Opplysning og kunnskap

Den typen folkeopplysning som utviklet seg i Norge på 1800-tallet var basert på ideen om utdanning til alle. At Norge fikk et folkestyre etter 1814 ga opplysningstanken en oppsving. Nå måtte folket få kunnskap og dannelse slik at de kunne være kvalifiserte til å være med i politikken og organisasjonsarbeid. Dette igjen gjorde at skolepolitikken kom på dagsorden. Vi har i de andre temaene tatt for oss skolen, her tar vi for den opplæringa av voksne som ble satt i gang, og hva som lå bak denne utviklingen.

Artikler (6) Vis nyeste Vis alle

Folkeopplysningen i Norge

Folkeopplysning har utgangspunkt i opplysningstida som hadde sin periode i Europa på siste halvdel av 1700-tallet og fram til tidlig på 1800-tallet. I tillegg kan vi si at folkeopplysning også har røtter i romantisk filosofi. Dette til sammen gir oss et begrep som er spesielt for Norden. I Norge har folkeopplysning sterke bånd til demokratiseringsprosessen og nasjonsbyggingen på 1800-tallet.

Seminaristar og skulepolitikk

Dei aller fleste av seminaristane frå Klæbu kom til å arbeide i Trøndelag, og på bygdene der dei kom, fekk lærarane stor prestisje. Dei var av de få som hadde utdanning, og utdanninga hadde dessuten gjort at dei vart samfunnsbevisste.

Ole Vig

Ole Vig var en husmannssønn fra Stjørdal som fikk muligheten til å gå på lærerseminaret i Klæbu, og derfra utviklet seg til å bli en forkjemper for folkeskolen og for folkeopplysning. Vig har satt spor etter seg i ettertida til tross for at han ikke levde lenge. Han døde av tuberkulose i 1857, kun 33 år gammel.

Folkehøgskulen

Utdanning var så mykje meir enn grunnskule, og det omgrepet som dekkjer det vidare feltet, er folkeopplysning. Både i namn og gang kom det til uttrykk kring 1850.Her har vi overgangar til presse- og publiseringsverksemd, organisasjonsliv og politikk. Men vi har også eit skuleslag som høver godt innafor omgrepet "folkeopplysning", nemlig folkehøgskulen.

Voksenopplæring

Ideen om voksenopplæring er sterkt rotfestet i folkeopplysningstanken. Voksenopplæring har opprinnelse i den demokratiske utviklingen i Norge på 1800-tallet, og utviklet seg til å bli et redskap for politiske partier og viktige saker. Selve begrepet voksenopplæring kom ikke i bruk før etter 1945, det var folkeopplysning som ble brukt.

Fra Friundervisninga til Folkeuniversitetet

Friundervisninga hadde sin start som Studentersamfundets Fri Undervisning på 1800-tallet, og hadde god oppslutning. Etter stans under krigen fikk organisasjonen igjen en oppblomstring fra 1948 og utover. På 1960-tallet ble organisasjonen mer profesjonelt orientert og begynte å rette seg mot høyere utdanning. Som en følge av det fikk organisasjonen nytt navn i 1964: Folkeuniversitetet

Kilder(8)