Arbeidernes forhold

Dette undertemaet skal ta for seg arbeidernes forhold både på arbeidsplassen og bostedene. I industrialieringens begynnelse var arbeidsforholdene på mange fabrikker så ille at de i dag ville blitt stengt. I tilegg hadde arbeiderne få rettigheter som forsikring, ferie, barselpermisjon, arbeidsutstyr som kunne hjelpe på sikkerheten m.m. Her vil vi også ta for oss kvinnenes kår i industrien og barnearbeid.

Artikler (7) Vis nyeste Vis alle

Streik

Streik ble vanlig i Norge med industrialiseringa fra midten av 1800-tallet. Streik er nedleggelse av arbeidet fra arbeidstakerne sin side, og er i dag et lovlig virkemiddel i arbeidslivet. Hensikten er å tvinge fram en løsning av en tvist mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver, som arbeiderne kan være fornøyde med.

Kvinnearbeid

Med industrialismen kom kvinnene inn i arbeidslivet i mye større grad enn før. Den typiske arbeiderkvinnen var ufaglært og utgjorde dermed enn billigere arbeidskraft enn mennene. I industrialderens begynnelse var det stort sett ugifte kvinner som var i arbeidslivet. Da de giftet seg, ble de hjemmeværende husmødre.

Barnearbeid

Barnearbeid er noe som har eksistert til alle tider. Oftest er barnearbeid mest utbredt der fattigdommen er størst. Barna arbeider for å bidra til familiens velferd. I dag er barnearbeid forbudt ved lov i Norge, men da industrien kom til Norge, var det vanlig at barn var ansatt på fabrikkene.

Småkårsfolk

I Trondheim blomstret industri og næringsliv på andre halvdel av 1800-tallet. Folk strømmet til byen. De fleste tilhørte «den ringere stand» eller arbeiderklassen som vi også kaller denne gruppen.

Fagopposisjonen, arbeiderrørsla og bondepartiet

I 1911 byrjar jernbaneombygginga, og anleggsarbeidarane kom til å gi arbeidarrørsla der i distriktet viktige impulsar. Kvaal jernbanearbeiderforening vart stifta i 1912 som den første fagforeininga i desse bygdene, og ho sto tilslutta fagopposisjonen heilt frå starten i 1913.

Sykeforsikringsloven av 1909 - bakgrunn

I 1909 ble loven om sykeforsikring vedtatt av Stortinget. Med denne loven kom det noe helt nytt - nemlig forsikringsprinsippet. Etter en lang kamp mellom de forskjellige partiene på Stortinget var det de borgerliges synspunkt som vant fram; selvhjelpsprinsippet. Dette prinsippet hadde både økonomiske og moralske begrunnelser; fattigbyrdene ville bli mindre, og man mente at når folk forsikret seg selv ga det en selvaktelse og en riktig oppfatning av at man fikk gjenytelser man hadde fortjent om man skulle bli syk.

Sykeforsikringen 1914 - mødreforsikring

I 1914 ble loven om sykeforsikring revidert, og det ble da innført full mødreforsikring. I det ligger at kvinnelige medlemmer av sykeforsikringen fikk rett til barselpenger og fri jordmorhjelp.

Kilder(38)