Namsos

Namsos som by ble til på Stortinget. Den vokste opp fra noen få hus til å bli en livskraftig by i løpet av noen tiår. Trelasthandel skulle bli bærebjelken i utviklingen av Namsos og omlandet.

Artikler (8) Vis nyeste Vis alle

Byen Namsos oppstår

I 1845 bodde det bare 23 mennesker på Bråholmen, ved utløpet av Namsen. Den 7. juni samme år vedtok Stortinget at det skulle bygges en by der, med navnet Namsos.

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Høgskolen i Nord-Trøndelag har i dag ca. 5000 studenter og 400 ansatte og har studiesteder i Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal. Høgskolen ble opprettet i 1994 som en del av høgskolereformen, og er en sammenslutning av fire tidligere høgskoler: Høgskolen i Levanger, Innherred sykepleierhøgskole, Namdal sykepleierhøgskole og Nord-Trøndelag distriktshøgskole i Steinkjer.

Sykehuset Namsos

Sykehuset Namsos var ferdig bygd i 1848, bare tre år etter at Namsos by var grunnlagt.

Telegraf og telefon

I september 1858 tikket det første telegrammet fra Kristiania inn til Trondheim. Seks år senere ble linjen forlenget til Namsos.

Industri knytta til skogbruk

Der det var skog, låg det også sagbruk. Ei rekke stader var det også større trelastbruk. Namsos hadde fleire, med Van Severen, som det største.

Bil, båt og bane skaper nye tettsteder

Dersom vi sammenligner hvor mange som bodde i spredt bebygde strøk i Trøndelag med gjennomsnittet ellers i landet, finner vi at andelen i Trøndelag var noe høyere. Folketilveksten fant i første rekke sted i Trondheim by og i forstedene til byene og i de eldre og nye tettstedene.

Byer og ladesteder

Landsdelens eneste større bysamfunn, ja noen vil si eneste virkelige by, Trondheim, fungerte først og fremst som sentralsted for et stort omland som levde av landbruk. Trondheim, og i en viss grad også Namsos, var utskipingshavner for råvarer som for eksempel trelast, papirmasse og fisk produsert i omlandet.

Storhetstida for jernbanen og båtrutene

Hesten var fortsatt den viktigste trekkraften i arbeidslivet på bygdene til etter annen verdenskrig.Hesten hadde også fortsatt en sentral innenfor persontransporten, i alle fall på landsbygda og over relativt kortere distanser. Selv om hesten tapte terreng ut over i 1930- åra, forlenget krigen dens posisjon.

Kilder(19)