Identitet og tradisjon

Dette temaet er delt inn i to undertemaer: Identitet, Religion og Tradisjon. Undertema Identitet skal ta for seg ulike faktorer som påvirker vår identitet, dette kan f.eks. være sted, gruppe, nasjonen, musikk, idrett osv. Undertema Religion og Tradisjon behandler religiøse tradisjoner og handlinger som også er viktige i identitetsdanningen. Religion og Tradisjon vil publiseres i løpet av høsten 2008.

Artikler (23) Vis nyeste Vis alle

Nasjonaldagen 17.mai

Norges nasjonaldag er knyttet til 17. mai 1814. Den dagen da Norges riksforsamling vedtok den nye grunnloven og valgte en egen norsk konge. Feiringen av 17. mai startet i 1820-årene, og den har vært og er en viktig brikke i byggingen av en egen norsk identitet.

Overgangsritualer i Den Norske kirken

Et overgangsritual markerer en endret sosial status for et menneske. De viktigste overgangsritualene er, ved fødsel, navngiving (dåp), fra barn til voksen (konfirmasjon), fra ugift til gift (giftermål) og ved dødsfall (begravelse). Disse ritualene finnes i alle kulturer og religioner, og de har stor oppslutning i samfunnet og i familien.

Påske

Påsken er den viktigste av de kristne høytider, den markerer Jesu død og oppstandelse. Ordet påske kommer av den jødiske høytiden pesach, som markerer jødenes flukt fra fangenskapet i Egypt.

Julen

Julen er en av våre største og viktigste høytider. Den feires for å markere at Jesus ble født i en stall i Betlehem for over 2000 år siden. Jul kommer av det gammelnorske ordet jólablot, den nordiske midtvintersfesten som markerte vintersolverv. Men hvordan feiret man jul for 100 år siden?

Sankthansaften

Sankthansaften feires den 23. juni. Navnet kommer av at høytiden som markeres, er knyttet til døperen Johannes fødsel.

90 minutters nasjonalisme

Hva engasjerer vel mer enn en ”viktig” fotballkamp? Man flokkes om sitt eget lag og står i samlet front mot det andre laget!

Bone og fintrønder

Ei viktig skiljeline i landsdelen handlar om tilhøvet mellom by og land. Motsetningane var merkbare også i Trøndelag, sjølv om dei jamt over har vore langt mindre synlege enn til dømes i Bergen.

Det fleirkulturelle Trøndelag

Sett under eitt var Trøndelag også rundt tusenårsskiftet dominert av folk av norsk etnisitet. Likevel fekk biletet fleire sjatteringar gjennom dei siste tiåra av 1900-talet. Landsdelen har mellom anna fått eit merkbart innslag av innvandrarar. Samstundes har ein eldre kultur i landsdelen, den som vekselvis har vorte nemnt som «dei reisande» eller «tater», gått gjennom ei utvikling som vanskeleg kan karakteriserast som anna enn ambivalent.

Det norske og Ultima Thule!

Man kan regne med at det har eksistert forestillinger om Norge som et geografisk område og nordmenn som de som bor der fra slutten av 800-tallet. I denne artikkelen skal vi også se at det er en sterk binding mellom naturen og det å være norsk.

Du trivelege trøndelag

Kva særkjenner livet i Trøndelag i høve til andre stader? Korleis opplever trønderar seg sjølve, og korleis blir trønderar og Trøndelag opplevd av andre?

Eit særeige trøndersk kvardagsliv?

Om ein leitar etter trønderske særdrag, blir hovudinntrykket likevel at kvardagen i Trøndelag i det meste skilde seg lite frå det ein fann andre stader i den rike delen av verda.

Human-Etisk forbund

Human-Etisk Forbund er et alternativt livssynssamfunn. Forbundet har over 70 000 medlemmer (2008), og er det største tros- og livssynssamfunn i Norge utenfor Den norske kirke. Human-Etisk Forbund er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter, men de respekterer andre menneskers livssynsvalg og viser tolleranse for innholdet i deres livssyn.

