Fiske

Fisket har alltid vært viktig for befolkningen langs Trøndelagskysten. Fra gammelt av handlet det mest om sjølforsyning selv om det etterhvert også gikk en del til markedene. Allerede fra 1600-tallet var Trøndelag knyttet til resten av verden gjennom handel. Vi skal her se på utviklingen fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. Dette er en periode hvor moderniseringen slår til for fullt, og etterhvert skifter fiskeindustrien retning fra fangst til oppdrett.

Artikler (7) Vis nyeste Vis alle

Fisket var livsgrunnlaget ved kysten

Om fjellbeitet var en livsnødvendig ressurs i fjellbygdene, var det havet som var kystbøndenens ”utmark”. Da presten i Stadsbygd i 1743 skulle svare på sentralmyndighetenes spørsmål om prestegjeldet, klaget han over bøndenes mangelfulle jordbruk. Fisket var årsaken.

Sei, skrei og gyldne rigdomme

I folketellingene fra 1855 finner vi 3500 fiskere i Trøndelagsfylkene, av dem bodde over halvparten i Fosen og nesten 700 i Namdalen. Også i kornbygdene langs Trondheimsfjorden hadde mange fiske som hovednæringsvei. De fleste som kombinerte jordbruk og fiske, ble imidlertid oppført som bønder eller husmenn i folketellingene.

Moderniseringen i fisket

I løpet av 1900-tallet gjennomgikk fiskerinæringa i Trøndelag endringer. Fisket ble modernisert gjennom bedre redskaper og båter. Både effektivisering av selve fisket, og muligheten til større fangst har bidratt til endringene i næringa. I tillegg har vi fått en overgang fra fangst til oppdrett.

Fiskerne i Trøndelag på 1900-tallet

Fiske har foregått langs Trøndelagskysten i uminnelige tider. Det ble drevet fiske til sjølberging, men ganske tidlig ble det også fisket for salg. På denne måten kunne bondefamiliene langs kysten få en viss inntekt, og man kunne sikres hvis avlingene slo feil et år.

Nye båter

Omkring århundreskiftet ble den såkalte listerbåten med sneseil innført. Den tålte større seilføring, var raskere og hadde større lastekapasitet enn åfjordingen.

Foredling på boks og i flaske

En av Norges største pionerer innen fiskeforedling kom merkelig nok fra Røros. Peter Møller gikk senere i apotekerlære i Trondheim og Kristiansund og merket seg nok den vonde lukten og smaken av datidens tran. På 1850-tallet utviklet han sin banebrytende og nesten smakfrie medisintran som raskt ble en vinner på eksportmarkedene.

Titranulykken, kommunikasjon og massemedia

Norges første telegraflinje gikk mellom Kristiania og Drammen. Stortinget vedtok å opprette statlig telegraf i 1854, og den ble åpnet 1. januar året etter. Det var forøvrig samme dag som frimerket ble tatt i bruk her til lands for første gang.

Kilder(45)