Hamskiftet

Hamskiftet er betegnelsen på de store endringene i landbruket fra midten av 1800-tallet. Det var Inge Krokann som første gang brukte denne betegnelsen på endringsprosessene. Under dette temaet skal vi se både på perioden før 1850, det store hamskiftet fra 1850 og perioden som vi kan kalle for det nye hamskiftet etter 1945. Moderniseringen av jordbruket startet med nye redskaper og en sterkere tilnærming til markedet, og fortsatte med nye maskiner, traktorens inntog og spesialisering av produksjonen.

Artikler (20) Vis nyeste Vis alle

Det andre hamskiftet

Endringene i bondesamfunnet etter 2. verdenskrig har også blitt kalt for det andre eller nye hamskiftet. I denne perioden får vi en økende mekanisering med traktoren i spissen, og spesialiseringa slår til for fullt.

Det store hamskiftet

"Det store hamskiftet" er et begrep som første gang ble brukt av dikteren Inge Krokann i 1942 for å beskrive endringsprosessene i bondesamfunnet fra midten av 1800-tallet. Nye landbruksmaskiner og en mer markedorientert produksjon var noen av de viktige endringene. Hamskiftet hadde utgangspunkt i industrialiseringa, og vi skal her se litt nærmere på bakgrunnen og årsakene til endringene.

Endringer i jordbrukslandskapet

Det tradisjonelle jordbruket bygde på en gjensidig avhengighet mellom utmarka og innmarka. Utmarka sto for forproduksjon, produksjonen av maten kom fra innmarka. Moderne gårdsdrift er ikke avhengig av ressursene i utmarka. Fôr til dyra blir tilført i form av kraftfôr, eller det blir produsert på innmarka. Følgene av dette er at utmarksressursene blir brukt i mindre grad og utmarka gror igjen.

Fisket var livsgrunnlaget ved kysten

Om fjellbeitet var en livsnødvendig ressurs i fjellbygdene, var det havet som var kystbøndenens ”utmark”. Da presten i Stadsbygd i 1743 skulle svare på sentralmyndighetenes spørsmål om prestegjeldet, klaget han over bøndenes mangelfulle jordbruk. Fisket var årsaken.

Bedre redskaper og nye maskiner

På bredbygdene ble 1880- og 1890-årene en teknologisk gjennombruddstid. Såmaskiner, hesteriver, potetopptakere og damptreskeverk utførte samme arbeid som tusenvis av hender hadde gjort tidligere.

Fra sjølforsyning til salgsjordbruk?

Endringene i bondesamfunnet etter 1850 har ofte vært framstilt som en overgang fra sjølforsyning til salgsjordbruk. Men var dette samfunnet så ensidig som vi har lært, eller var det andre trekk ved produksjonen før 1850 også? Vi skal her se litt på hva situasjonen var i perioden før hamskiftet.

Garden Frøset i det andre hamskiftet

I 1952 da Arnt Frøseth på Byneset var sju år, kjøpte far hans den første traktoren. Det var ein Ferguson med bensinmotor, traktortypen som framfor nokon vart eit symbol på traktoriseringa av norsk landbruk.

Skogsarbeid blir viktigere som inntektskilde

For alle bønder var tilgangen på skog viktig. Tømmer var nødvendig til husbygging og til gjerder, til brensel og til båtbygging. Lauv, kvister og ris ble høstet som fôr til buskapen.

Det trønderske jordbruket

I Statistisk Årbok fra 1871 sammenliknes jordbruket i de 56 norske fogderiene. Stjør- og Verdals fogderi var tiende størst, målt i totalavlinger. Inderøy fogderi, som omfattet resten av Innherred, var det ellevte største.

Kvinnenes rolle i jordbruket

Arbeidet i det gamle bondesamfunnet var sterkt kjønnsdelt, og slik fortsatte det også etter hamskiftet og til langt ut på 1900-tallet. Kvinnene hadde ansvar for alt innendørs arbeid - enten det var i våningshuset eller ute i fjøset eller eldhuset.

Det er af Fjøset Landmanden skal have sin fornemste Indtægt

Byfolk ville ha mer kjøtt, egg, melk, smør og ost. I motsetning til kornet kunne ikke slike ferskvarer importeres fra Amerika eller Svartehavet. Det lokale markedet i Trondheim var viktigst, men da Rørosbanen åpnet kunne trønderbøndene også levere matvarer til Kristiania. Og med dampskip kunne sågar smør og kjøtt eksporteres til England.

Gardskona sto sterkt i familiehusholdet

Et stabilt trekk i mellomkrigstidas jordbruk i Trøndelag var bruken og innsatsen av arbeidskraft. Brukene ble drevet som et husholds- eller familiejordbruk der både barn, kvinner og menn deltok i gardsarbeidet.

Barnearbeid i jordbruket

Barnearbeid i jordbruket var fortsatt vanlig fram til etter krigen. Spesielt gjaldt dette på småbrukene hvor man ikke hadde tjenere.

En kooperativ jordbrukskapitalisme?

Fellesmeieriene og smøreksportforeningene representerte noe nytt, ikke bare ut fra virksomheten de drev. De var også organisert på en ny måte. Bare fire av meieriene i Trøndelag var i privat eie i år 1900. Mens de gamle kornmagasinene og sparebankene var et slags fellestiltak for den enkelte bygd eller kommune, var meieriene eid av melkebøndene.

Meierier

De første trønderske meieriene kom på store gårder som Sundnes, By på Steinkjer, Mo i Levanger, Rein i Rissa og Austrått på Ørlandet.

Glimt fra ulike miljøer i bondesamfunnet

Når det gjelder livet i bygdesamfunnene i Trøndelag i mellomkrigstida, finnes det neppe noe som kan sies å være «representativt», i statistisk forstand. Men trass i forskjeller på gardsbrukenes beliggenhet, bruksstørrelse og driftsformer, går mange felles trekk igjen.

Hjelp til selvhjelp i landbruket

Landbruket fikk en renessanse i mellomkrigstida i form av økt produksjon, nydyrking og sysselsetting. Både fra offentlig og lokalt hold ble det satt i gang tiltak for å styrke denne næringa.

Fortsatt en agrar region

Dersom vi kaster et blikk på fordelinga av yrkesbefolkningen omkring 1960 var Trøndelag ved siden av Nord-Norge fortsatt den landsdel som i minst grad var industrialisert. Fortsatt var ca. 35 prosent av yrkesbefolkningen knyttet til primærnæringene mot bare 20 prosent på landbasis.

Bureising

Bureising er oppretting av nye gårdsbruk. Bureising brukes om å rydde jord til dyrking der det ikke har vært dyrket jord før, og som ikke er i tilknytning til tidligere gårdsbruk.

Nye metoder i jordbruket presenteres

Mot slutten av 1700-tallet ble det større interesse for forbedringer i jordbruket. For å få bedre avlinger begynte man i større grad å grøfte åkrene. Allerede i 1743 forteller presten i Stadsbygda at han har grøftet og dyrket opp myrer til kornåker for å forbedre prestegården.

Kilder(86)