Levekår på kysten

Levekårene på kysten var til dels annerledes enn i innlandet. Ikke minst hadde dette noe med forholdene for fiskerne å gjøre. Mange mistet livet på havet, og det var stridt for de som ble igjen. For kvinnene var det også annerledes da de måtte være igjen å både drive gården og passe barna når mennene var ute på fiske. Dette temaet vil stort sett ta for seg de historiske aspektene ved kystens levekår.

Artikler (4) Vis nyeste Vis alle

Fisket var livsgrunnlaget ved kysten

Om fjellbeitet var en livsnødvendig ressurs i fjellbygdene, var det havet som var kystbøndenens ”utmark”. Da presten i Stadsbygd i 1743 skulle svare på sentralmyndighetenes spørsmål om prestegjeldet, klaget han over bøndenes mangelfulle jordbruk. Fisket var årsaken.

Kystfolk forteller

En av de viktigste kildene vi kan ha er minnemateriale som er samla inn, hvor folk sjøl forteller om hvordan de har opplevd samtida si. På 1970-tallet ble det samla inn ei sosialhistorisk minnesamling for Trøndelag ved Historisk institutt på Universitetet i Trondheim. Vi skal her ta for oss noen få av disse minnene for å vise hvordan levekåra på kysten kunne være.

Kystkvinner

Det miljøet vi bor i og jobber i, former oss, det har det alltid gjort. Før i tida var det store forskjeller på kvinner og menn i samfunnet, så også på kysten. Livet på kysten har alltid vært hardt, og ressursene, landskapet og værforhold har preget de kvinnene som har bodd der.

Titranulykken, kommunikasjon og massemedia

Norges første telegraflinje gikk mellom Kristiania og Drammen. Stortinget vedtok å opprette statlig telegraf i 1854, og den ble åpnet 1. januar året etter. Det var forøvrig samme dag som frimerket ble tatt i bruk her til lands for første gang.

Kilder(40)