Levekår i byen

Her vil vi se på de sosiale forskjellene i byen og hva slags levekår de forskjellige gruppene levde i. Temaet vil stort sett handle om 1800- og 1900-tallet, men vi har også tatt med artikler som tar for seg 1600- og 1700-tallet.

Artikler (12) Vis nyeste Vis alle

Storkjøpmennene

På 1600-tallet gikk Trondheim inn i en sterk økonomisk oppgang. Det byen denne tida først og fremst levde av, var handel. Slik var det også på 1700-tallet. De viktigeste varene det ble handlet med, var tømmer og trelast, sild og tørrfisk samt kobber-malm fra gruvene i landsdelen.

Hans Nissen-gården, en kjøpmannsgård rundt år 1800

Den 5. august 1727 ble det født en liten gutt i Trondheim. Han ble døpt Hans etter sin danske bestefar. Moren til Hans, Johanne Christine Lind, tilhørte en fin handels- og håndverkerfamilie i Trondheim, men guttens far hadde nettopp flyttet til byen. Sammen med broren sin hadde han reist fra Fredericia i Danmark, langt nordover til en fremmed by for å bli kjøpmann.

Barnearbeid

Barnearbeid er noe som har eksistert til alle tider. Oftest er barnearbeid mest utbredt der fattigdommen er størst. Barna arbeider for å bidra til familiens velferd. I dag er barnearbeid forbudt ved lov i Norge, men da industrien kom til Norge, var det vanlig at barn var ansatt på fabrikkene.

Småkårsfolk

I Trondheim blomstret industri og næringsliv på andre halvdel av 1800-tallet. Folk strømmet til byen. De fleste tilhørte «den ringere stand» eller arbeiderklassen som vi også kaller denne gruppen.

Barn som ressurs

Folk fikk mange barn i det gamle samfunnet, og fødselshyppigheten holdt seg høy fram til slutten av 1800-tallet. Den barnebegrensning som foregikk, var i hovedsak et resultat av at folk giftet seg seint, og dermed ikke utnyttet hele det mulige aldersspenn for barneproduksjon.

De fattige

Både i byene og på landet var det folk som hadde store problemer med å klare seg selv. Årsakene til det kunne være fysiske og psykiske handikap, alderdomssvakhet eller arbeidsløshet. Verst var det hvis man ikke hadde nær familie som kunne tre støttende til.

To familier - ett hus

For lenge siden lå det et toetasjes trehus i Erling Skakkesgate 13. Til huset hørte det en gårdsplass og et tilbygg hvor det var spiskammer, rullebod for tøy, vedskjul, avtrede og staller for sauer og kyr.

Bostandard i endring. Lademoen - et fattigstrøk utenfor byen

Rundt århundreskiftet var Trondheim en meget trangbodd by. Svært mange familier måtte nøye seg med ett rom og kjøkken. Noen delte kjøkken med nabofamilien. Det var heller ikke uvanlig med flere familier på ett rom, og søskenflokkene var jevnt over mye større enn nå.

Bolignød og trangboddhet i mellomkrigstida

I heftet «Barndom i Trondheim 1920-1940» har Berit Gullikstad samlet mange kilder om hvordan det var å vokse opp i mellomkrigstida. Der fins både intervjuer og mye statistisk materiale som kan brukes til å fylle ut stoffet her.

Byfolk

I overgangen til 1800-tallet var det fremdeles bare Trondheim som hadde status som by i Trøndelag. Ennå i 1801 var det under ni prosent av befolkningen i Trøndelag som bodde her. Men de som bodde i denne byen hadde en spesiell status: De hadde særegne rettigheter når det gjaldt å drive handel og håndverk.

De milde stiftelser

Når folketallet økte i en by i vekst, opplevde man også at fattigdomsproblemet økte. Eldre mennesker, syke, foreldreløse, enker, husville og lignende kunne havne i bunnløs fattigdom, og måtte skaffe seg livsopphold ved hjelp av tigging.

Etterkrigstida - flere og større boliger; drabantbyer og rehabilitering

Den første tida etter krigen var bolignøden fremdeles stor. Rundt 1950 var så mye som hver fierde husstand i byen uten eget, selvstendig husvære. Det betyr at de enten delte bolig med andre husstander, eller i det minste delte kjøkken og bad. Mange av de andre bodde også trangt - toromsboligen var den mest vanlige boligtypen.

Kilder(56)