Barnetrinnet

Under dette temaet har vi samlet artikler om skolegang som tilsvarer det som er barneskolen i dag. Det kan likevel være overganger til ungdomsskolenivået, blant annet når det gjaldt allmueskolen som var for barn fra 7 år og til konfirmasjonsalder. I Norge, som i mange andre land, ble skolen satt i gang fordi kirken hadde behov for et sted hvor barna kunne lære de kristne grunnsannheter som forberedelse til konfirmasjonen. Til tross for at alle barn skulle gå i skolen, var det i begynnelsen likevel store forskjeller fra stand til stand, og mellom by og land. Vi vil her se på utviklingen i skolen fra 1700-tallet og fram til nyere tid.

Artikler (14) Vis nyeste Vis alle

Barndom - før og nå

Hvordan har synet på barn, barndom og barneoppdragelse endret seg med tida? Hadde man de samme holdningene til barndom før som nå? Dette er spørsmål det er naturlig å stille når vi snakker om skolehistorie og sosialiseringsprosesser. Denne artikkelen skal vise at det å være barn ikke har betydd det samme bestandig.

Endringer i sosialisering - fra eventyr til digitale læremidler

Skolegangen er en viktig del av sosialiseringen, og den er kanskje enda viktigere i dag hvor utdanningsinstitusjonene preger hverdagen vår i mye større grad enn det den gjorde for 100 år siden. Hva vi sosialiseres til gjennom hjem og skole endres i takt med samfunnet vi lever i.

Kristelig opplæring

Pietismen fikk følger for undervisning av barn generelt. Et mer personlig forhold til kristendommen skulle oppnås ved at alle barn skulle konfirmeres og opplæres i den kristne tro.

De første skolelovene på 1700-tallet

I 1739 kom den første reelle skoleloven i Norge, men før det hadde undervisning også vært omtalt i flere andre lover. Vi skal her se litt på bakgrunnen til den norske skolen og hva som var spesielt med skoleloven av 1739.

Opplæringsbehov

I den unge norske staten frå 1814 fekk opplæringsbehovet ein noko annen karakter enn det som var ambisjonen med allmugeskolen. No vart etter kvart også opplæring av barn og unge til samfunnsborgarar viktig.

Skolegang - hver etter sin stand

Skolevesenet på 1700-tallet var sterkt standsdelt. Allmueskolene, eller fattigskolene som de ble kalt i byene, var for folk som ikke hadde råd til, eller ikke ønsket å betale for skolegang for sine barn. For dem var den nødtørtige religionsopplæringen det sentrale.

Endringer i skolen på 1800-tallet

Rundt midten av 1800-tallet var det fortsatt store forskjeller mellom skolene på landet og i byene, og fra sted til sted. På landet hadde de hatt allmueskole og skoleplikt siden 1739, mens byene først fikk sin lov om allmueskole i 1848. I løpet av 1800-tallet kom det flere endringer for skolene.

Arbeidet for å heve allmueskolen

Fra 1850 ble det satt i gang et stort og ambisiøst arbeid for å heve kvaliteten på allmueskolen med mål om å få en felles folkeskole for by og land.

Folkeskolen i Trøndelag i 1909

Tidligere skulle hver skolekommune sende en innberetning om folkeskolevesenet til skoledirektøren. Vi har her samlet enn del innberetninger fra 1909 for å se hvilke likheter og forskjeller det kunne være mellom forskjellige kommuner i Trøndelag på denne tiden. Ikke minst kan vi her se om skolene fungerte slik intensjonen var, 20 år etter at loven om folkeskolen kom.

Nye skolelover på 1930-tallet

I løpet av 1930-tallet kom det nye skolelover her til lands: folkeskolelovene for land og by i 1936. I tillegg fikk vi normalplanen av 1939 som nærmere tok for seg hvordan undervisningen skulle være i skolene.

Skolehverdagen under krigen

Allerede i løpet av de første dagene etter invasjonen i april 1940, ble de fleste skolene overtatt som militærforlegninger. Elever og lærere sto uten undervisningslokaler og skolemyndighetene måtte tenke nytt.

Skolemat

Skolemat har vært diskutert siden 1800-tallet, og ennå i dag diskuterer politikerne i landet vårt om skoleelever bør få mat på skolen eller ikke. I dag vet vi at mange barn og unge har med seg matpakke, men kanskje heller spiser annen mat dersom de har mulighet til det. Men når begynte man med matpakke?

Skolens utvikling fra 1945

På 1930-tallet var det kommet en hel rekke nye lover i skolen, og da krigen var slutt i 1945 var det bred politisk enighet om at nå måtte skolevesenet samordnes. Etter lange debatter og mange utprøvinger fikk vi i 1969 grunnskoleloven som gjorde at vi fikk en 9-årig grunnskole for alle. På 90-tallet ble grunnskolen utvidet til 10 år.

Anders Kirkhusmos skoleminner

Anders Kirkhusmo var en sentral skolemann i norsk historie, Han kom fra Ålen og utdannet seg til lærer. Senere ble han også politiker og var med å grunnlegge Norges Unge Venstre. Han var Unge Venstres første leder - fra 1909 til 1912. Kirkhusmo må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, som er førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim.

Kilder(92)