Industrialisering

Industrialisering vil ta for seg utviklinga av industrien i Trøndelag fra midten av 1800-tallet og framover. Viktige stikkord her er bergverk, foredling av råvarer, produksjonsbyen Trondheim, nedgangen for håndverkene og arbeidernes forhold. Selv om Trøndelagsfylkene ikke fikk like stor industri som Oslo-området, var det viktige bedrifter også her som fikk stor innflytelse.

Artikler (38) Vis nyeste Vis alle

De første bergverkene i Trøndelag

I Norge ble det satt i gang gruvedrift allerede i 1500, men av et beskjedent omfang. Den første kjente omtale av bergverksdrift i Trøndelag stammer fra 1516.

Den industrielle revolusjon

Den industrielle revolusjonen er navnet på de store endringene som begynte i England fra midten av 1700-tallet med overgangen fra håndverk til fabrikkproduksjon. Den første industrien var knyttet til tekstilproduksjon, og England ble i løpet av forholdsvis kort tid omdannet fra å være et land med hovedsaklig jordbruk som næring, til et land som var sterkt preget av den voksende industrien.

Streik

Streik ble vanlig i Norge med industrialiseringa fra midten av 1800-tallet. Streik er nedleggelse av arbeidet fra arbeidstakerne sin side, og er i dag et lovlig virkemiddel i arbeidslivet. Hensikten er å tvinge fram en løsning av en tvist mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver, som arbeiderne kan være fornøyde med.

Bønder og bergverksarbeidere

Bergverkene var avhengige av bruksbøndenes arbeidskraft til kullbrenning, levering av setteved og annen kjøring, men de hadde fremdeles en hovedtilknytning i jordbruket.

Ei urolig tid

Trøndelag som landsdel gjennomgjekk, som andre delar av landet, ei modernisering frå midten av 1800-åra. Denne perioden, det seine 1800-talet og tidlige 1900-talet, kan med god grunn karakteriserast som ei urolig tid, slik karakteristikken også var frå mange i samtida.

Industrialisering som et vindu mot verden

I tillegg til nasjonsbygging og utvandring som et vindu mot verden viser industrioppbygginga i Trondheim på 1800-tallet at Trondheim tar i bruk den gamle vegen mot vest for å skaffe seg ekspertise til industrialisering.

Produksjonsbyen Trondheim

Fra midten av 1800-tallet ble byen dratt inn i den moderne verden. En verden med dampskip, jernbane, telegraf, industri og omfattende kjøp og salg av varer og tjenester. Næringslivet i byen forandret seg også. En ny type kjøpmenn overtok mer og mer. Mange av dem var innflyttere fra distriktene og de holdt til i Strandgaten (Olav Tryggvasonsgate).

En 'industriøs revolusjon'

Veksten i næringsliv og handel på 1600- og 1700-tallet innebar det som er blitt kalt en "industriøs revolusjon" - det vil si en slags "flittighetsrevolusjon". De norske eksportnæringene fiske, trelast og bergverk var alle godt representert i Trøndelag og la grunnen for et endret arbeidsliv i bygdene.

Husflid og håndverk i det førindustrielle Trøndelag

«Huus- og Kunstfliden staaer ikke paa noget høit Trin i Districtet, men synes at gjøre Fremskridt og tilveiebringer det fornødne til Almuens Behov.» Slik oppsummerte amtmannen i Søndre Trondhjems Amt situasjonen i 1855. Han beskrev et førindustrielt Trøndelag der «almuens behov» ble dekket gjennom lokal eller regional produksjon.

Industrialisering - håndverksfag forsvinner

Da industrien kom, ble det en vanskelig tid for mange gamle fag. Håndverkere som hattemakerne og bøkkerne forsvant nesten helt.

Kvinnearbeid

Med industrialismen kom kvinnene inn i arbeidslivet i mye større grad enn før. Den typiske arbeiderkvinnen var ufaglært og utgjorde dermed enn billigere arbeidskraft enn mennene. I industrialderens begynnelse var det stort sett ugifte kvinner som var i arbeidslivet. Da de giftet seg, ble de hjemmeværende husmødre.

Trøndelag - ein del av verda

Dei store strukturendringane i næringslivet innebar integrasjon i ein større samanheng enn berre det regionale og nasjonale. Arbeidsdelinga skjedde stadig meir på det internasjonale planet.

Barnearbeid

Barnearbeid er noe som har eksistert til alle tider. Oftest er barnearbeid mest utbredt der fattigdommen er størst. Barna arbeider for å bidra til familiens velferd. I dag er barnearbeid forbudt ved lov i Norge, men da industrien kom til Norge, var det vanlig at barn var ansatt på fabrikkene.

