"Fra frelse til helse"

Det var den norske kirke som organiserte omsorgen for syke og trengende helt fra 1000-tallet og fram til reformasjonen i 1537. Også i de tidligste lovene var omsorgen for syke og trengende nedskrevet. Både Frostatingsloven og Landsloven fra 1270-årene gjorde det til en plikt for alle medlemmene i ætten, det vil si slekten, å hjelpe dem som ikke klarte seg selv. For dem som ikke hadde slekt, fantes en legdsordning, en legd var en krets av gårder som samlet var ansvarlig for å fylle sentrale samfunnsoppgaver. Denne ordningen fungerte helt opp til 1900-tallet. "Fra frelse til helse" er hovedtittelen på en bok av historiker Margunn Skjei Knudtsen om spedbarnsdødelighet og omsorgssyn i Norge i perioden 1700-1830.

Artikler (34) Vis nyeste Vis alle

Abnormskoleloven

Abnormskoleloven kom i 1881 og medførte at det ble undervisningsplikt for døve, blinde og åndssvake barn. Abnormskolen hadde til hensikt å sikre de funksjonshemmede barna undervisning etter folkeskolens mål. Undervisningen skulle tilpasses funksjonshemmingen.

Fra håndverker til lege

Bartskjærerne eller de første kirurger har en gammel historie. Allerede i 1282 ga kong Eirik Magnusson ut en lov som blant annet fastsatte takster for tjenester de utførte. Bartskjæreren sine oppgaver begrenset seg til å lege ytre sår og skader. Likevel antas det at de drev med alle former for medisinsk behandling, i mangel på leger.

Fredrikke Marie Qvam - grunnlegger av Norske kvinners sanitetsforening

I 1911 fikk Fredrikke Marie Qvam kong Haakons VIIs fortjenestemedalje i gull, og i 1915 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for allmennyttig virksomhet. Det var det ikke mange kvinner som hadde oppnådd før henne! Hennes engasjement i viktige samfunnsspørsmål, knyttet til helse og stemmerett, har satt spor.

Hørselshemming før og nå

I Norge regner vi med at 10% av befolkningen er hørselshemmet. De fleste av oss får dårligere hørsel når vi blir eldre, men hos noen er hørselshemmingen medfødt. 160.000 nordmenn bruker høreapparat, de fleste av disse er eldre. 0,1% av befolkningen regnes som døve, dvs at de har ingen eller veldig liten hørselsrest.

Utbygging av omsorgsinstitusjoner i Trondheim

Kongen sendte i 1277 donasjonsbrev på tomt til Nidaros kirkes spital. Med utgangspunkt i dette ble Mariaspitalen på Vollene etablert, og i 1590 endret dette navn til Trondhiembs Hospital. Nå fikk denne institusjonen i hovedsak ansvar for spedalske og andre med smittsomme sykdommer. I 1607 kom St. Jørgens Hus, og det ble også plassert inn i dette systemet.

Vaksinasjon mot kopper

Fra 1810 ble det påbudt ved lov at alle skulle vaksineres mot kopper. Uten attest på at man var vaksinert, fikk man verken konfirmere seg eller gifte seg.

Blinde

På 1800-tallet hadde de som var blinde det svært vanskelig. De fleste blinde ble gjemt bort for offentligheten, og de var avhengige av å bli forsørget av familien. Men utover på 1800-tallet økte bevisstheten og ønsket om selvstendighet, godt hjulpet av opprettelsen av spesialskoler både i Kristiania og nordenfjells.

Leger

I 1661 fikk Trondheim sin første offentlig ansatte lege. Det var også ansatt leger på bergverkene tidlig, da dette var farlige arbeidsplasser med mange personskader.

Norsk Døvemuseum åpnet

Lørdag 28. mars 2009 åpnet Norsk Døvemuseum i Trondheim. Døvemuseet er et nasjonalt museum for hørselshemmedes kultur og historie.

