Modernisering av jordbruket etter 1945

Perioden med modernisering av jordbruket etter 1945, blir ofte kalt det andre hamskiftet er. Nå blir hestemekaniseringa avløst av traktormekanisering, og vi får et stadig mer spesialisert jordbruk.

Artikler (5) Vis nyeste Vis alle

Det andre hamskiftet

Endringene i bondesamfunnet etter 2. verdenskrig har også blitt kalt for det andre eller nye hamskiftet. I denne perioden får vi en økende mekanisering med traktoren i spissen, og spesialiseringa slår til for fullt.

Garden Frøset i det andre hamskiftet

I 1952 da Arnt Frøseth på Byneset var sju år, kjøpte far hans den første traktoren. Det var ein Ferguson med bensinmotor, traktortypen som framfor nokon vart eit symbol på traktoriseringa av norsk landbruk.

Kvinnenes rolle i jordbruket

Arbeidet i det gamle bondesamfunnet var sterkt kjønnsdelt, og slik fortsatte det også etter hamskiftet og til langt ut på 1900-tallet. Kvinnene hadde ansvar for alt innendørs arbeid - enten det var i våningshuset eller ute i fjøset eller eldhuset.

Gardskona sto sterkt i familiehusholdet

Et stabilt trekk i mellomkrigstidas jordbruk i Trøndelag var bruken og innsatsen av arbeidskraft. Brukene ble drevet som et husholds- eller familiejordbruk der både barn, kvinner og menn deltok i gardsarbeidet.

Fortsatt en agrar region

Dersom vi kaster et blikk på fordelinga av yrkesbefolkningen omkring 1960 var Trøndelag ved siden av Nord-Norge fortsatt den landsdel som i minst grad var industrialisert. Fortsatt var ca. 35 prosent av yrkesbefolkningen knyttet til primærnæringene mot bare 20 prosent på landbasis.

Kilder(27)