Bevegelser og organisasjoner

På bakgrunn av folkeopplysningstanken etablerte det seg mange bevegelser som hadde spesielle mål. Dette gjaldt blant annet religiøse bevegelser som Haugianerne, eller målbevegelsen som jobbet for økt bruk av landsmålet, eller nynorsk som vi kaller det i dag. Måteholds- og avholdsbevegelsen var også en del av dette. Mange av disse bevegelsene har blitt kalt for motbevegelser, fordi disse gikk mot de etablerte holdningene i samfunnet.

Artikler (8) Vis nyeste Vis alle

Religiøs opplysning - haugianerne

I den norske opplysningstiden var det mange kristne bevegelser, disse forsøkte å vekke folk til et mer religiøst liv. Haugianerbevegelsen som startet i 1796 var den største av disse, og ble den første landsomfattende folkebevegelse som var organisert uavhengig av statsmakten.

Målsaka – eit trinn i nasjonsbygginga

Efterat vort Fædreneland atter er blevet hvad det engang var, nemlig frit og selvstændigt, maa det være os magtpaaliggende at bruge et selvstændigt og nationalt Sprog, eftersom dette er en Nations fornemste Kjendemærke. Slik begynte Ivar Aasen sin tekst Om vort skriftsprog frå 1836.

Målstriden i skulen

Av stridsspørsmål som prega skulen på denne tida sto spørsmålet om opplæringsmål sentralt. Den munnlige språkopplæringa i skulen gjekk ut på å snakke bokmål. Allmugeskulelærarane tala som ei bok, ifølge Ole Vig. I undervisningsplanen for stiftsseminara frå 1869 var det rom for å snakke dialekt for studentane, og i 1878 kom det lovvedtak som understreka at det var ønskelig at undervisninga gjekk førse seg på barnas eige talespråk.

Måtehalds- og fråhaldsforeiningar

Innafor gruppa sosiale og humanitære organisasjonar var det også visse som kan seiast å ha misjonerande føremål på linje med dei religiøse. Det gjeld særlig måtehalds- og fråhaldsforeiningar.

Avholdsbevegelsen som sosial, politisk og moralsk maktfaktor

Det Norske Totalavholdsselskap (DNT) ble stiftet i 1875 og de ble en betydelig maktfaktor i utformingen av norsk alkoholpolitikk. Prinsippene og virkemidlene i denne politikken gjelder den dag i dag. Samlet kan man si at flatfylla førte til at Norge fikk et rikt og aktivt organisasjonsliv.

Tobakksbruk i Norge

Tobakksbruk i Norge begynte å bli mer og mer vanlig fra begynnelsen av 1900-tallet. Det var høyt utdannede akademikere og menn innen kunstnerkretser som først tok til seg den nye trenden. Etter hvert spredte den seg også til kvinnene og til større lag av befolkningen. De siste tiårene på 1900-tallet begynte det derimot å komme informasjon om hvor skadelig tobakksbruk er. Vi kan si at kampanjer mot røyking og informasjon fra staten har vært en del av folkeopplysningsarbeidet.

Cecilie Løvø - en forkjemper for sunn mat og god hygiene

Cecilie Løvø vokste opp på Vestlandet, på en gård ikke langt fra Voss. Hun var tidlig opptatt av helse, kosthold og tradisjoner, noe også hennes far var opptatt av. Han ville ikke at de skulle kjøpe annen mat enn den de kunne lage selv.

Kvinnesak – kjønnskamp i motvind

Den organiserte likestillingskampen har vært aktiv helt siden 1800-tallet, og med allmen stemmerett for kvinner fra 1913 var et viktig mål nådd. Utover 1970-tallet dukket flere kvinneorganisasjoner opp, disse arbeidet for å bedre hverdagen for kvinner i arbeidsliv og privatliv.

Kilder(22)