Offentlig hygiene

Offentlig hygiene dreier seg om vannforsyning, renovasjon og renhold av offentlige steder og bygninger. Når mange mennesker er samlet på en liten plass, blir de sanitære forholdene viktige.

Sanitetsforeningas oppgaver

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) sine arbeidsoppgaver har vært mangfoldige, og de gjennomførte blant annet spedbarnskontroller. Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) ble stiftet i 1896 av Fredrikke Marie Qvam. I utgangspunktet startet dette som en krigsberedskapsorganisasjon med tanke på at det kunne bli krig mellom Norge og Sverige. Etter hvert gikk foreningene over til å arbeide med lokale helsespørsmål.

Skole for døve

Utover på 1700-tallet – i opplysningstida – endres synet på hva et menneske er og hva som skal være menneskets rettigheter. Flere lærde filosofer begynner å interessere seg for døve, og man oppdager at døve kan lære å kommunisere ved hjelp av forskjellige tegn.

Apotek

Leger var avhengige av tilgang til medisiner for å kunne utøve sitt yrke. Samtidig som Jens Nicolaysen ble Trondheims første offentlige lege, ga kongen også det første privilegium på å drive apotek i Trondheim. Cyracius Cathe fikk slik bevilling i 1661 og startet Løveapoteket.

Norges Røde Kors

Sveitseren Henri Dunant grunnla Røde Kors-bevegelsen i 1863. Dunants tanker om at sårede og skadde i krig bør få hjelp, uavhengig av hvilken side man tilhører, dannet grunnlaget for en organisasjon og en ideologi som i dag er utbredt over hele verden.

Opprettelsen av blindeskolen i Trondheim

Den første blindeskolen nordenfjells var blindeskolen på Gløshaugen som startet med undervisning i januar 1886. Da hadde det vært blindeskole i Kristiania siden 1861, og på kontinentet hadde ble den første blindeskolen åpnet i Paris i 1784.

Kjønnssykdommer i et historisk perspektiv

Det har alltid vært sykdommer som overføres gjennom seksuell kontakt, men hvilke sykdommer som har vært mest vanlig, og tiltakene mot dem har endret seg over tid. I 1910 raste det en debatt i Norge om at alle skulle framvise en legeattest som sa at de ikke hadde en kjønnssykdom før de kunne gifte seg.

Kvakksalvere

Forordning 5.10.1794 satte straff for kvakksalvere som under navn av "kloge Mænd eller Qvinder" påtok seg å helbrede sykdommer blant folk. Bakgrunnen var at mange som var helt ukyndige i legekunsten påtok seg å helbrede sykdommer blant allmuen.

Sundhetslære for unge kvinner

1900-tallet startet med friske debatter om kropp, kjønn og seksualitet. Da Katti Anker Møller tok initiativ til at det skulle utlyses en konkurranse om beste bok i "Sundhetslære for unge kvinner" i 1910, var dette kontroversielt. Men debatt ble det, både om hva ungdommer skulle lære, og ikke minst hvilken moral de skulle leve etter. Kondomer og spiraler var på denne tiden mulig å få tak i, selv om mange tok sterk avstand fra prevensjonsmidler.

Sykehuset Namsos

Sykehuset Namsos var ferdig bygd i 1848, bare tre år etter at Namsos by var grunnlagt.

Orkdal Sjukehus

Orkdal Sjukehus ble startet av Norske Kvinners Sanitetsforening i 1909. Den gangen het det Orkdal Sykehjem.

Tannleger

Trondheim fikk i nasjonal sammenheng tidlig sin første tannlege. Louis Jahn fikk i 1848 sitt kongelige papir på at han hadde rett til å praktisere som tannlege i Trondheim.

Jordmødre

For å bli jordmor måtte man kunne lese og skrive, man måtte ikke være kranglete, drikke alkohol, drive med kvakksalveri eller baktale noen. Man skulle også være sunn, munter og velskapt, og ha små hender og lange fingre.

