Håndverk og bergverk

Det førindustrielle Trøndelag var som mange andre plasser, preget av selvberging. Det var likevel en økende handel og mange håndverkere fikk et levebrød av produksjonen. Håndverkerne og deres hjemmeproduksjon kom etterhvert til å bli skviset ut når de større fabrikkene kom mot slutten av 1800-tallet. De første bergverkene ble satt i gang i Trøndelag på 1630-tallet. Bergverksdriften var en viktig økonomisk faktor i Trøndelag i den førindustrielle tida. Med industrialiseringa ble produksjonsmetodene bedret og effektiviteten større.

Artikler (9) Vis nyeste Vis alle

Fosdalens Bergverk AS

I 1906 ble det funnet jernmalm i Malm i Nord-Trøndelag, og Fosdalens Bergverk ble etablert. Det var det svenske selskapet Nordiska Grubaktiebolag som hadde stått for malmletingen, og som var eiere av bergverket. Fosdalens Bergverk ble slått konkurs i 1989, men ble drevet videre fram til 1999 som Nye Fosdalen Bergverk.

Bergverk i Trøndelag

I Trøndelag var de viktigste bergverkene kobberverkene Røros (fra 1644), Løkken (fra 1654) og Selbu (fra 1713).

En 'industriøs revolusjon'

Veksten i næringsliv og handel på 1600- og 1700-tallet innebar det som er blitt kalt en "industriøs revolusjon" - det vil si en slags "flittighetsrevolusjon". De norske eksportnæringene fiske, trelast og bergverk var alle godt representert i Trøndelag og la grunnen for et endret arbeidsliv i bygdene.

Bønder og bergverksarbeidere

Bergverkene var avhengige av bruksbøndenes arbeidskraft til kullbrenning, levering av setteved og annen kjøring, men de hadde fremdeles en hovedtilknytning i jordbruket.

De første bergverkene i Trøndelag

I Norge ble det satt i gang gruvedrift allerede i 1500, men av et beskjedent omfang. Den første kjente omtale av bergverksdrift i Trøndelag stammer fra 1516.

Kobber, kis og kapital

Røros kobberverk var lenge Trøndelags største og teknisk mest avanserte bedrift. 1850- årene ble svært gode, men deretter begynte motgangen.

Husflid og håndverk i det førindustrielle Trøndelag

«Huus- og Kunstfliden staaer ikke paa noget høit Trin i Districtet, men synes at gjøre Fremskridt og tilveiebringer det fornødne til Almuens Behov.» Slik oppsummerte amtmannen i Søndre Trondhjems Amt situasjonen i 1855. Han beskrev et førindustrielt Trøndelag der «almuens behov» ble dekket gjennom lokal eller regional produksjon.

Håndtverksfag - og laugenes betydning

Før industrien kom, ble det meste av det som folk brukte, laget av håndverkere. På 1700-tallet eksisterte omlag 40 håndverk i byen, i Bergen var det på samme tid hele 60 forskjellige håndtverksfag. 13 av fagene i byen var organiserte i laug.

Industrialisering - håndverksfag forsvinner

Da industrien kom, ble det en vanskelig tid for mange gamle fag. Håndverkere som hattemakerne og bøkkerne forsvant nesten helt.

Kilder(38)