Migrasjon

Her tar vi for oss migrasjon (flytting), immigrasjon (innvandring) og emigrasjon (utvandring) gjennom flere hundre år. Vi ser på Norge generelt og Trøndelag spesielt.

Artikler (13) Vis nyeste Vis alle

På flyttefot

Mykje folk var på flyttefot på 1800-talet. Nokre flytta berre lokalt, andre flytta innanfor regionen, og atter andre drog langt av lei. Ikkje alle flytta permanent, men var berre på sesongvise arbeidsvandringar eller dreiv langtidspendling.

Utvandringen til Amerika

I perioden 1836-1915 utvandret over 750 000 nordmenn til Amerika. Norge var det nordiske landet som hadde størst utvandring i forhold til folketallet. Hvorfor valgte så mange nordmenn å utvandre? Her skal vi se på noen årsaker.

Amerikabrev

De som utvandret til Amerika skrev ofte brev hjem om hvordan de hadde det i sitt nye hjemland. Disse brevene er viktige kilder som kan fortelle oss detaljer fra overfarten med båt, hva slag arbeid de fikk seg, hvordan de hadde fått seg jord å dyrke og om familieliv og båndene til gamlelandet.

Flytting i Trøndelag 1900-1920

Når ein kjem fram mot 1900, rekrutterer Trondheim ein enda større del av befolkninga si utafrå, men så var det da også ein by i sterk vekst. Tilhøvet for dei nordtrønderske byane derimot var omtrent som før, og landdistrikta omkring var viktigaste rekrutteringsområde for dei.

Storkjøpmennene

På 1600-tallet gikk Trondheim inn i en sterk økonomisk oppgang. Det byen denne tida først og fremst levde av, var handel. Slik var det også på 1700-tallet. De viktigeste varene det ble handlet med, var tømmer og trelast, sild og tørrfisk samt kobber-malm fra gruvene i landsdelen.

Det fleirkulturelle Trøndelag

Sett under eitt var Trøndelag også rundt tusenårsskiftet dominert av folk av norsk etnisitet. Likevel fekk biletet fleire sjatteringar gjennom dei siste tiåra av 1900-talet. Landsdelen har mellom anna fått eit merkbart innslag av innvandrarar. Samstundes har ein eldre kultur i landsdelen, den som vekselvis har vorte nemnt som «dei reisande» eller «tater», gått gjennom ei utvikling som vanskeleg kan karakteriserast som anna enn ambivalent.

Handelen øker - og reguleres

Thomas Hammond innvandret til Trondheim fra England på 1650-tallet. I 1655/56 var han en av de fremmede kjøpmenn som ble bøtelagt for å ha blitt igjen i byen om vinteren etter at de utenlandske skipene hadd reist, i strid med byprivilegiene.

Hvorfor kom de første innvandrere i 1970-årene?

Det er over tretti år siden de første innvandrerne fra Asia og Afrika kom inn på norsk jord. Dette var starten på den innvandringen vi har sett de siste tiår. Men hvem var disse menneskene? Og hvorfor kom de?

Innvandring på 1970- og 80-tallet

På 1970-tallet økte innvandringen til Norge, og det ble mer og mer vanlig å se folk med en annen hudfarge på gata. De som kom utover på 70-tallet kom fra det vi kalte "den tredje verden" - fattige land i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Kontakt i grenseland

Kontakten i grensetraktene hadde vore stor til alle tider. Det var jemtar i Trøndelag og trønderar i Jemtland, om det var statsgrenser mellom regionene eller ikkje. To tredel av utlendingane i Trøndelag var svenskar, og ein stor del av dei var frå Jemtland og Härjedalen.

Kvifor flytta folk?

Det mest treffande svaret på spørsmålet om kvifor folk flytta, er jakta på levebrød. På flytteattestane var arbeid oppgjeven som grunn i mange tilfelle. Nokre var beint fram nøydd til å søkje seg utkome andre stader. Andre sto friare og var kanskje også drivne av eventyrlyst.

Nasjonsbygging og utvandring

Under ordet fritt i Adresseavisen sto i 1991 følgende innlegg: «Endelig ser det ut til at Leiv Eiriksson kan komme til heder og verdighet i Trondheim. Riktignok ca. 1000 år etter at han seilte ut Trondheimsfjorden og fant Amerika. I min Snorre står følgende i avsnitt 86 i saga om Olav Trygveson: «Leiv, son hans Eirik Raude, som fyrst bygde Grønland, var denne sumaren kom in fraa Grønland til Norig. Han for til kong Olav og tok imot kristendomen og var um vetteren hjaa kong Olav.»

Utvandring i tal og takt

Naturlig befolkningsvekst og innanlands flytting var viktige faktorer, men det mest dramatiske på det demografiske området var trass alt den store utvandringa. I tida 1846-1930 sett under eitt drog over 80 000 menneske til oversjøiske område.

Kilder(59)