Fra allmueskole til grunnskole

For at vi skal kunne forstå hvordan skole og utdanning er i dag må vi se tilbake på den utviklingen som har vært. Og den utviklingen har vært enorm. Fra skolens spede begynnelse hvor alt man lærte var kristendom slik at man var forbererdt til konfirmasjonen, til i dag med et bredt spekter av fag og undervisningsmateriale. I begynnelsen hadde ikke elevene egne skolebøker, i dag er det flere og flere skoler hvor elevene får sin egne bærbare pc. Tidligere var det teksten i skolebøkene som var hovedfokuset, i dag er det et samspill mellom skolebøkene og andre læringsverktøy, slik som blant annet Kildenett som er et digitalt verktøy. Vi har her delt inn skole i forskjellige aldersgrupper - heller enn i forskjellige faser. Det vil si at vi begynner med førskolealder og jobber oss gjennom grunnskolen - både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. I tillegg vil vi her se på spesialskoler. Innenfor dette undertemaet hører døveskolen og blindeskolen til, men også barnehjem og skolehjem.

Artikler (36) Vis nyeste Vis alle

Abnormskoleloven

Abnormskoleloven kom i 1881 og medførte at det ble undervisningsplikt for døve, blinde og åndssvake barn. Abnormskolen hadde til hensikt å sikre de funksjonshemmede barna undervisning etter folkeskolens mål. Undervisningen skulle tilpasses funksjonshemmingen.

Barndom - før og nå

Hvordan har synet på barn, barndom og barneoppdragelse endret seg med tida? Hadde man de samme holdningene til barndom før som nå? Dette er spørsmål det er naturlig å stille når vi snakker om skolehistorie og sosialiseringsprosesser. Denne artikkelen skal vise at det å være barn ikke har betydd det samme bestandig.

Endringer i sosialisering - fra eventyr til digitale læremidler

Skolegangen er en viktig del av sosialiseringen, og den er kanskje enda viktigere i dag hvor utdanningsinstitusjonene preger hverdagen vår i mye større grad enn det den gjorde for 100 år siden. Hva vi sosialiseres til gjennom hjem og skole endres i takt med samfunnet vi lever i.

Kristelig opplæring

Pietismen fikk følger for undervisning av barn generelt. Et mer personlig forhold til kristendommen skulle oppnås ved at alle barn skulle konfirmeres og opplæres i den kristne tro.

Trondhjems borgerlige Realskole

Etter at skoleforordningen kom i 1739, med den påfølgende plakaten av 1741, var det i byene et tilbud både til allmuen i form av det som ble kalt fattigskoler, og til overklassen gjennom Latinskolen. Det var likevel en gruppe som falt mellom to stoler - nemlig borgerskapets barn.

Bakgrunnen for Waisenhuset

Waisenhuset i Trondheim ble innviet i desember 1734 og ble etablert som en sammenslåing av to tidligere barnehjemsinstitusjoner i byen; Børnehuset og Blåskolen.

De første skolelovene på 1700-tallet

I 1739 kom den første reelle skoleloven i Norge, men før det hadde undervisning også vært omtalt i flere andre lover. Vi skal her se litt på bakgrunnen til den norske skolen og hva som var spesielt med skoleloven av 1739.

Norsk Døvemuseum åpnet

Lørdag 28. mars 2009 åpnet Norsk Døvemuseum i Trondheim. Døvemuseet er et nasjonalt museum for hørselshemmedes kultur og historie.

Skole for døve

Utover på 1700-tallet – i opplysningstida – endres synet på hva et menneske er og hva som skal være menneskets rettigheter. Flere lærde filosofer begynner å interessere seg for døve, og man oppdager at døve kan lære å kommunisere ved hjelp av forskjellige tegn.

Trondhjems borgerlige realskoles historie

Fra 30. januar 1783 var Trondhjems borgerlige Realskole i gang med undervisning både for jenter og gutter. Institusjonen var den første realskolen i Norden. Dette var innledningen på en lang skolehistorie som har ledet fram til det som i dag er den videregående skolen Gerhard Schøning skole.

