Jordbruket før 1850

Dette undertemaet ser på situasjonen i det trønderske jordbruket før det store hamskiftet. Et av spørsmålene vi vil ta for oss her er hvorvidt perioden før 1850 var preget av stillstand, eller om det også før hamskiftet var endringer i jordbruket.

Artikler (4) Vis nyeste Vis alle

Fisket var livsgrunnlaget ved kysten

Om fjellbeitet var en livsnødvendig ressurs i fjellbygdene, var det havet som var kystbøndenens ”utmark”. Da presten i Stadsbygd i 1743 skulle svare på sentralmyndighetenes spørsmål om prestegjeldet, klaget han over bøndenes mangelfulle jordbruk. Fisket var årsaken.

Fra sjølforsyning til salgsjordbruk?

Endringene i bondesamfunnet etter 1850 har ofte vært framstilt som en overgang fra sjølforsyning til salgsjordbruk. Men var dette samfunnet så ensidig som vi har lært, eller var det andre trekk ved produksjonen før 1850 også? Vi skal her se litt på hva situasjonen var i perioden før hamskiftet.

Skogsarbeid blir viktigere som inntektskilde

For alle bønder var tilgangen på skog viktig. Tømmer var nødvendig til husbygging og til gjerder, til brensel og til båtbygging. Lauv, kvister og ris ble høstet som fôr til buskapen.

Nye metoder i jordbruket presenteres

Mot slutten av 1700-tallet ble det større interesse for forbedringer i jordbruket. For å få bedre avlinger begynte man i større grad å grøfte åkrene. Allerede i 1743 forteller presten i Stadsbygda at han har grøftet og dyrket opp myrer til kornåker for å forbedre prestegården.

Kilder(6)