Christian Thams

Christian Thams ble født i Trondheim i 1867 og er kjent for ettertida som en stor industrigründer. I 1904 stiftet han Orkla Grube-Aktiebolag på Løkken verk, og i 1908 fikk han bygget Norges første elektriske jernbane, Thamshavnbanen. Thams var også en kjent arkitekt i sin samtid og Norges første ferdighusfabrikk sto på Strandheim på Orkanger.

Småkårsfolk

I Trondheim blomstret industri og næringsliv på andre halvdel av 1800-tallet. Folk strømmet til byen. De fleste tilhørte «den ringere stand» eller arbeiderklassen som vi også kaller denne gruppen.

Fabrikken ved Nidelven

Stedet der fabrikken ble bygd, hadde lange håndverkstradisjoner. Under Napoleonskrigene skal det ha vært fire små skipsverft ovenfor bybrua, men i 1818 fantes bare ett: Øvre Trondhjems skibsverft.

Fagopposisjonen, arbeiderrørsla og bondepartiet

I 1911 byrjar jernbaneombygginga, og anleggsarbeidarane kom til å gi arbeidarrørsla der i distriktet viktige impulsar. Kvaal jernbanearbeiderforening vart stifta i 1912 som den første fagforeininga i desse bygdene, og ho sto tilslutta fagopposisjonen heilt frå starten i 1913.

Orkla - fra lokal gruvedrift til storselskap

Storselskapet Orkla har sitt utgangspunkt helt tilbake til 1654 da gruvedriften ved Løkken verk startet. Etter både oppgangstider og nedgangstider, ble Løkken gruve kjøpt av Örkedalens Mining Company i 1896. Dette selskapet ble startet i 1867 av Marentius Thams og Christian Salvesen og var forløperen for Orkla Grube-Aktiebolag som ble stiftet i 1904.

Trondhjems Mekaniske Verksted

Trondhjems Mekaniske Verksted, TMV, ble etablert som en sammenslåing av Trolla Brug og Fabrikken ved Nidelven, i 1871, men historien strekker seg tilbake til 1843 da Fabrikken ved Nidelven ble grunnlagt. Det ble drevet virksomhet ved TMV fram til 1986, da verkstedet var eid av Aker Engineering. I dag er det butikksenter, utesteder og leiligheter på den gamle Dokktomta hvor det ble bygget båter i nesten 100 år.

Industri og bergverk får problemer

Trøndelags dominerende sentralsted, Trondheim by, med sin import- og eksporthandel og industriproduksjon var den store motor i landsdelens økonomiske system. I tillegg fantes det et nettverk av «hjelpemotorer» i form av småbyene og tettstedene som ved siden av handel med sitt nære omland, var dominert av et ensidig bedriftsliv basert på gruve- og metallutvinning som for eksempel på Røros, i Meråker, i Orkdalen eller sagbruksindustri som i Namsos.

Skipsbygging i Trondheim - et tilbakeblikk

Historien om skipsbyggingen i Trondheim er en historie om vekst og fall gjennom 140 år fra Fabrikken ved Nidelven ble grunnlagt i 1843 til TMV ble nedlagt i 1983. Den første halvdelen av perioden er veksttida.

Sykeforsikringsloven av 1909 - bakgrunn

I 1909 ble loven om sykeforsikring vedtatt av Stortinget. Med denne loven kom det noe helt nytt - nemlig forsikringsprinsippet. Etter en lang kamp mellom de forskjellige partiene på Stortinget var det de borgerliges synspunkt som vant fram; selvhjelpsprinsippet. Dette prinsippet hadde både økonomiske og moralske begrunnelser; fattigbyrdene ville bli mindre, og man mente at når folk forsikret seg selv ga det en selvaktelse og en riktig oppfatning av at man fikk gjenytelser man hadde fortjent om man skulle bli syk.

Foredling på boks og i flaske

En av Norges største pionerer innen fiskeforedling kom merkelig nok fra Røros. Peter Møller gikk senere i apotekerlære i Trondheim og Kristiansund og merket seg nok den vonde lukten og smaken av datidens tran. På 1850-tallet utviklet han sin banebrytende og nesten smakfrie medisintran som raskt ble en vinner på eksportmarkedene.

Trondhjems Mekaniske Verksted og TMV-tomta

I 1880-åra var det mye diskusjon blant TMVs aksjeeierne om hva bedriften skulle produsere. Skulle man holde på den gamle allsidigheten, eller burde bedriften spesialisere seg på en bestemt produksjon?

Klem, Hansen & Co. - en suksessrik eksportbedrift

Hvis du går langs Erling Skakkes gate på Kalvskinnet i retning Ila vil du passere Vitenskapsmuseet - en stor gul murbygning. På samme siden av gata, men i neste kvartal lå det en garverifabrikk tidligere. Fra den beskjedne begynnelsen i 1852 tok det ikke lang tid før Klem, Hansen & Co. ble en stor bedrift.