Waisenhuset får bedret økonomi

Waisenhuset var en sammenslåing av Blåskolen og Børnehuset og ble innviet 28. desember 1734 - på almanakkens barnedag. Det bygget som barna flyttet inn i da var kun en påbygning av den eksisterende Blåskolen på tomten ved Nidarosdomens vestfront. Waisenhusstiftelsen hadde svært dårlig økonomi, men dette ble bedre da stiftelsen ble avsett i Thomas Angells testament.

Barneasylenes opprinnelse

De som var initiativtakere til asylbevegelsen i Norge, hentet inspirasjon og referanseramme direkte fra de engelske asylene. I England var det fabrikkeieren Robert Owen som startet med barneasyl. Owen arbeidet blant annet for å bedre industriarbeidernes og særlig barnas arbeidsforhold, og i 1816 startet han verdens første barneasyl.

Middelskole

Fra 1869 fikk vi middelskoler her i landet. Det var skole- og folkeopplysningsmannen Hartvig Nissen som tok initiativet til middelskolene, og som navnet tilsier var dette en skole mellom allmue-/folkeskolen og gymnaset.

Opplæringsbehov

I den unge norske staten frå 1814 fekk opplæringsbehovet ein noko annen karakter enn det som var ambisjonen med allmugeskolen. No vart etter kvart også opplæring av barn og unge til samfunnsborgarar viktig.

Opprettelsen av blindeskolen i Trondheim

Den første blindeskolen nordenfjells var blindeskolen på Gløshaugen som startet med undervisning i januar 1886. Da hadde det vært blindeskole i Kristiania siden 1861, og på kontinentet hadde ble den første blindeskolen åpnet i Paris i 1784.

Blindeskolen på flyttefot

På grunn av dårlig økonomi vedtok staten at blindeskolen skulle flyttes til Klæbu, som et midlertidig sted mens man ventet på midlene fra Thoning Owesens testament. Skolen startet opp i Klæbu i 1893, men ble der mye lenger enn forventet. Først i 1912 flyttet Den nordenfjelske blindeskolen til Dalen prestegård i Strinda.

Byens Asyl

I 1837 vedtok Selskabet de Nødlidendes Venner å opprette Byens Asyl - en pleieskole for små barn i kong Carl Johans stiftelse. Ikke lenge etter ble det opprettet tre nye asyl; Ihlen Asyl, Bakklandet Asyl og Lademoen Asyl. Asylene var et fristed for barn som hadde både en pedagogisk, sosial og en praktisk funksjon.

Framhaldsskole

På slutten av 1800-tallet begynte det å komme såkalte fortsettelsesskoler, eller framhaldsskoler som det også ble kalt etterhvert. Disse skolene var ment som et tilbud til ungdom som ønsket videre skolegang, men som ikke hadde planer om å studere.

Skolegang - hver etter sin stand

Skolevesenet på 1700-tallet var sterkt standsdelt. Allmueskolene, eller fattigskolene som de ble kalt i byene, var for folk som ikke hadde råd til, eller ikke ønsket å betale for skolegang for sine barn. For dem var den nødtørtige religionsopplæringen det sentrale.

Endringer i skolen på 1800-tallet

Rundt midten av 1800-tallet var det fortsatt store forskjeller mellom skolene på landet og i byene, og fra sted til sted. På landet hadde de hatt allmueskole og skoleplikt siden 1739, mens byene først fikk sin lov om allmueskole i 1848. I løpet av 1800-tallet kom det flere endringer for skolene.

Falstad skolehjem

Falstad i Levanger kommune er nok mest kjent som fangeleir under 2. verdenskrig. Det som kanskje ikke er så kjent er at Falstad var skolehjem for gutter med atferdsvansker helt fra 1895 og fram til krigen. Fra 50-tallet var det igjen skolehjem her. Skolehjemmet hadde flere navn i etterkrigstiden, blant annet Ekne barneskole for evneveike.

Livet på barneasylene

Hvordan det daglige livet var på barneasylene varierte fra asyl til asyl. Det kom blant annet an på hvordan tilstanden til de fattige barna var og hvor mange ansatte asylet hadde. Byens Asyl, som var Norges første, hadde en stor vekt på undervisning, mens i Ilen Asyl hadde de ikke så mange ansatte og der var det en større vekt på omsorgen og den praktiske hjelpen man kunne gi barna.