Sykeforsikringsloven av 1909 - bakgrunn

I 1909 ble loven om sykeforsikring vedtatt av Stortinget. Med denne loven kom det noe helt nytt - nemlig forsikringsprinsippet. Etter en lang kamp mellom de forskjellige partiene på Stortinget var det de borgerliges synspunkt som vant fram; selvhjelpsprinsippet. Dette prinsippet hadde både økonomiske og moralske begrunnelser; fattigbyrdene ville bli mindre, og man mente at når folk forsikret seg selv ga det en selvaktelse og en riktig oppfatning av at man fikk gjenytelser man hadde fortjent om man skulle bli syk.

Sykehusreformen 2002

I 2002 fikk vi en sykehusreform som blant annet innebar at Staten overtok eierskapet av sykehusene fra fylkeskommunene.

Sykepleieryrket - en kvinnelig frigjøring

Fram til midten av 1800-tallet ble sykepleien utført av ufaglærte kvinner og menn. Men leger ved syke- og pleieinstitusjonene ønsket medarbeidere med en helsefaglig utdanning. I 1868 åpnet den første sykepleierskolen i Norge, Diakonisseanstalten i Kristiania.

Helsesøstre før og nå

Alle har vi hatt noe med en helsesøster å gjøre. De fleste har vært i spedbarnskontroll på helsestasjonen og blitt sjekket for hørsel og syn og fått vaksiner av helsesøster på skolen.

Radesyke og nye sykehus

Radesyken var en uklar sykdom som oftest angrep kjønnsorganene. Den smittsomme sykdommen ble et springbrett for å etablere sykehus som en institusjon. Sykehusene eller hospitalene hadde tidligere oppbevart mennesker som ikke kunne klare seg, nå skulle de helbrede og tilbakeføre pasienten til samfunnet.

Skoletannpleie

Trondheim gjorde vedtak om opprettelse av permanent skoletannpleie alt i 1910 – som den første kommunen i landet.

Alkoholpolitikk på 1800-tallet

Hjørnesteinene i norsk alkoholpolitikk og som gjelder den dag i dag, ble etablert fra midten av 1800-tallet og fram til 1871. Disse fire hjørnesteinene er: avgifter på salg av alkohol, bevilling for å selge og skjenke alkohol, fravær av privatøkonomiske interesser i salg av vin og brennevin og informasjon/folkeopplysning om alkoholens uheldige følger. Derfor kan man si at norsk alkoholpolitikk er kjennetegnet av en bemerkelsesverdig stabilitet.

Alkoholpolitikk på 1900-tallet - fra alkoholforbud til økt tilgjengelighet

De grunnleggende prinsippene om en streng alkoholpolitikk som har eksistert helt siden 1800-tallet, gjelder også i dag. Men til tross for det ser vi en økende liberalisering av alkoholpolitikken. Alkoholomsorgen begynte utover 1930-tallet å se på alkoholisme som en sykdom.

Framveksten av sykehus

Det som fantes av sykehus var delvis de spesielle institusjonene for radesyke, delvis mer allmenne sykehus.

Psykiatriens inntog i helsevesenet

I 1848 kom den første ”sinnsykeloven”. De mentalt syke ble nå skilt ut som egen gruppe, og behandlingen av dem ble ikke lenger integrert i fattigpleien. Tidligere hadde ansvaret for å ta seg av denne gruppen vært hos familiene. Dersom familiene ikke kunne ta seg av dem ble legd eller omgangslegd benyttet. I de større byene fant man dessuten anstalter hvor de sinnsyke ble plassert.

St. Olavs hospital

I 1902 blir den første pasienten skrevet inn på Nye Trondhjem sykehus på Øya. 100 år senere har sykehuset blitt bygget ut og endret navn flere ganger. Nå heter sykehuset St. Olavs hospital, og har blitt et av Norges største helseforetak.

Sykeforsikringen 1914 - mødreforsikring

I 1914 ble loven om sykeforsikring revidert, og det ble da innført full mødreforsikring. I det ligger at kvinnelige medlemmer av sykeforsikringen fikk rett til barselpenger og fri jordmorhjelp.

Kilder(75)