Individets rettigheter

Temaet skal belyse enkeltindividets plass i rettssamfunnet, og dets rettigheter og plikter. Artiklene og kildene viser hvordan enkeltmennesker og grupper har blitt forfulgt av samfunnet og myndighetene på grunn av sin levemåte, tro eller sitt virke.

Artikler (24) Vis nyeste Vis alle

Hva er menneskerettigheter?

Kort kan menneskerettigheter forklares som den grunnleggende retten vi trenger for å leve i verdighet som mennesker. De er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred, og regulerer forholdet mellom staten og individet.

Romanifolket og taterne i Norge

Taterne eller de reisende, er en gren av romanifolket i Norge og Sverige. Både myndighetene og samfunnet har behandlet taterne svært dårlig, deres livsform er ikke blitt akseptert og de har blitt møtt med skepsis og tvang.

Sørsamisk kultur - hvor går den?

Fornorskingspolitikken har særlig rammet sørsamene hardt, bl.a. på grunn av spredt bosetning. I dag gjøres et tappert forsøk på å bevare det sørsamiske språket, slik at det igjen kan bli en del av folks hverdag.

Hva er likestilling?

Likestilling handler om rettferdighet mellom kjønnene. I praksis betyr likestilling å bryte ned den kjønnsbaserte maktordningen, den kjønnsbaserte arbeidsdelingen og de tradisjonelle kjønnsrollene.

Arrangerte ekteskap og tvangsekteskap

Tvangsekteskap er klart ulovlig ifølge norsk lov. Det fratar enkeltindividet sin rett til selv å bestemme over sitt liv. Arrangerte ekteskap er en ekteskapsinngåelse som er kjent i mange samfunn og kulturer og det må ikke likestilles med tvangsekteskap, selv om mange vil mene at de to formene for ekteskapsinngåelsene glir over i hverandre.

Hverdagsrasisme

Hvorfor er vi så skeptiske til mennesker som ikke kommer fra Norge eller et annet vestlig land? Hva er egentlig hverdagsrasisme? Og hvorfor har enkelte innvandrere vanskeligheter med å integreres i arbeidslivet?

Cissi Klein, 13 år.

Cissi Klein var ei livsglad jente fra Trondheim, hun ble drept i Auschwitz. Les hennes historie.

FNs menneskerettighetsdag 10.desember

I 2008 er det 60 år siden FNs verdenserklæring om menneskerettighetene ble underskrevet den 10. desember 1948. FN har markert dagen siden 1950. Med markeringen ønsker FN å sette fokus på menneskers ulike rettigheter og brudd på disse.

Internasjonal ungdomsdag, 12. august

Den 12. august er FNs internasjonale ungdomsdag, en dag som markeres over hele verden. Dagen ble markert første gang i 2000.

Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten

Siden andre verdenskrig har millioner av mennesker blitt drept som en følge av konflikter.

Piken på apoteket

Mindasaken er en av de mest omtalt overgrepssaker i Trondheims historie. Minda ble funnet bevisstløs på gaten utenfor Svaneapoteket, halvveis avkledd og antakeligvis voldtatt. På grunn av omtalen saken fikk, ble Minda offentlig kjent som "Piken på apoteket".

8. mars, den internasjonale kvinnedagen

8. mars er den internasjonale kvinnedagen. I forbindelse med at det ble kjempet for at kvinner skulle få stemmerett i USA, ble 8. mars for første gang markert som en nasjonal kvinnedag i New York i 1908. To år senere ble dagen vedtatt som en internasjonal kvinnedag på den andre internasjonale sosialdemokratiske kvinnekongressen i København i 1910.

Amnesty International

Amnesty International en verdensomspennende menneskerettighetsorganisasjon. Organisasjonen er med årene blitt en tung internasjonal aktør i menneskerettighetsspørsmål, med bl.a. rådgivende status i FN og Europarådet.

Hvorfor ble noen stemplet som uærlige?

I 1879 søker K. Dahl om nattmannsstillingen i Trondheim. Men han ber samtidig om hjelp til å skaffe husrom, siden nattmannen hadde et arbeide som medførte utestenging fra samfunnet. Uærlighetsbegrepet var rotfast i befolkningen, og det var forbundet med skam bare å snakke med nattmannen.

Kvinnesak – kjønnskamp i motvind

Den organiserte likestillingskampen har vært aktiv helt siden 1800-tallet, og med allmen stemmerett for kvinner fra 1913 var et viktig mål nådd. Utover 1970-tallet dukket flere kvinneorganisasjoner opp, disse arbeidet for å bedre hverdagen for kvinner i arbeidsliv og privatliv.

Løsgjengerloven – loven mot de utstøtte

Lov om Løsgjengeri, Betleri og Drukkenskap av 31. mai 1900, var på mange måter en klasselov. Såkalte løsgjengere kunne bli sittende nesten en mannsalder i fengsel fordi de ikke hadde fast bopel og dessuten slet med alkoholproblemer. Først i 1970 opphørte denne tvangsarbeidsordningen.

Rasepolitikk og eutanasiprogrammet

Eutanasiprogrammet var en kampanje som førte til massedrap på om lag 200 000 funksjonshemmede i Tyskland årene 1939-1945. Hundrevis av leger, nevrologer, psykiatere og sykepleiere sluttet seg til programmet.

Rettferdighet for alle?

Både i psykiatrien og i kriminalomsorgen i Norge brukes tvang som et virkemiddel, dette er i strid med menneskerettighetene. I artikkel 5 står det: Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

SS og konsentrasjonsleirene

”Det er ikke min oppgave å øve rettferdighet, men å tilintetgjøre og utrydde.” (SS-leder Heinrich Himmler, 4. mars 1933). SS ble opprinnelig stiftet i 1925 som privat livgarde for Adolf Hitler.

Seksuelle overgrep mot barn og unge

Seksuelle overgrep mot barn og unge er en svært alvorlig forbrytelse. Forskning viser at de unge i for stor grad ofte legger ansvaret for overgrepet på egne skuldre. Med et økende antall chattesider på internett ser vi også nye arenaer for overgripere.

Sterilisering av taterjenter

Hvordan kunne man fram til slutten på 1960-tallet tvangssterilisere friske jenter med myndighetenes samtykke? Jentene var tatere og tilhørte en gruppe som myndighetene ikke klarte å integrere i samfunnet. I det følgende skal vi fortelle historien til noen av disse jentene.

Steriliseringsloven av 1934

Steriliseringsloven ble vedtatt i juni 1934, etter press fra flere ulike grupper. Loven hadde to hovedmål, den skulle gi ”vanlige” mennesker en ny mulighet til å regulere sin egen seksualitet. Men den åpnet også for en økt kontroll av ”mindreverdige” menneskers mulighet til forplantning.

Tvangssterilisering

I mellomkrigstiden ble det utarbeidet en sosialpolitikk som skulle kontrollere reproduksjonen blant såkalte ”laverestående individer”. Dette mente man var tatere, sigøynere, prostituerte, seksualforbrytere, psykisk utviklingshemmede, sinnssyke og moralsk laverestående mennesker, slik som enslige mødre.

Vergerådsloven

Vergerådsloven var Norsk Misjon blant hjemløse sitt viktigste verktøy i kampen for å fjerne taterbarnas kultur og integrere dem i det norske samfunnet. Ifølge loven kunne barn under 18 år overlates til en annen familie eller institusjon, om barnet hadde gjordt noe galt, hvis forholdene i hjemmet var kritikkverdige, eller om barnet viste en vanskelig atferd som hverken hjemmet eller skole klarte å hanskes med.

Kilder(9)