Høymiddelalderbyen

Til tross for stor ufred i Norge på 1100- og 1200-tallet fortsatte byen ved Nidelvens utløp å vokse. Den kanskje viktigste drivkraften bak denne veksten var Olavslegenden og Helgenkongen.

Identiteten styrka gjennom særskilte samlingsmerke i regionen

Trønderane fekk fleire samlingsmerke og tunge symbol mellom seg rundt 1900 som verka til større regionalt medvit, og som vart viktig for identitetsdanninga. Restaureringa av Nidarosdomen er det som står som det tyngste. Dette minnesmerket frå høgmellomalderen vart høgt prioritert nasjonalt gjennom løyvingane i Stortinget og fekk stor betyding for Trondheim og heile landsdelen.

Islam

Tradisjonelt har kristendommen hatt en dominerende plass i det norske samfunnet. Gjennom en økende innvandring av mennesker med islamsk tro har islam også fått en sterkere stilling i det norske samfunnet.

Kultur og motkultur i Trøndelag

Å skrive om kultur er å innby til mistyding, for ordet blir i ulike samanhengar nytta om alt frå særskilte livsformer til profesjonell kunstproduksjon. Snakkar ein om «ungdomskultur », brukar ein såleis eit anna kulturomgrep enn når ein snakkar om «kulturlivet». I begge tilfelle leier ordet likevel tanken i retning av ulike måtar å gripe, tenke om og tolke tilveret på – og om å finne ulike måtar å uttrykke dette på.

Missale Nidrosiense - middelalderboka i Oppdal kirke

På loftet i Oppdal prestegard, under støvete stabler av gamle misjonsblad, departementale rundskriv og fillete bøker, lå det en skatt: et godt bevart eksemplar av "Missale Nidrosiense" - Norges første trykte bok, fra 1519. Brun og uanselig utenpå, men innvendig et historisk og kirkelig dokument i elitedivisjonen.

Nasjonsbygging og utvandring

Under ordet fritt i Adresseavisen sto i 1991 følgende innlegg: «Endelig ser det ut til at Leiv Eiriksson kan komme til heder og verdighet i Trondheim. Riktignok ca. 1000 år etter at han seilte ut Trondheimsfjorden og fant Amerika. I min Snorre står følgende i avsnitt 86 i saga om Olav Trygveson: «Leiv, son hans Eirik Raude, som fyrst bygde Grønland, var denne sumaren kom in fraa Grønland til Norig. Han for til kong Olav og tok imot kristendomen og var um vetteren hjaa kong Olav.»

Nidaros – Nordens Jerusalem

Nidaros var det viktigste pilegrimsmålet i Skandinavia fra 1030-tallet og gjennom hele middelalderen. Olavskulten var med på å gjøre Nidaros til et tyngdepunkt for kristendommen i det nordlige Europa.

Nidarosdomen

Nidarosdomen er bygd som gravkirke over Olav den hellige.

Pinsen – den ukjente høytiden

Pinsen feires 50 dager etter påske. Under pinsehøytiden markeres det at Den Hellige Ånd viste seg for apostlene. De første kristne menighetene har også sitt utspring i pinsebegivenheten.

Rosenborg - frå bydelsklubb til landsdelssymbol

Trønderidrett, jamvel trøndersk lagidrett, er langt meir enn Rosenborg ballklubb. Likevel kan det vere gode grunnar til å gå nærare inn på historia om Rosenborg. Ho fortel ikkje berre om utviklinga innan idretten, men ho kan også brukast som eit prisme for å forstå meir grunnleggande endringsdrag i kultur så vel som i økonomi – både innan regionen og meir allment.

Sørsamisk synleggjering

I Oscar Sunds kapittel om Nordland i Norge vårt land frå 1950 kunne ein lese om «finner, lapper eller samer, som det er blitt en høflighetsskikk å kalle dem,» at dei no « … blir … nærmest betraktet som en døende rase, underlegen og barnslig …».

Kilder(155)