Kongemakt og lokalstyre før 1800

Kongen og hans rådgivere satt med det meste av makten frem til begynnelsen på 1800-tallet. Men til tross for dette ser vi at man hadde en viss grad av selvbestemmelse på enkelte områder. Fattigstellet ble organisert lokalt og bygdetingene involverte enkelte innbyggere i tviste- og rettsspørsmål osv.

Artikler (13) Vis nyeste Vis alle

Magnus Lagabøtes landslov - Christian IV Norske Lov

Kong Magnus Lagabøte som regjerte fra 1266 – 1280 er mest kjent for den innsatsen han gjorde for å utvikle lovverket. Landsloven som bærer hans navn samordnet lovene for de fire lagtingene og la lovgivningen under kongen.

Ting og tingsteder i trønderske bygder

Trøndelag var i middelalderen delt inn i to enheter, Ut- og Inn-Trøndelag, som igjen var inndelt i fire fylker hver. Det var nettopp disse småfylkene som i middelalderen skulle bli så sentrale som territorielle og administrative inndelinger. Fylkene kom til å tjene som nyttige redskap både for kirke, kongemakt og rettsvesen.

Med lov skal landet vårt byggjast og ikkje med ulov øydast

De eldste norske lovene vi kjenner er de såkalte landskapslovene. Frostatingsloven var den loven som i middelalderen gjaldt for Trøndelagsområdet og flere tilgrensende landskap, Gulatingsloven gjaldt for Vestlandet, Borgartingsloven hadde gyldighet for kystdistriktene fra landets østgrense til det nåværende Risør, mens Eidsivatingsloven gjaldt for områdene rundt Mjøsa.

Om gode seder på Frostatinget

Frostatingsloven gir i den såkalte tingfarebolken nokså detaljerte forskrifter for hvordan tingsamlingene skulle gå for seg. Det var for eksempel ikke lov til å ha med seg øl til tinget. Hvis noen likevel tok med seg slike drikkevarer, skulle dette beslaglegges «og tingmennene ha det».

Hvor var tingstedet på Frosta?

Når man kommer til Frosta i dag, er Tinghaugen på Logtun et svært synlig element i kulturlandskapet. På toppen av haugen finner vi en minnestein, og i sirkel rundt står de såkalte fylkessteinene. På disse står navnet på de fylkene som sendte representanter til Frostatinget, og antallet nemndemenn fra hvert fylke.

Kirken og samfunnet

Religionen påvirket ikke bare straffelov og moralsyn, men hele samfunnet. Kirken påvirket og kontrollerte de fleste forhold, og prestene var de nærmeste til å ha oppsyn med befolkningen.

Retts- og styringsorganer i høymiddelalderen

I høymiddelalderen hadde kongen flere embetsmenn i Trøndelag.

Sorenskriveren kommer

I 1591 fastsatte Kristian 4. at det skulle tilsettes en svoren (en som hadde avlagt ed) skriver i hvert sogn hvor det ble holdt tingstevne. Den svorne skriveren skulle være lagrettens rådgiver og fungere som bygdetingets sekretær. Han hadde fra først av ingen domsmyndighet.

Bygdetinget på 1600-1700-tallet

Det viktigste møtestedet mellom folk og øvrighet var bygdetinget. Hvert fogderi var delt inn i flere tinglag – antallet varierte fra tre tinglag i Namdal fogderi til åtte i både Strinda og Fosen. I hvert tinglag ble det holdt tingsamling tre ganger i året etter reglene fra Kristian 5.s norske lov i 1687, seinere to ganger i året..

Deltakere fra bygdesamfunnet

Ved åstedssaker var det nødvendig at bondesamfunnets egne representanter deltok, som lokalt sakkyndige og som vitner.

Nye selvstyreorganer på 1700-tallet

Fattigvesenet var i hovedsak organisert av befolkningen selv. På landet var legdsystemet viktigst for å ta seg av fattige, gamle og syke som ikke kunne ta vare på seg selv, mens Trondheim var utstyrt med Hospitalet fra gammelt av, og flere stiftelser fra 1600- og 1700-tallet.

Slekta - har den noen makt?

Embetsmennene var ofte knyttet sammen i et slektsnettverk, i tillegg til det nettverk som ga seg ut fra deres stillinger, bakgrunn og sosiale status. Men også på det lokale nivå hadde slekta betydning. Slektene hadde ingen formell rolle, men vi finner likevel at makt hoper seg opp i visse slekter.

Å styre samfunnet: en egen mannlig profesjon

Utover på 1700-tallet ble kravene til utdanning sterkere for embetsmennene. Juristene kom inn som ledere av magistraten og som sorenskrivere, der de overtok den rollen lagrettemennene hadde hatt.

Kilder(10)