Realskole

De fleste tenker på ungdomsskolen like før og etter 2. verdenskrig når de hører ordet realskole. Mange har gått på realskolen eller har foreldre som gjorde det. Men den første relaskolen i Norden var helt annerledes enn den folk husker i dag. Det var Trondhjems borgerlige realskole som ble startet i 1783.

Røstad-elev kjemper for oppreisning

I Adresseavisen den 30. september 2008 kunne vi lese om den tidligere Røstad-eleven Torbjørn Skårstad som nå kjemper for å få oppreisning og erstatning for den behandlingen han fikk da han feilaktig ble plassert på Røstad skole for evneveike i Levanger.

Arbeidet for å heve allmueskolen

Fra 1850 ble det satt i gang et stort og ambisiøst arbeid for å heve kvaliteten på allmueskolen med mål om å få en felles folkeskole for by og land.

Asylene blir barnehager

På 1930-tallet begynte barnehageidéen å feste seg i Norge, og de gamle barneasylene ble gjort om til barnehager og daghjem med stoler og bord tilpasset barna, mer lek og mindre undervisning.

Stavne skole

Stavne skole ble startet som Osloveien skole som et skolehjem med undervisningstilbud til folkeskoleelever. Skolen ble drevet fram til 1986 under forskjellige navn og med forskjellige elever. Det har de siste årene blitt avdekket omsorgssvikt, psykiske og fysiske overgrep ved flere barnehjem og skolehjemsinsitusjoner i Norge, og ifølge et granskningsutvalg gjaldt det også Stavne.

Ungdomsskolen

Ungdomsskolen var et nytt navn etter at grunnskolen ble innført på slutten av 1960-tallet. Fram til da hadde det vært flere typer ungdomsskoler, og det var mye debatt rundt hvordan man skulle ordne ungdomstrinnet i den 9-årige enhetsskolen.

Folkeskolen i Trøndelag i 1909

Tidligere skulle hver skolekommune sende en innberetning om folkeskolevesenet til skoledirektøren. Vi har her samlet enn del innberetninger fra 1909 for å se hvilke likheter og forskjeller det kunne være mellom forskjellige kommuner i Trøndelag på denne tiden. Ikke minst kan vi her se om skolene fungerte slik intensjonen var, 20 år etter at loven om folkeskolen kom.

Røstad skole for evneveike

Røstad offentlig skole for evneveike ble startet i 1903, og var landets tredje åndssvakeskole. Elevene ved Røstad kom fra alle fylkene fra Sør-Trøndelag og nordover.

Nye skolelover på 1930-tallet

I løpet av 1930-tallet kom det nye skolelover her til lands: folkeskolelovene for land og by i 1936. I tillegg fikk vi normalplanen av 1939 som nærmere tok for seg hvordan undervisningen skulle være i skolene.

Skolehverdagen under krigen

Allerede i løpet av de første dagene etter invasjonen i april 1940, ble de fleste skolene overtatt som militærforlegninger. Elever og lærere sto uten undervisningslokaler og skolemyndighetene måtte tenke nytt.

Skolemat

Skolemat har vært diskutert siden 1800-tallet, og ennå i dag diskuterer politikerne i landet vårt om skoleelever bør få mat på skolen eller ikke. I dag vet vi at mange barn og unge har med seg matpakke, men kanskje heller spiser annen mat dersom de har mulighet til det. Men når begynte man med matpakke?

Skolens utvikling fra 1945

På 1930-tallet var det kommet en hel rekke nye lover i skolen, og da krigen var slutt i 1945 var det bred politisk enighet om at nå måtte skolevesenet samordnes. Etter lange debatter og mange utprøvinger fikk vi i 1969 grunnskoleloven som gjorde at vi fikk en 9-årig grunnskole for alle. På 90-tallet ble grunnskolen utvidet til 10 år.

Anders Kirkhusmos skoleminner

Anders Kirkhusmo var en sentral skolemann i norsk historie, Han kom fra Ålen og utdannet seg til lærer. Senere ble han også politiker og var med å grunnlegge Norges Unge Venstre. Han var Unge Venstres første leder - fra 1909 til 1912. Kirkhusmo må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, som er førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim.

Skole, kultur og vitenskap

Helt fra middelalderen av hadde Trondheim vært ett av de fremste lærdomssentrene i landet.

Kilder(184)