Norske Skog

Norske Skog har vært mye framme i nyhetene vinteren og våren 2008 på grunn av dårlige tall og snakk om nedleggelser. Norske Skog er et av de største konsernene i Norge og har mange ansatte. Visse du at Norske Skog startet i Nord-Trøndelag? Konsernet har utgangspunkt i Nordenfjelske Treforedling A/S, etablert i 1962, som startet papirproduksjon i Skogn i 1966. I 1972 skiftet selskapet navn til Norske Skogindustrier A/S. Her skal vi se litt på historien til Norske Skog.

En agrar region

I løpet av 1900-tallet gjennomlevde det norske samfunn en dyptgående endringsprosess. Den foregikk i to faser, først i form av en overgang fra å være et gjennomgående landbruksland med en befolkning som hovedsakelig ernærte seg av jordbruk, skogbruk, fiske og fangst til et industrisamfunn, preget av «industrialisme» i sosial forstand, men mer spesifikt ved at flertallet av de sysselsatte levde av industri, handverk og anleggsvirksomhet.

Fra depresjon til ekspansjon

Mens der jevnlig har været Meddelelser om Fabrikkers Grundlæggelse fra Kristiania, Bergen og Stavanger, har vi her til Dato spillet Tilskuerens Rolle … Man spør uvilkaarlig: Har Trondhjem ingen Kapital længer eller hvor bliver det af vore Kapitalister?

Fortsatt en agrar region

Dersom vi kaster et blikk på fordelinga av yrkesbefolkningen omkring 1960 var Trøndelag ved siden av Nord-Norge fortsatt den landsdel som i minst grad var industrialisert. Fortsatt var ca. 35 prosent av yrkesbefolkningen knyttet til primærnæringene mot bare 20 prosent på landbasis.

Farvel til industrien?

Det var mange tradisjonsrike bedrifter som fekk problem i Trøndelag frå midt på 1970-talet og utetter. Å tale om ei total avindustrialisering blir likevel feil. Grunnmønsteret er ikkje berre nasjonalt, men internasjonalt. Snunaden kom først i Trondheim, og det var også der nedgangen var relativt sterkast.

Bergverk i Trøndelag

I Trøndelag var de viktigste bergverkene kobberverkene Røros (fra 1644), Løkken (fra 1654) og Selbu (fra 1713).

Energikilder

Den sterke industrialiseringen i Vest-Europa på 1800-tallet handlet ikke bare om teknikk og maskiner. Det handlet også om et gryende moderne forbrukerhushold og om nye forbruksmønster.

Fosdalens Bergverk AS

I 1906 ble det funnet jernmalm i Malm i Nord-Trøndelag, og Fosdalens Bergverk ble etablert. Det var det svenske selskapet Nordiska Grubaktiebolag som hadde stått for malmletingen, og som var eiere av bergverket. Fosdalens Bergverk ble slått konkurs i 1989, men ble drevet videre fram til 1999 som Nye Fosdalen Bergverk.

Håndtverksfag - og laugenes betydning

Før industrien kom, ble det meste av det som folk brukte, laget av håndverkere. På 1700-tallet eksisterte omlag 40 håndverk i byen, i Bergen var det på samme tid hele 60 forskjellige håndtverksfag. 13 av fagene i byen var organiserte i laug.

Industristader og bedrifter

I høve til landsgjennomsnitten var Trøndelag lite industrialisert dei første par etterkrigstiåra. Sett under eitt, hadde trøndelagsfylka 9,4 prosent av folket i landet i 1950, men berre 6,4 prosent av industrisysselsettinga. Særleg framstod Nord-Trøndelag som underindustrialisert, og fylket vart lenge hengande etter i høve til andre delar av landet.

Kobber, kis og kapital

Røros kobberverk var lenge Trøndelags største og teknisk mest avanserte bedrift. 1850- årene ble svært gode, men deretter begynte motgangen.

Småindustrien i Åsen

Helt siden erkebiskop Aslaks Bolts tid har det vært mølledrift i Hoplavassdraget i Åsen. På 1600-tallet kom sagbrukene i gang. I tillegg hadde området rike håndverkstradisjoner. På slutten av 1800-tallet var tre møller og et frørenseri i virksomhet.

Sykeforsikringen 1914 - mødreforsikring

I 1914 ble loven om sykeforsikring revidert, og det ble da innført full mødreforsikring. I det ligger at kvinnelige medlemmer av sykeforsikringen fikk rett til barselpenger og fri jordmorhjelp.

Kilder(159)