaivi (samisk folkedag). Dagen markerer det første samelandsmøtet som ble holdt i Trondheim 6. februar 1917. Den ble første gang feiret i 1993. Fra 2004 ble dagen offisiell flaggdag.

Endringer i jordbrukslandskapet

Det tradisjonelle jordbruket bygde på en gjensidig avhengighet mellom utmarka og innmarka. Utmarka sto for forproduksjon, produksjonen av maten kom fra innmarka. Moderne gårdsdrift er ikke avhengig av ressursene i utmarka. Fôr til dyra blir tilført i form av kraftfôr, eller det blir produsert på innmarka. Følgene av dette er at utmarksressursene blir brukt i mindre grad og utmarka gror igjen.

Gjengroing av landskapet

Skogreising ble sett på som en del av nasjonsbyggingen på begynnelsen av 1900-tallet, skolebarn ble sendt ut på skogplanting i tusenvis. Det var en tid for optimisme og vekst, hver ledig jordflekk skulle dekkes med skog. Hundre år senere jobber også skolebarna i marka, men nå er det for å fjerne skogen.

Ulike blikk på landskapet

Når vi går inn i landskapet oppfatter vi det ulikt. En fjellklatrer vil vurdere om et fjell kan erobres med hans ferdigheter og erfaring. Mens turisten er opptatt av det visuelle, det spektakulære eller vakre ved fjellet. Grunneieren vil kanskje se om landskapet har økonomisk verdi, i form av hyttetomter eller annen utnytting av utmarka.

Reisebeskrivelser fra Trøndelag

Reisebekrivelser gir ofte et fargerikt bilde av landskapet og lokalbefolkning, men de viser også de store forskjellene mellom innfødt og besøkende. Her følger noen uttdrag fra reiser i Trøndelag på 1600 - og 1800-tallet.

Det mentale landskapet – hva er det?

Det finnes en type kulturlandskap som ikke er fysisk påvirket av mennesker. Dette er de forestillingene om landskapet vi bærer i oss, vi kaller dette det mentale landskapet. For eksempel kan dette være jaktterrenget vi bruker under høstjakta, eller navnene vi setter på landskapet.

Vår felles hukommelse

Landskapet er på mange måter vår felles hukommelse, det viser bruddstykker av tidligere generasjoners tid, men også hvilket samfunn vi har i dag. Landskapet er i stadig endring, men sporene etter våre forfedre ligger der fremdeles.

Ekstremsport i landskapet

Ekstremsport i den norske fjellheimen er ikke noe nytt. For over hundre år siden erobret personer fra den britiske overklassen fjellene våre. Disse var pionerene sammen med noen norske følgesvenner. Uten mulighet til å bli reddet om uhellet skulle komme begav de seg inn i det ukjente.

Rettferdighet for alle?

Både i psykiatrien og i kriminalomsorgen i Norge brukes tvang som et virkemiddel, dette er i strid med menneskerettighetene. I artikkel 5 står det: Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Industri og turisme i samme landskap

Når vi skal presentere Norge trekker vi gjerne frem vakker natur. I et slikt postkortlandskap finner vi også industri som har vært med å forme landskapet. Odda i Hardanger var ett av Norges mest populære reisemål, men i 1906 startet man byggingen av kravftverk i Tyssedal og smelteverk i Odda.

Eier av